Roar Kristian Olsen minner om at lokale og regionale fiberutbyggere har vært «motoren» i utbyggingen av høyhastighets bredbåndsnett i Norge, og en vesentlig bidragsyter til at hele 86 % av landets husstander i dag har tilgang til bredbånd med minst 100 Mbit/s hastighet (ref. Nkoms siste dekningsundersøkelse). Fibernett er blitt ekstremt viktig, med smartteknologi som vil gjøre helsevesenet og byene bedre for beboerne. Fibernett er også en forutsetning for selvbetjeningssamfunnet. Derfor er det viktig at det legges til rette for at vi kan legge fibernett og at vi kan nå alle, sier Roar Kristian Olsen.
Bakgrunnen for de foreslåtte lovendringene
Leveringsplikt (telefoni) har vært en sentral del av ekompolitikken i mange år. Formålet har vært å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet et minimumstilbud av elektroniske kommunikasjonstjenester. Den viktigste tjenesten har tradisjonelt vært telefontjenesten.
Utviklingen i samfunnet har imidlertid ført til at de fleste nå har behov for å ha tilgang til bredbånd. Dette gjenspeiles i EUs nye ekomregelverk, som ble vedtatt 11. desember 2018 (2019/1972/EU - European Electronic Communications Code (EECC)). Rettsakten pålegger medlemsstatene å sørge for at alle forbrukere skal ha rimelig tilgang til bredbånd med tilstrekkelig hastighet til å kunne bruke et fastsatt minimumsett av tjenester fra årsskiftet 2020/21. I den anledning foreslår departementet å innføre en lovhjemmel som gir mulighet for myndighetene å pålegge leveringsplikt for bredbånd.
Olsen forteller at det i høringssvaret understrekes at rammebetingelsene i bredbåndsmarkedet gir nødvendige insentivene for at energiselskaper fortsatt skal investere i fiberinfrastruktur i sine respektive kommuner.
Av andre forhold som påpekes i høringen for å nå regjeringens mål om at alle landets innbyggere og bedrifter på sikt skal ha tilgang til høyhastighets bredbånd er:
Ny leveringsplikt for bredbånd og den etablerte bredbåndsstøtteordningen må sees i sammenheng.
Ettersom begge disse ordningene innebærer offentlig støtte til bredbåndsutbygging i områder hvor investeringskostnadene er for høye til at utbygging kan forsvares ut fra rene bedriftsøkonomiske prinsipper, mener vi at nytteeffekten av offentlige bredbåndsmidler vil være størst hvis ny leveringsplikt og etablert bredbåndsstøtteordning forvaltes av samme myndighet og sees i et helhetlig perspektiv.
Det bør ikke utpekes en nasjonal tilbyder for leveringsplikten for bredbånd.
Fylkeskommunal forvaltning av ny leveringsplikt for bredbånd er viktig for å sikre at både lokale, regionale og nasjonale bredbåndsaktører kan bidra til å gi alle husstander, bedrifter og offentlige lokasjoner i Norge et fremtidsrettet bredbåndstilbud. Det bør ikke utpekes en nasjonal tilbyder for leveringsplikten for bredbånd. Her påpekes det også at leveringsplikten ikke må utformes og implementeres på en måte som gir Telenor en utilsiktet konkurransefordel i den pågående prosessen med å erstatte kobbernettet med fiber og mobilt bredbånd.
Konkurranse på like vilkår
Telenor har besluttet å avvikle kobbernettet innen 2023. Nkom har slått fast at Telenor har sterk markedsstilling, og vi mener det blir viktig å sikre at Telenor ikke utnytter sin markedsmakt på en konkurranseskadelig måte, når de nå gjennomfører det de selv omtaler som en modernisering av bredbåndsinfrastrukturen sin.
Konkurranse på like vilkår må også bety at lokalt forankrede energiselskaper som bygger fremtidsrettet fiberbredbånd med gigabit-hastigheter må kunne konkurrere om offentlige støttemidler for bredbåndsutbygging i ikke-kommersielle områder.
Distriktsenergiverkene ønsker å bidra til at regjeringens mål om at 90 % av landets husstander skal ha tilgang til 100 Mbit/s i løpet av 2020 nås. Da er det viktig med stabile og forutsigbare rammebetingelser. Ettersom de mest lønnsomme områdene allerede er bygd ut, er det nå svært viktig at det ikke innføres ny regulering i bredbåndsmarkedet, som gjør at investeringsinsentivene svekkes og fiberutbyggingen stopper opp avslutter Roar Kristian Olsen
Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i ekomloven og ekomforskriften om leveringsplikt for bredbånd og entydig identifisering av sluttbrukere finner du her.
