None
Partner Kristin Ourom i advokatfirmaet Kvale kommer med gode råd til kraftselskaper som er samvirkeforetak i forbindelse med tilpasning til selskapsmessig og funksjonelt skille.    
Leserinnlegg

Kraftselskaper som samvirkeforetak – dette må du vite ved omorganisering til selskapsmessig skille

av Kristin Ourom
22. januar 2019
Det er fullt mulig å videreføre morselskapet som samvirkeforetak (SA) dersom man etablerer et minimumskonsern med 2 datterselskaper. Men pass på de skattemessige utfordringene.

Kristin Ourom

Advokat og partner i advokatfirmaet Kvale

Omlag 20 av landets kraftselskaper er organisert som SA. Denne selskapsformen kan være en robust og hensiktsmessig organisasjonsform.  

Vi bistår en rekke SA' i forbindelse med tilpasning til selskapsmessig og funksjonelt skille hvor det er ønskelig å videreføre morselskapet som SA, mens virksomhetsområdene (nett, strøm, produksjon, bredbånd m.m.) overføres til egne aksjeselskaper (datterselskaper). 

Kan gi mer skatt

Et kraftselskap organisert som SA kan fullt ut tilfredsstille kravet i energiloven § 4-6 ved etablering av selskapsmessig skille. Anbefalingen overfor de fleste SA'er er å gjøre dette ved en konsernetablering hvor det etableres et minimumskonsern med 2 datterselskaper.

Utfordringen ved konsernetablering knytter seg til de skattemessige forhold. Et SA har ikke anledning til å anvende fisjons- og fusjonsreglene i skattelovens kapittel 11, hvor det etableres en ny struktur med datterselskaper etablert som aksjeselskaper uten beskatning. En slik reorganisering av virksomhetene, for å tilpasse seg de endrede rammebetingelsene i energiloven av 29. juni 1990, kan derfor utløse en betydelig skattebelastning for SA'et. 

Etablering av konsern hvor virksomhetsområdene overføres til heleide datterselskaper kan skattemessig gjøres enten:

i.    ved realisasjon av virksomhetens enkelte eiendeler, eller
ii.    basert på innvilget skattelempe for realisasjonen.

Alternativ 1: Anvendelse av de alminnelige skatteregler

Overføring av forretningsområdene til datterselskapene i tråd med de ordinære skatteregler gjennom vanlig kjøp/salg av virksomhetene mellom SA' et og datterselskapene kan være et reelt alternativ til anvendelse av en skattelempe.

Overføring av virksomhetsområdene til heleide datterselskaper anses skattemessig som salg (realisasjon) av virksomhetenes enkelte eiendeler. Vederlaget må fordeles på de enkelte eiendeler ut fra deres individuelle verdi, og det må foretas et gevinst- og tapsoppgjør for hver enkelt eiendel basert på de alminnelige regler som gjelder for denne eiendelen. Den delen av vederlaget som ikke kan henføres til noen spesiell materiell eller immateriell eiendel, anses som vederlag for forretningsverdi.  

Det kan ha stor økonomisk betydning hvordan vederlaget fordeles, da tidspunktet for inntektsføring av gevinsten eller fradragsføring av tapet vil kunne variere mye fra eiendel til eiendel. Relevant her er skattelovens § 14-44 som definerer saldogruppene. Samtidig vil datterselskapene få nye avskrivningsgrunnlag som reduserer deres betalbare skatt.

Beholdes datterselskapene i konsernet vil dette også ytterligere utlignes gjennom konsernbidrag. Så lenge man behandler datterselskapene innenfor konsernet vil man kunne utligne de skattemessige negative sider gjennom konsernbidragsreglene. Det vil si at morselskapet (som vil få gevinst ved overføringene) kan gi årlige konsernbidrag som tilsvarer inntektsføringen mot skattemessig underskudd i datterselskapene. Oppstår det ikke underskudd i datterselskapene, vil datterselskapene likevel ha fått redusert den skatt de ellers ville ha betalt. 

Det må foretas en vurdering av de skattemessige sider basert på hvor verdiene ligger, samt hvilken horisont man har på konserntilknytningen. Dette er en vurdering som må gjøres separat for det enkelte selskap, og gjøres i samråd med selskapets ledelse, revisor og skatteadvokat. Utfordringen her ligger i hvor man skal henføre verdiene, men det bør være forholdsvis overkommelig.

Vi vil anbefale at selskapene uansett tar en overordnet vurdering av de skattemessige konsekvensene av en slik skattemessig overføring for å se om det er unødvendig med en skattelempesøknad (alternativ ii).

Alternativ 2: Skattelempe

I henhold til skattelovens § 11-22 kan Finansdepartementet (FD) lempe på den skattebelastning en overføring av virksomheter medfører for morselskapet.

Kvale advokatfirma har innsendt en forhåndssøknad til FD, som FD så langt ikke har svart på.

Vi har i søknaden lagt til grunn at FD gir en endelig skattefrihet ved overføring av virksomheten og at det dermed ikke hviler noen latent skatt på aksjene som SA'et mottar. Det vil si full skattefrihet og ingen skatt ved senere salg av aksjer siden et slikt salg vil falle inn under fritaksmetoden. Det er imidlertid høyst usikkert om FD vil godta at det ikke stilles ytterligere betingelser enn de vi foreslår. 

Erfaringsmessig vil FD sette vilkår knyttet til slik lemping. De fleste er nøytrale, men det er enkelte forhold som er av negativ karakter. Av forhold av negativ karakter, og som kan forventes at FD stiller som betingelse for overføringen, er at skattepliktig gevinst som blir realisert ved overføring av virksomheten skal beregnes og rapporteres til skattekontoret fordi ved eventuell senere realisasjon av aksjene som selskapet mottar for tingsinnskuddet, forfaller den fritatte gevinsten til beskatning.

Dette innebærer at dagens latente gevinst kommer til beskatning som en aksjegevinst for SA'et dersom aksjene i datterselskapene selges. Verdistigning på aksjene etter overføringen beskattes ikke.

Dette er en ulempe i forhold de kraftselskaper som i dag er organisert som aksjeselskaper og kan benytte de vanlige reglene for fusjon og fisjon ved omorganiseringen. På den måten får konkurrentene som er organisert som aksjeselskaper full effekt av fritaksmodellen.

Vi har argumenter for at det ikke bør stilles vilkår om latent skatt på de aksjer som SA'et mottar i reorganiseringen. Bakgrunnen for vårt syn er at dette vil medføre en konkurransefordel for de kraftselskaper som i dag er aksjeselskaper, da disse gjennom fusjons- og fisjonsreglene kan overføre virksomhetsområdene til heleide datterselskaper uten at det hviler noen latent skatt på aksjene som kraftskapene mottar i forbindelsen med omorganiseringen. Vi har derfor argumentert for at det gis lempingsvedtak som likebehandler kraftselskapene som er organisert som samvirkeforetak og at det ikke stilles vilkår om etterfølgende inntektsføring av gevinstene ved realisasjon av aksjer i datterselskapene.

Vår anbefaling

Vi er redd for at FD vil stille som vilkår for skattelempe at gevinsten ved overføringen må beskattes ved senere salg av aksjene.

Utfallet av om man vil anvende en innvilget skattelempe vil langt på vei avhenge av verdien av de eiendeler som overføres til datterselskapene og tidshorisonten for slikt eierskap. 

Vår anbefaling er at det foretas en gjennomgang sammen med revisor og skatteadvokat for å avstemme den faktiske effekt av konsernetablering ved realisasjon (alternativ 1). En konsernetablering ved realisasjon kan skape en mer forutsigbar skatteposisjon for eventuelle fremtidige selskapsdisposisjoner og skatteeffekten kan vise seg å være av mindre betydning.

Kontaktpersoner:

Advokat Kristin Ourom, ko@kvale.no / 915 50 799 – fornybar energi og corporate
Advokat Christian Wahl, cwa@kvale.no / 992 16 751 – skatt og corporate
 

22. januar 2019