Men så kom et kraftig regnskyll over Sør-Norge, og sammen med høyere Co2-avgifter i Tyskland og dertil stigning i det tyske kraftmarkedet førte det til at pengene rant bort for Aas.
Aas skal ha hatt posisjoner på 23 Twh nordisk og 11 Twh tysk kraft. 23 Twh tilsvarer rundt en firedel av totalforbruket i Norge i løpet av ett år.
Jordskjelv
I forrige uke ble det nordiske kraftmarkedet rammet av et jordskjelv. Etter overraskende bevegelser i kraftprisene begynte en stor aktør mandag 10. september å lempe ut enorme posisjoner i nordiske og tyske kraftkontrakter. Flommen av kontrakter til salgs ga store utslag i prisene. Ryktene om tvangssalg gikk raskt i markedet, og torsdag 13. september måtte den kjente krafttraderen Einar Aas stå frem med at han hadde gått på en milliardsmell, at hele porteføljen er tvangssolgt, og at han nå risikerer personlig konkurs på grunn av et feilslått veddemål på kraftpriser.
Slik var hendelsesforløpet som førte frem til milliardsmellen Einar Aas gikk på i forrige uke.
Milliardene regnet bort
– Mandag morgen den 10. september var det en værutvikling som ga våtere værvarsler og dette førte til et fall i de nordiske kraftprisene. Samtidig hadde vi en ekstremendring i markedet for handel med klimakvoter. Dette førte til at kraftprisene steg i Tyskland, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i Wattsight til Dagens Næringsliv.
De to prisene gikk altså motsatt vei, mens Einar Aas hadde satset milliardbeløp på at differansen mellom de to kraftprisene ville bli mindre.
– Jeg har hatt for stor posisjon i forhold til likviditeten i markedet, skrev Einar Aas i en pressemelding mandag.
– Onsdag kveld ble hele min portefølje tvangssolgt av Nasdaq, dette medførte et svært stort personlig tap. Følgen av dette er akkord eller personlig konkurs, skrev Aas.
Einar Aas er eneste privatperson som er medlem på Nasdaq. Han har ikke noe sikkerhet i bakhånd i form av produksjon, nett eller annet.
For stor for markedet
Einar Aas hadde bygget opp en gigantisk posisjon på den nordiske kraftbørsen Nasdaq Commodities. Veddemålet gikk ut på at elektrisitetsprisene for 2019 i Tyskland og Norden skulle nærme seg hverandre. På kraftbørsen er det mulig å kjøpe og selge kraft for levering umiddelbart (spothandel) eller i fremtiden (fremtidsmarkedet).
Aas spekulerte i fremtidsmarkedet. Prisene i dette markedet bestemmes av hva aktørene tror om tilbud og etterspørsel etter kraft fremover. Hvis det for eksempel regner mye i Norge, fylles vannmagasinene opp. Det gir rikelig med kraft og trekker dermed fremtidsprisene nedover. Og dersom det blir en tørr høst er det grunn til å tro på høye kraftpriser i 2019.
I fremtidsmarkedet gjøres veddemålene opp daglig så lenge posisjonene er åpne. Hvis du har tapt penger på posisjonen din (det latente tapet) må du innbetale penger for at motparten skal være sikker på å få oppgjør. Hvis veddemålet neste dag viser seg å gå din vei igjen, så får du penger inn på konto.
Prisforskjellen økte kraftig
Det som skjedde mandag i forrige uke var at forskjellen mellom den tyske og nordiske kraftprisen økte med ekstreme 6,38 euro per megawattime (MWh). Det medførte at Einar Aas måtte betale inn restene av sine frie likvider, 350 millioner kroner, for å dekke tapet. Det var imidlertid ikke nok til å dekke hele tapet, og posisjonene til As ble tvangssolgt med påfølgende store tap for kraftbørsen. I følge Nyhetstjenesten Montel hadde Aas initiert et tap på 100 millioner Euro, rundt 960 millioner kroner. Ifølge Financial Times utgjør Aas-tapet åp 100 millioner Euro to tredeler av kapitalen i Nasdaq.
Når en posisjon, eller investering, er i ferd med å gå sur, det vil si at de latente tapene øker, vil børsen eller, i dette tilfellet Nasdaq, kreve at kunden stiller mer penger som garanti.
Dersom kunden ikke har frie midler til å stille denne garantien, må han selge seg ned og redusere investeringen. Det var nettopp dette krafttrader Einar Aas febrilsk prøvde å gjøre mandag forrige uke. Men posisjonen han hadde bygget opp var så stor at det ikke fantes nok kjøpere i markedet. Aas brant dermed inne med en posisjon som stadig ble surere, helt til Nasdaq tok grep og tvangssolgte alt.
– Dette er dramatiske bevegelser, fordi de er så langt fra de fundamentalt riktige nivåene. Disse store kursbevegelsene trigges av psykologien i markedet og av at mange har sittet med feil posisjoner, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i Wattsight.
Han har fulgt kraftmarkedet i 20 år og kan knapt huske perioder som har vært mer dramatiske i det nordiske kraftmarkedet.
– Det var så dramatisk som dette da Enron kollapset i 2001. Da satt vi også å så på denne typen ekstreme bevegelser, men da klarte vi jo å få lukket alt og ble kvitt disse posisjonene. Det var enorme verdier, men markedet klarte å håndtere det, sier Lilleholt.
I Distriktsenergi vil vi være forsiktig med å mene for mye i denne saken. Men tatt i betraktning at sikringsfondet på Nasdaq måtte ut med 1,1 milliard kroner og at dette må etterbetales av medlemmene i fondet, som selv ikke er årsaken til hendelsen, vil åpenbart reise enkelte spørsmål i ettertid. Mange vil analysere dette og mene noe og ikke minst Nasdaq selv. Vi trenger en velfungrende børs og i den anledning regner vi med at aktørene inklusive Nasdaq gjør det som skal til for å unngå tilsvarende skrell i framtiden, uttaler Knut Lockert daglig leder i Distriktsenergi.
