None
Leder av Kraftskatteutvalget Per Sanderud.    

Opprør mot nytt skatteforslag: Kraftkommuner og småkraftverk frykter for framtida.

av Redaksjonen
01. oktober 2019
175 norske kommuner kan miste viktige inntekter fra vannkraften om Kraftskatteutvalget får det som det vil. Dessuten spenner forslaget beina på ett ønske om oppgradering av eksisterende vannkraftverk og på investeringer i vannkraft generelt.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

I går la Kraftskatteutvalget frem sitt forslag til endring i vannkraftbeskatningen. Det har vakt skarpe reaksjoner i kommune-Norge og i kraftbransjen. 

-Vil ikke gi Norge mer kraft

Daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert mener at Kraftskatteutvalgets forslag vil bremse kraftutbyggingen og ikke legge til rette for denne. 

-Norge trenger mer grønn energi de neste årene blant annet grunnet den pågående elektrifiseringen av Norge. Store områder i Norge er vernet mot vannkraftutbygging, men potensialet for å oppgradere og utvide eldre eksisterende kraftverk og å bygge ut småkraftverk, er stort. Men utvalgets forslag vil bremse investeringene i ny kraft, stikk i strid med et politisk ønske om mer fornybar energi fremover, sier Lockert. 

Han viser til Drangedal Energi som har investert 100 millioner kroner i Nye Suvdøla Kraftverk som åpnet i høst. Det har gjort at kommunen nå får ut 35 prosent mer energi og 100% høyere effekt.  

Ifølge Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK), tjener 175 kraftkommuner i Norge til sammen mellom fire og seks milliarder kroner i året på vannkraftanlegg. Lockert mener at Kraftkommunene risikerer å tape store beløp, dersom forslaget skulle bli vedtatt. 

Vil avvikle kommunenes direkte skatteinntekter fra vannkraften 

Regjeringsutvalget som har vært ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, foreslår å avvikle ordninger som gir kommunene direkte skatteinntekter fra vannkraft. Ekspertutvalget foreslår å fjerne ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Konsesjonskraft er en ordning der kommunen med vannkraftverket får inntil 10 prosent av kraften som produseres til kostpris. Konsesjonsavgiften er en årlig avgift som kommunene får. I tillegg ønsker utvalget å normalisere (lettelser) eiendomsskatten for vannkraftverk.

Inntektene fra disse tre ordningene går i dag direkte til kommunene. I stedet vil utvalget omfordele inntektene gjennom enn naturressursskatt, samt øke grunnrenteskatten fra 37 til 39 prosent.

Utvalget begrunner forslaget med at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet i vannkraftverkene. Det svekker selskapenes insentiv til å investere, mener utvalget. 

En nøytral grunnrenteskatt vil derimot gi selskapene incentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer, mener utvalget . Videre bør vannkraftselskaper betale ordinær selskapsskatt, akkurat som andre bedrifter, fastholder utvalget.

Utvalget mener samtidig at det er fullt mulig å fortsette å gi kommunene like mye av inntektene som før. Men inntektene må da omfordeles av staten. 

- Det er selvsagt teknisk mulig at staten kan tilbakeføre alle inntektene til kommunene, men i det virkelige liv, der statsrådene hele tiden trenger friske penger til nye oppgaver, frykter vi at kraftkommunenes inntekter vil bli spist opp av andre gode tiltak. Skulle forslaget bli vedtatt vil kraftkommunene etter alt å dømme tape betydelige skatteinntekter. Distriktsenergi ser på dette som et brudd på hele tenkningen om at lokalsamfunnet skal ha sin andel av verdiene fra vannkraften, sier Lockert. Vi kan forøvrig vanskelig tenke oss at ett forslag som på den ene siden sparker beina unna kommune-Norge og samtidig sørger for en brems i vannkraftutbyggingen kan få politisk flertall på Stortinget.  Vi er dessuten redd for at forslaget vil frata vannkraftverkene viktig lokal legitimitet og vi opplever at det er den statlige skatten som er hovedutfordringen og ikke de lokale skattene fortsetter Lockert. 

Vil ta knekken på småkraftbransjen

Regjeringsutvalg vil også ha full skatt på småkraft. - I dag er det ikke grunnrenteskatt for småkraftverk under 10 000 KVa. Det fører til at kraftverk som har ressurser til å produsere 1500 KVa får et sterkt skattemotiv til å redusere motoren og bare produsere 10 000 KVa. Det er ressurssløsing, sier utvalgsleder Per Sanderud. Han og resten av utvalget foreslår derfor å senke grensen for skattefritak til 1500 KVa, noe som i praksis betyr at alle småkraftverk vil måtte betale grunnrenteskatt. - Småkraft er viktig, men det er ikke noen grunn til å stimulere den ekstra, også fordi den ikke har reguleringsmuligheter, sier Sanderud.

- Dette vil bety slutten for norsk småkraftbransje slik vi kjenner den i dag, sier Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga til Teknisk ukeblad. – I dag er det 50 prosjekt under bygging og 350 i kø. Skulle dette forslaget bli stående blir det full stopp i utbygginger, og man risikerer at påbegynte utbygginger stopper, sier Tveit. 

- Det er viktig å etablere rette incentiver til at kraftverkene henter ut mest mulig energi av vannkraften, men vi mener at utvalgets forslag ikke er veien å gå, siden det vil gjøre småkraftverkene ulønnsomme og stoppe de aller fleste av prosjektene som er under planlegging, sier Lockert. I så henseende burde man heller vurdert å økt innslagspunktet for grunnrenteskatten og ikke redusert denne. 

Her er utvalgets hovedforslag

  • Konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomheten i kraftverket. Det svekker selskapenes insentiv til å investere og lønnsomme ressurser kan gå tapt.
  • Med en nøytral grunnrenteskatt vil selskapene ha insentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Videre bør vannkraftselskaper betale ordinær selskapsskatt, på like vilkår som øvrig næringsliv.
  • Utvalget anbefaler å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift samt å normalisere eiendomsskatten for vannkraftverk. Grunnrenteskattesatsen må økes fra 37 til 39 prosent, hvis de samlede offentlige inntekter skal holdes uendret.
01. oktober 2019