None
- Sammen med nettselskapene og Meteorologisk institutt ønsker NIBIO å utvikle en verktøykasse av ulike tiltak for å hindre trefall på linjene. Prosjektet Sterkere skog skal gi råd og innspill både til kraftnæringen og skogbruksnæringen. Foto Hans Peter Eidseflot, Mørenett.    
Nett

Ekstremvær gir mer trefall på linjene

av Redaksjonen
26. september 2018
Hvert fjerde strømbrudd i Norge skyldes trær som faller ned på strømlinjene. I stormene som traff landet de siste ukene, førte veltede trær til at tusenvis av nordmenn mistet strømmen. - Både ressursbruken til feilretting etter trefall og konsekvensene for kundene ved strømutfall tilsier at kompetansen og systematikken knyttet til skogrydding bør styrkes i mange nettselskap. Det sier seksjonssjef for beredskap i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Eldri Naadland Holo.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Hun etterlyser også at nettselskapene bør se på om den strategien de har for kabling er mest rasjonell. 

Under ekstremværet «Knud» i forrige uke ble særlig Sørlandet og Hordaland hardt rammet. Eldri Naadland Holo, forteller at trefall på linjene er et stort problem.  

- Endret skogdrift sammen med mye vind og snø gjør at trær som vokser nær kraftgatene blir en utfordring for forsyningssikkerheten. Trefall på linjenettet er et stort problem over hele landet, og en viktig årsak til lengre strømbrudd, sier Holo. Hun forteller at trær som står nær kraftgater kan falle på strømlinjer og forårsake strømbrudd og store kostnader for det norske samfunnet. Hvert fjerde strømbrudd i Norge skyldes trær som faller ned på strømlinjene.

Behov for økt innsats med skogrydding 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) stiller minstekrav for avstand til trær og annen vegetasjon som følge av hensynet til berøringsrisiko. Avstandskravene er først og fremst satt ut fra hensynet til el-sikkerheten, men påvirker også forsyningssikkerheten. Hogstgatene må netteierne risikovurdere og selv og avklare med grunneier. 

-Det har vært økt fokus på skogrydding, særlig etter stormen Dagmar i 2011. Samtidig har vi opplevd mange værsituasjoner med mange og langvarige avbrudd fordi trær bøyer seg over eller faller på kraftlinjene. Både ressursbruken til feilretting etter trefall og konsekvensene for kundene ved strømutfall tilsier at kompetansen og systematikken knyttet til skogrydding bør styrkes i mange nettselskap, samtidig som noen kanskje bør se på om den strategien de har for kabling er mest rasjonell, mener Holo.  Å legge kabel istedenfor luftlinjer vil redusere selskapenes kostnader knyttet til beredskap og håndtering av ekstraordinære situasjoner både når det gjelder mannskap og materiell, sier hun. 

Rydde skogen klokt

-Men hvorfor kan ikke NVE pålegge nettselskapene og lage bredere hogstgater?

- Trærne langs linjene kan bli både 25 og 30 meter høye, så det er veldig mange trær i et veldig bredt belte som kan nå linjene om de faller. Tresikre linjer innebærer derfor ofte ryddebredder på 40-60 meter og det er det ingen som ønsker seg over alt. Både kostnader og miljø- og landskapsmessige forhold tilsier at ikke hele høyspenningsnettet kan gjøres tresikkert. Men det er viktig å rydde skogen klokt, og ta hensyn til type skog, vekstforhold, værforhold og så videre i vurderingene av hvordan skogen skal ryddes i tilknytning til kraftlinjene, sier Holo. 

Holo mener ressursene bør brukes til å rydde skogen der den utgjør størst risiko, og at nettselskapene bør vurdere kabling der hogstgater eller andre tiltak ikke er tilstrekkelig. Det heter i NVEs standardvilkår for områdekonsesjoner (for nett opp til og med 22 kV) at ved bygging av nye eller fornyelse av eksisterende forbindelser i distribusjonsnettet, skal jordkabel benyttes dersom naturgitte forhold tilsier moderate naturinngrep og ekstrakostnader.

Klare anbefalinger fra NVE

-I NVEs veileder Skogrydding i kraftledningstraséer anbefaler vi at ryddebredden bør være 15-20 meter ved uisolerte 22 kV ledninger i områder hvor det er fare for trepåfall på kraftledningene. I lavproduktive områder og områder dominert av barskog kan 15 meter være en hensiktsmessig bredde, mens i produktive områder med større lauvtrær, kan bredder på 20 meter være hensiktsmessig. For kraftledninger som er viktige for forsyningssikkerheten bør det vurderes å gjøre disse tresikre. Dersom eksisterende bredde er 9 eller 12 meter, bør utvidelse til minimum 20 meter vurderes av hensyn til økonomi og fordi en mindre utvidelse kan gi en sårbar kant med større fare for trefall på kraftledningen. En ryddebredde på 20 meter gir også mulighet til å lage en mer stabil kant ved å tillate halvstore og sentvoksende trær i overgangen mellom bunnryddet sone og sideskog. Dette kan også redusere landskapsvirkningen av ledningen, sier Holo. 

Hun viser også til prosjektet Sterkere skog som tar mål av seg til å etablere en skog langs linjene som er bedre rustet mot ekstremværet. I november arrangerer REN temadag om Sterkere skog. Det holdes også jevnlig kurs for skogryddere.  

Bygg sterkere skog

- Det er alltid et problem å ha stor skog inntil kraftlinjene, forklarer seniorforsker Svein Solberg ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Solberg er koordinator for prosjektet Sterkere skog som har som mål å redusere antall hendelser der trær blir liggende over kraftlinjene og fører til stans i strømleveringen. 

- Sammen med nettselskapene og Meteorologisk institutt ønsker NIBIO å utvikle en verktøykasse av ulike tiltak for å hindre trefall på linjene. Prosjektet Sterkere skog skal gi råd og innspill både til kraftnæringen og skogbruksnæringen. Vi skal gi råd og utveksle erfaringer med dem som driver skognæring og til skogeierne, sier skogforsker Svein Solberg.

I følge Solberg handler det om å gi færre trær bedre plass. Da får rotsystemet utvikle seg og stammen blir tykkere. Det gir litt kortere og tykkere trær som står bedre i dårlig vær med mye vind og snølast. Populært kan man si at stuttere og buttere trær gir sterkere skog. - Målet er å ta problemet ved roten, bokstavelig talt, og tynne ung skog med tanke på å bygge opp en sterkere skog rundt kraftlinjene, sier Solberg

Tiltakene har en tidshorisont på kanskje 30-50 år, og vil ha stor betydning for beredskap og sikre strømleveranser i en stadig mer værutsatt fremtid.

Høy leveringspålitelighet

NVE gir hvert år ut oppdatert statistikk for avbruddsdata. Statistikken er basert på årlig, fylkesfordelt innrapportering av data fra 112 nettselskap.  I 2017 ble det levert 116,6 TWh elektrisk energi til totalt 3 millioner sluttbrukere.

Uvdal Kraftforsyning ble i 2017 kåret til  Norgesmester i leveringspålitelighet. Uvdal Kraftforsyning har linjene sine i et krevende terreng i en fjellbygd i randsonen til Hardangervidda.

Leveringspåliteligheten nasjonalt var i 2017 på 99,988 %. Leveringspåliteligheten i NVEs avbruddstatistikk er regnet ut ved hjelp av andel ikke levert energi i prosent av mengde energi som ville blitt levert uten avbrudd (ikke levert energi + levert energi). Leveringspåliteligheten nasjonalt var i 2017 på 99,988 %. 2017 var et tilnærmet normalt år. Hver sluttbruker opplevde i snitt 0,3 varslede og 1,4 ikke varslede langvarige avbrudd. Hvert langvarige avbrudd varte i snitt i 1 time og 6 minutter. I tillegg opplevde hver sluttbruker 1,6 kortvarige avbrudd, som varer i mindre enn 3 minutter. Du kan lese mer om avbruddsstatistikken her. 

Strømbrudd - rettigheter og regler

Dersom du opplever et strømbrudd som varer i 12 timer eller mer, har du som kunde krav på utbetaling fra nettselskapet. Hvor mye du får utbetalt er avhengig av hvor lenge strømmen var borte.

1.    Hvor lenge kan nettselskapet vente med å rette en feil slik at strømmen kommer tilbake?

Nettselskapet må sende ut mannskap som kan rette feilen så fort som mulig. Økonomiske hensyn kan ikke brukes for å utsette feilretting. Hvis et avbrudd oppstår fredag kveld, kan ikke nettselskapet vente til mandag med å rette feilen fordi det er billigere å ha folk på jobb mandag formiddag enn i helgen.

Dårlig vær eller rasfare som hindrer montørene i å jobbe uten fare for eget liv og helse, er eksempler på gode begrunnelser for å utsette arbeidet.

Ved større hendelser der mange har mistet strømmen, kan det ta litt tid før nettselskapet har rettet alle feilene.

2.    Har jeg krav på kompensasjon fra nettselskapet?

Du har krav på kompensasjon ved strømbrudd som varer over 12 timer. Du må selv sende inn krav om utbetaling fra nettselskapet ditt når du har fått strømmen tilbake.  Sjekk nettselskapet sin hjemmeside for informasjon om hvordan du søker om kompensasjon.

Satsene for kompensasjonen er som følger: 

a) kr. 600 for avbrudd over 12 timer opp til og med 24 timer, 
b) kr. 1400 for avbrudd over 24 timer opp til og med 48 timer og 
c) kr. 2700 for avbrudd over 48 timer opp til og med 72 timer.

For avbrudd ut over 72 timer skal det gis et tillegg på kr. 1300 for hver ny påbegynt tjuefiretimers periode avbruddet varer. 

Kompensasjonsordningen er ikke en erstatningsordning for faktiske kostnader som kundene opplever som følge av strømbrudd. Dette reguleres gjennom forbrukervernlovgivningen og privatrettslige avtaler.

Har strømbrudd konsekvenser for nettselskapene?

Nettselskapenes inntekter er blant annet avhengig av hvor mange og hvor lange avbrudd kundene deres er berørt av. Alle avbrudd som skyldes hendelser i høyspenningsnettet, samt hendelser som medfører redusert leveringskapasitet til kunder tilknyttet regional- eller transmisjonsnettet, vil påvirke inntekten. Dette er regulert gjennom KILE-ordningen, som du kan lese mer om her.

Kilde: NVE 

26. september 2018