None
Foto: Stortinget.    

Distriktsenergi på statsbudsjetthøring i Stortinget

av Knut Lockert
22. oktober 2019
Distriktsenergi var i dag i Stortingets energi- og miljøkomite om statsbudsjettet for 2020. – Vi fokuserte på å målbære våre synspunkter på elavgiften og likere nettleie, og opplever at vi får godt gehør i komiteen, sier daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Her kan du lese om sakene som ble presentert for Energi- og miljøkomiteen.

Elavgiften

Distriktsenergi er svært opptatt av at de samlede utgifter for sluttkunden i kraft-Norge ikke øker. Elavgiften gikk i fjor ned fra 16,58 til 15,83 øre pr kWh. Nå går avgiften litt opp igjen til 16,13 øre/kWh. Inklusive moms blir elavgiften 20,16 øre/kWh. Vi hadde håpet at fjorårets tilnærming fra regjeringen var ett begynnende trendskifte. Det var det altså ikke. 

Skal man nå klimapolitiske målsettinger er det nødvendig å vri energiforbruk fra fossil til fornybar energi. De senere års avgiftspolitikk, bortsett fra 2019, har derfor virket direkte negativt i forhold til et grønt skifte – "det det vi vil ha mer av må vi beskatte mindre og det vi vil ha mindre av må vi beskatte mer".

Før vi tar for oss spørsmålet om likere nettleie, ber vi komiteen merke seg at heller ikke vi løper etter kraftskatteutvalgets konklusjoner. 

Utjevning av nettleien

Oppskriftsmessig og som forventet avventes spørsmålet om utjevning av nettleien. Det vises til Stortings anmodningsvedtak fra desember 2018 og til Granavolden-plattformen der det er varslet at regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte våren 2020. At saken kommer på energi og miljøkomiteens bord er dermed å forvente. 

Distriktsenergis facebookside «ja til likere nettleie» kunne jeg lese følgende forleden dag: «Hvis jeg er nabo med en bonde skal jeg da få kreve billig melk, kjøtt og mel? I distriktene er nettleien dyr sies det, den er jaggu svindyr i sentrale strøk også. Det er fordeler og ulemper uansett hvor du bor. Du kan ikke regne med å ha alle fordelene og ingen ulemper». 

Vårt svar på dette var naturligvis følgende: «Hvis du er nabo med en bonde kan du ikke kreve billigere melk, kjøtt eller mel, men det er litt rart om du må betale mer for dette enn ellers i landet. Det er nemlig tilfelle hva nettleien angår. Dersom du er nabo til vannkraften og du ser at det renner over må du betale mer for tilgangen til strømmen enn i Oslo hvor det nær sagt ikke produseres strøm i hele tatt, som foreksempel i Sogn og Fjordane».  

Dette er jo mer enn underlig. Vi ber ikke om at det skal være billigere nettleie med tøffe klimatiske og topografiske forhold og ett tynnere kundegrunnlaget enn ellers i Norge.  Det vi ber om er at nettleien skal være likere sammenlignet med nettleien i de store byene.  Det bør vær et rimelig krav. Vi snakker tilgang til nødvendighetsproduktet - strøm.

I forrige uke gikk 60 nettselskaper ut med ett opprop om likere nettleie der det nå forventes at det leveres på dette.  Følgende punkter som illustrerer hva dette handler om ble særlig vektlagt i oppropet. 

  • Nettkunder av selskaper med relativt sett få kunder, krevende topografiske og klimatiske forhold har som hovedregel høyere og tidvis langt høyere nettleie enn gjennomsnittsleien i Norge. Disse selskapenes kunder må tilgodeses med lavere nettleie.
  • Det er kun deler av kostnadene nettkundene møter, som nettselskapene kan påvirke gjennom økt effektivitet. Dette betyr at selv supereffektive selskaper som Nord-Salten kan ha blant landet høyeste nettleie. Dette er urimelig og urettferdig. 
  • Enkelte selskaper tar nasjonalt ansvar for elektrifiseringen av Norge, blant annet gjennom tilrettelegging for ny produksjon og tilknytting av batteriteknologi for fergetrafikk. Disse kostnadene ligger i stor grad igjen lokalt og betales av de lokale nettselskapets kunder. Dette er urimelig og urettferdig.  
  • Det er urettferdig og urimelig at områder med mye kraftproduksjon med påfølgende kort vei til kraften er områder med landets høyeste nettleie, så som i Sogn og Fjordane. Disse områdene må tilgodeses med lavere nettleie.
  • Den samlede inntektsramme for landets nettselskaper eksklusive transmisjonsnettet er på ca. 18 milliarder kroner. Det må legges til grunn en bærekraftig modell uavhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Det bes om at det gjennomføres en reell utjevning av nettleien, der forskjellen i nettleien mellom de dyre og mindre dyre områdene i Norge nærmer seg hverandre i betydelig grad.

Når det gjelder utjevningsordningen som Stortinget over år tidligere har bevilget penger til, er denne i år som i fjor satt til 0,-.  Her burde det vært satt av midler til en ordning inntil en ordning uavhengig av statsbudsjettet er på plass. 

22. oktober 2019