Distriktsenergi mener det er flott at flere ser på tariffutjevningsspørsmålet og utreder alternative løsninger. I denne saken har imidlertid Distriktsenergi brukt mye tid på å komme med et forslag som er godt utredet. Det er imidlertid ønskelig at andre som kommer med forslag eller kritikk til vår modell går gjennom en tilsvarende øvelse, da dette er en vanskelig materie med mange momenter som har betydning for resultatene. Oslo Economics rapport vitner ikke om at det er gjort en grundig tilsvarende øvelse, men derimot et lettvint arbeide der konklusjonene synes å være bestemt på forhånd.
Under beskriver Distriktsenergi et utvalg av momenter vi reagerer på i Oslo Economics rapport.
På første side av rapporten skriver Oslo Economics at «Utjevning av nettleie svekker sammenhengen mellom nettselskapets og kundenes kostnader. Dermed svekker det også nettselskapers og deres eieres insentiver til kostnadseffektivisering og effektiviserende omstruktureringer».
Hadde nettselskapene vært sammenlignbare i Norge, det vil si omtrent på samme størrelse og med omtrent samme geografi, klima, og kundemasse, ville påstanden vært riktig. Vi vet at selskapene er forskjellige og vi vet at det er en rekke andre momenter enn kostnadseffektivitet som påvirker nettleien. Noen eksempler på dette:
- Mens Nord-Salten Kraft har 8 kunder per kilometer høyspentnett, har Hafslund nesten 60 kunder per kilometer høyspentnett
- Nettleien er ikke utelukkende knyttet til selskapets egne kostnader, men også kostnader til overliggende nett som nettselskapet ikke har anledning til å påvirke. Mens enkelte nettselskaper er direkte tilknyttet transmisjonsnettet, er andre tilknyttet transmisjonsnettet via ett eller to regionalnettselskaper. I rapporten Oslo Economics refererer til (Narbel Energy, 2018, s. 11) presenteres et konkret case der tariff i overliggende nett til Skjåk Energi hadde økt med 4,5 øre/kWh med bakgrunn i en liten transaksjon som gjorde at Skjåk Energi fikk nytt selskap i overliggende nett
- I værutsatte områder med lang avstand mellom kunder vil kostnadsnivået nødvendigvis være høyere enn det andre nettselskaper med flere kunder per kilometer høyspentnett har.
Distriktsenergi har flere ganger dokumentert at forholdet mellom effektivitet og nettleie er svært begrenset. Med utgangspunkt i dette og argumentene over, finner vi det vanskelig å akseptere premissene for rapporten fra Oslo Economics. Vi mener således at konklusjonene som står i rapporten er basert på feil grunnlag.
Gitt at tariffutjevning skal innføres, fremmer Oslo Economics en tilpasset versjon av den tidligere tilskuddsordningen, «Utjevningsordningen», som et ønsket modellvalg. Det fremheves at denne vil være kompatibel med den øvrige reguleringen av nettselskaper, er vurdert av NVE som treffsikker og har blitt anbefalt av Reiten-utvalget. I Oslo Economics forslag vil en utjevning av de fem nettselskapene med høyest nettleie kreve et støttebeløp på 20-90 millioner kroner og senke den maksimale nettleien til 48,8 - til 44,9 øre/kWh. Det er etter vår oppfatning langt unna noen form for reell utjevning, og vil følgelig kun redusere nettleien for et fåtall nettselskaper som i dag har høy nettleie. Oslo Economics fremhever selv at det er en langt større andel selskaper med «noe høy nettkostnad». Vi minner om at samlet inntektsramme eks Statnett er på ca. 18 milliarder kroner. Det å flytte på et beløp i størrelsesorden 20-90 millioner er således nærmest som ingenting å regne.
I stedet for et lite treffsikre forslag som åpenbart ikke fungerer når vi ser på hvordan tariffutjevningsordningen har utviklet seg de senere årene (gått fra over 100 millioner kroner til 0 kroner), har vi foreslått en tariffmodell som skal knytte et tettere bånd mellom selskapets effektivitet og nettleie enn i dagens modell. Derfra er det vanskelig å finne seg igjen i en Oslo Economics påstand at vårt forslag skal svekke insentivene til kostnadseffektivitet. Distriktsenergi mener tvert imot at vår modell vil styrke insentivene til kostnadseffektivitet.
Utover dette har Oslo Economics en rekke kommentarer til vårt forslag. I tabellen nedenfor kvitterer vi ut kommentarene med våre svar:
|
|
Oslo Economics om vårt forslag |
Vårt svar |
|
Praktisk organisering og kostnader |
Mange uavklarte praktiske spørsmål: Usikker kostnad |
Det stemmer at enkelte spørsmål ikke er avklart. Flere av de skyldes at forslaget ikke skal være en barriere i veien for effekttariffer. Når spørsmål knyttet til effekttariffer er avklart, vil de fleste av usikkerhetsmomenter i vårt forslag kunne lukkes umiddelbar. |
|
Forenlighet med organisering av økonomisk virksomhet |
Svært uvanlig. Ingen kjente eksempler på noe tilsvarende |
Tariffutjevning ikke er uvanlig i Europa i hele tatt. Både Spania, Italia og Island har varianter av dette. |
|
Forenlighet med dagens regulering av nettselskap |
Reguleringen vil måtte endres |
Nettselskapenes regulering kan stå som den er. Når det gjelder forhold mellom tariffer og inntektsramme, vil det være behov for å justere på gjeldende forskrifter. Mer enn det er det ikke snakk om. |
|
Treffsikkerhet |
Lite treffsikker. Ordningen omfordeler alle kostnader til alle |
Vi mener, basert på eksterne og tallfestede analyser, at forslaget er treffsikre. Effektive selskaper får lavere nettleie enn snittet. Lite effektive nettselskaper får høyere nettleie enn snittet. |
|
Insentiver til kostnadseffektiv drift- og restrukturering |
Reduseres vesentlig for samtlige nettselskap |
Vi mener det motsatte, basert på eksterne og tallfestede analyser. Forslaget vårt vil i større grad vise hva det vil være å hente via å ta riktige valg, mens dagens modell påvirker nettleien basert på relativ størrelsesforskjell mellom selskapene som fusjonerer. |
|
Evne til å sette riktige tariffer, herunder effekttariffer |
Begrenset handlingsrom til å sette riktige effekttariffer lokalt |
Her tar Oslo Economics feil. En viktig premiss for vårt forslag er at det skal ikke komme i veien innføring av effekttariffer. Under vår modell vil selskapene få et tariffgrunnlag som de da står fritt til å hente som de vil, gitt mulighetene som gis i gjeldende forskrifter til enhver tid. |
|
Klima- og miljøvirkninger: Konkurransedyktigheten til kraft |
Vil bidra til et større og dyrere nett, og dermed gjøre elektrifisering av nye samfunnsområder dyrere |
Denne er ren synsing som vi ser ikke behov for å kommentere nærmere. |
Vårt svar til NVE kan leses i sin helhet her.
