Det må innrømmes at vi så det som en mulighet at abortsaken, økt barnetrygd og innvandringsspørsmålene ville trumfe våre innspill i energispørsmål på Granavolden. Det skjedde ikke. Her er det tatt nok en omkamp på kravet til det funksjonelle skillet, der terskelen settes til selskaper med mer enn 10 000 kunder og ikke som siste vedtatt på 30 000 kunder og før det gjort gjeldende for alle selskaper uansett størrelse. Regjeringserklæringen forteller oss også at vi er ett skritt nærmere likere nettleie i Norge.
Regjeringserklæringen er et resultat av fire partiers forhandlingsstyrke og deres politiske prioriteringer. Det vet vi alle. Men her ser det ut til at paradoksene og tilfeldighetene også spiller en ikke ubetydelig rolle. Som Europower skriver og som vi også merket oss i går kveld, ser det ut til at energispørsmålene nevnt i denne saken kan ha reddet hele regjeringen. I KrF stemte 19 for regjeringserklæringen og 17 imot denne. Dersom én til hadde stemt nei, ville det blitt likt og regjeringserklæringen forkastet.
Nå ble det ikke slik og i regjeringserklæringen heter det nå om det, funksjonelle skillet
Funksjonelle skillet
«Regjeringen vil sikre et moderne og fleksibelt strømnett, blant annet ved at alle energiforetak med inntektsramme fastsatt av NVE og mer enn 10.000 kunder må gjennomføre funksjonelt skille».
Vår umiddelbare kommentar til dette er at med en flertallsregjering blir det slik. Årsaken til at vi fikk endret kravet fra null til 30 000 var som kjent at det var en mulighet for å få flertall i Stortinget for det. Vi hadde KrF på laget. Nå har KrF skiftet partnere og saken ble tatt opp på nytt. Sammen har de flertall fram til neste stortingsvalg, med mindre regjeringen av en eller annen grunn måtte gå før denne tid.
Fra Distriktsenergis side vil vi områ oss noe med opposisjonen, der vi blant annet vil diskutere om en bør se på tidspunktet for ikrafttredelse. I dag er det 1.1.2021 som er tidspunktet for det som har vært vedtatt før regjeringserklæringen spilte oss et puss.
NVEs arbeide med å sette nærmere krav til innholdet i det selskapsmessige og funksjonelle skillet går sin gang, og vi er i god dialog med NVE her. Resultatet av dette arbeidet blir naturligvis viktig. Slik vi ser det så langt er dette arbeidet på et godt spor, dersom vi glemmer at det tar litt for lang tid i NVE. Her blir spørsmål om bruk av overskuddskapasitet ett av flere viktige spørsmål.
Umiddelbart ser det ut til at det er omlag 25 nye selskaper som blir rammet av dette unødvendige kravet til det funksjonelle skillet i tillegg til de 15-16 selskapene som var underlagt kravet når terskelen var på 30 000 kunder. Det betyr at de fleste selskapene fortsatt ikke er underlagt et krav til det funksjonelle skillet.
I Distriktsenergi er vi som så mange andre frustrert over at terskelen til det funksjonelle skillet nok en gang ble endret. Forutsigbarheten står åpenbart ikke fremst som prinsipp hos den kommende regjering.
Og om lik nettleie
«Regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett.»
Her har det vært mye frem og tilbake. Kort redegjort for sa regjeringen nei til lik/likere nettleie i statsbudsjettet etter at Stortinget ba regjeringen se på dette. Deretter ble det i budsjettforliket mellom KrF og regjeringen tatt inn en passus om at dette skulle utredes på nytt. Nå mer spesifikt enn forrige gang. Nå er det flyttet nok ett skritt videre, der det nå heter at det skal «fremmes tiltak». Nå skal likere nettleie ikke bare utredes, men også gjennomføres.
Vår oppfatning til spørsmålet er godt kjent og vi vil naturligvis kjenne vår besøkelsestid her. Vi vil fortsette å spille inn konkrete innspill som ikke går på bekostning av selskapenes effektivitetsvurderinger og som gir en mer rettferdig nettleie.
