Allerede i dag er det slik at BKK´s nettkunder, som alle andres nettkunder, betaler for tilknytning til transmisjonsnettet. Transmisjonsnettet binder Norge sammen fra nord til syd finansiert gjennom et stort spleiselag av alle landets nettkunder. Beløpet vi alle er med å spleise på er på ca. 8 milliarder. En ikke ubetydelig andel av nettleien, all den stund samlet sum for nettleien i Norge er på ca. 18 milliarder kroner eks Statnetts kostnader for spleiselaget transmisjonsnettet.
Det er også slik at flere selskaper i det siste har blitt endel av BKK, som Tysnes, Sunnfjord og Kvinnherad. I dette ligger det at de eksisterende kundene til BKK må betale mer, dersom nettleien er høyere i de selskapene som er innfusjonert. Tysnes hadde av Norges høyeste nettleier, som de eksisterende kundene til BKK da må spleise på. Så spleiselag er en kjent sak også for BKK´s kunder i dag. Med eventuelle flere oppkjøp vil effekten av spleiselaget forsterke seg. BKK godtar spleiselaget og det å betale for andres høye nettleie, bare selskapene blir innfusjonert i BKK.
Nå har NVE kommet med sitt forslag til utjevning av nettleien og Distriktsenergis umiddelbare svar kan oppsummeres kort gjennom at vi er fornøyd med en tilskuddsordning, dersom den er robust, dvs uavhengig av det årlige statsbudsjettet, beløpet er stort nok og treffer kundene av de selskapene som har av landets høyeste tariffer i dag. Det er det vi ønsker på vegne av kundene til alle de selskapene som har få kunder å dele regningen på, har utfordrende topografi og ikke minst de kundene som på vegne av Norges behov for å møte det grønne skiftet tar regningen for nettopp dette.
BKKs gjennomgående motstand mot enhver form for utjevning av nettleien over år, og som det nettselskapet som har stått fremst i bresjen for ett stort nei, er underlig. Eller antagelig ikke. BKK har et uttalt mål om å komme opp i 500 000 nettkunder. Og de vet at det er kun én måte å oppnå dette på, og det er gjennom fusjoner og oppkjøp. En tilskuddsordning vil etter alt å dømme redusere nettleien hos noen potensielle oppkjøpskandidater og på den måten svekke BKKs mulighet til å nå sitt mål.
Nå kan det se ut til at en tilskuddsordning over statsbudsjettet kan være tilforlatelig også ut i fra hva BKKs pressemeldingen forteller. Men en slik ordning er skjør og har vært prøvd før. I dag gis det ingen midler over denne ordningen. I Distriktsenergi er det ikke et ønske om, at det er forhandlingene om det årlige statsbudsjettet, som skal avgjøre hvorvidt det skal bevilges penger eller ikke til en utjevning.
Basert på at NVE foreslår en tilskuddsordning, ønsker Distriktsenergi, enten et påslag på tariffen eller en omfordeling innenfor dagens samlede inntektsramme for landets nettselskaper. En tarifføkning på 0,5 øre gir mer enn 400 millioner å omfordele. Med en samlet inntektsramme på 18 milliarder eks Statnett, er vel 400 millioner for ingenting å regne. Ett øre gir det dobbelte. Og for sette ting i perspektiv, bare Elavgiften trekker inn vel 11 milliarder av landets abonnenter i året. Er det politisk vilje blir det en tariffutjevning som treffer de riktige kundene, og er omfattende og robust nok. Politisk vilje bør det være etter alle de positive innspillene rundt tema tariffutjevning vi har fra politikere i alle partier.
Nei BKK vil ikke dette, men vi minner om at et flertall av landets nettselskaper ønsker en utjevning og gav uttrykk for dette i ett felles opprop. Disse selskapene har også omsorg for sine kunder.
