None

NVEs Kraftmarkedsanalyse 2018 - 2030 Mer vindkraft gir økt kraftoverskudd

av Redaksjonen
14. januar 2019
Samlet norsk kraftproduksjon i et normalår vil øke fra 140 TWh i 2018 til 171 TWh i 2030. Mesteparten av den nye kraften vil komme fra vindkraft. NVE tror at vindkraftproduksjonen i Norge blir på 25 TWh i 2030, mot 4 TWh i dag. Kraftproduksjonen i Norge vil øke mer enn kraftforbruket og kraftoverskuddet forventes å vokse fra 5 TWh i dag, til 20 TWh i 2030.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Det fremgår av NVEs Kraftmarkedsanalyse 2018 - 2030.

Men det er ikke bare i Norge at vindkraft er i vinden. 

Vindkraft blir størst i Europa

NVE antar at den europeiske vindkraftproduksjonen vil øke fra 330 TWh i 2018, til 754 TWh i 2030. Dette gjør vind til den største energikilden i det europeiske kraftmarkedet, etterfulgt av vann, gass og kjernekraft på henholdsvis 698, 575 og 573 TWh.

NVE understreker at det er svært usikkert hvor mye ny vindkraft vi vil få i Norge. Innenfor elsertifikatordningen, som utløper i 2021, antar NVE at det bygges 11 TWh. NVE anslår en videre utbygging av vindkraft med 10 TWh fra 2022 til 2030. Samlet blir da vindkraftproduksjonen i Norge 25 TWh i 2030, mot 4 TWh i dag. Prosjekter som bygges etter 2021 i Norge vil ikke ha rett til elsertifikater, og må være lønnsomme basert på kraftprisen alene.

- Det nordiske kraftsystemet får en større andel fornybar og uregulerbar kraftproduksjon i 2030 enn i dag. Et slikt system er svært væravhengig. For å sikre at det alltid er nok energi og effekt, må vi ha et større kraftoverskudd eller mer overføringskapasitet enn dagens kraftsystem, sier Anne Britt Leifseth, konstituert vassdrags- og energidirektør.

NVEs egne analyser viser at Norge og Norden får både et økt kraftoverskudd og betydelig mer overføringskapasitet. 

NVE anslår at både produksjon og forbruk av kraft øker i Norden mot 2030. Vindkraft i alle land står for det meste av produksjonsveksten. Forbruksøkningen kommer hovedsakelig som følge av vekst i industrien, elektrifisering av transport og store datasentre.  Totalt sett øker det nordiske kraftoverskuddet, gitt NVEs forutsetninger, fra 7 TWh i 2018 til 36 TWh i 2030. Over halvparten av det nordiske kraftoverskuddet (20 TWH) vil komme fra Norge. Det ligger dermed an til en betydelig vekst i Norsk krafteksport. For å sikre dette er overføringsforbindelser fra Norge til Tyskland og Storbritannia under bygging. Disse vil øke Norges handelskapasitet mot utlandet med 40 prosent.

 

Mer vindkraft og gasskraft gjør det mulig å fase ut kullkraft

Dette er gode nyheter i en situasjon der europeiske kraftproduksjon fra kull- og kjernekraft vil bli redusert som følge av politiske føringer og aldrende kraftverk. Gasskraft vil imidlertid være den største balansefaktoren i det europeiske systemet. Mellom 2018 og 2030 øker gasskraftproduksjonen fra 475 til 575 TWh. Økningen på 100 TWh skjer ved at eksisterende gasskraftverk produserer mer, hovedsakelig grunnet nedleggelser av kull- og kjernekraftverk og en høyere CO2-pris.

Bidraget fra gasskraftverk blir spesielt viktig i perioder med høyt forbruk og lav produksjon fra vind og solkraft. Gasskraftverk har rask responstid, lave start- og stoppkostnader og mindre utslipp enn kullkraftverk.

 

 

NoneMed NVEs forutsetninger vil vind- og solkraft utgjøre en tredjedel av kraftproduksjonen i Europa i 2030, mens kull- og kjernekraft halveres mot 2030. Totalproduksjon i 2018 i de modellerte landene er omtrent 3000 TWh.    

CO2 og utenlandskabler gir høyere strømpriser

- NVEs analyser viser at kraftprisen i Norge kan bli høyere mot 2030 på grunn av økte CO2-priser og nye overføringsforbindelser mellom Norge og Europa. 

Overføringsforbindelser fra Norge til Tyskland og Storbritannia er under bygging. Disse vil øke Norges handelskapasitet mot utlandet med 40 prosent. I tillegg planlegger Sverige og Danmark nye forbindelser mot kontinentet. 

Med NVEs antakelser vil Nordens handelskapasitet nesten tredobles innen 2025. I NVEs analyse er priseffekten som følge av de to nye kablene fra Norge til Tyskland og Storbritannia, beregnet til å være 2-3 øre/kWh. Samtidig vil den viktigste faktoren for kraftprisnivået i Norge fortsatt være kull-, gass- og CO2-priser.

Kraftprisen i Norge bestemmes i stor grad av værforhold og prisene på kull, gass og CO2. I perioder med mye regn eller vind vil kraftprisen gå ned fordi tilgangen på kraft med lave produksjonskostnader øker. Motsatt stiger prisen når det er vindstille eller mindre nedbør.

Over tid er det imidlertid prisene på kull, gass og CO2 som har størst påvirkning på det norske kraftprisnivået. Dette henger sammen med at mange land i Europa produserer strøm basert på gass eller kull, og Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet via overføringsforbindelser til Sverige, Danmark og Nederland. Hvis for eksempel prisen på CO2 øker, blir det dyrere å produsere strøm i land med kull- og gasskraftproduksjon og kraftprisen går opp. Da blir det mer attraktivt for land som Norge å selge strøm dit, og kraftprisen går opp også her. Generelt øker kraftprisen i Norge med 0,5 til 1 øre/kWh dersom CO2-prisen øker med 1 €/tonn. Den kraftige veksten i Norges kraftoverskudd som øker fra rundt 5 TWh i dag til 20 TWh i 2030, vil bidra til å dempe prisøkningen. 

Liten økning i vannkraft

Vannkraft utgjør mesteparten av norsk kraftproduksjon i 2018, og i et normalår produseres det 134 TWh. Basert på vannkraftverk som enten allerede er under bygging, investeringsbesluttet eller er vurdert som særlig aktuelle, antar NVE at det bygges 3 TWh frem til 2020. De fleste lønnsomme prosjektene som ikke ligger i vernede områder er allerede bygget ut, og det er derfor forutsatt at det kommer relativt lite ny vannkraftutbygging etter 2020. NVE har kun lagt til grunn at det bygges 1 TWh ny vannkraft mellom 2020 og 2030.

Solceller vil spille en begrenset rolle i Norge

Basert på NVE-rapporten «Strømforbruk i Norge mot 2035», anslår NVE at kraftproduksjonen fra solceller i Norge vil øke fra 0,2 TWh i 2018 til 1,9 TWh i 2030. I dag er det lite strømproduksjon fra solceller i norske bygg, men installert kapasitet øker. 

Strøm fra lokal produksjon kan brukes på flere måter. Byggene kan bruke strømmen samtidig som den produseres, lagre strømmen i batterier og bruke den senere, eller selge strøm til strømnettet. Prisen på solceller har blitt kraftig redusert de siste årene, og NVE legger til grunn at denne prisutviklingen fortsetter. Dette gjør det mer attraktivt å installere solceller i flere bygg. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvor mye solcellepaneler som installeres ettersom dette er veldig sensitivt for endringer i prisene på solceller og strømpriser.

Solkraft koster fortsatt vesentlig mer enn vindkraft, men store deler av utbyggingen skjer ved at husholdnings- og næringskunder installerer solceller på tak og ledige arealer. For forbrukeren kan det likevel være lønnsomt, når utbyggingskostnaden sees opp mot den totale sluttbrukerprisen, inkludert kraftpris, nettleie og avgifter. For en gjennomsnittlig husholdningskunde i Norge koster strømmen rundt 1 kr/kWh, mens et solcelleanlegg i en privatbolig i Oslo koster rundt 1,3 kr/kWh. Sluttbrukerprisen for husholdninger i land som Belgia, Tyskland og Danmark er derimot over 2,5 kr/kWh4, hovedsakelig grunnet høyere avgifter. Dette gjør det gunstigere å installere solceller i mange europeiske land, spesielt om det finnes støtteordninger i tillegg.

14. januar 2019