None
Foto: Istockphoto    
Energi

Tror strømprisen vil øke tretti prosent.

av Redaksjonen
06. august 2018
Strømprisene i Norge kan øke 30 prosent i andre halvår i år sammenliknet med første, viser nye prognoser. Slår de til, øker årets strømregning til en vanlig husstand med over 4200 kroner, i forhold til fjoråret.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Strømprisene er mer enn dobbelt så høye som i fjor på samme tid og har økte forrige uke også. Vi har vinterpriser på sommerstrømmen og det er lite godt nytt i vente for husholdningene. Prisene er ventet å gå videre opp.

Ikke den dyreste juli-måneden

-Vi har en prognose som gir et gjennomsnittlig strømpris på omtrent 50 øre for siste halvår i år. Det sier Odd Gunnar Jakobsen til NRK. Han er senioranalytiker i Wattsight og følger strømprisene tett.

Årsaken er veldig lite vann i vannmagasinene. Da blir det mindre vann å tappe til strømproduksjon. I går meldte NRK at flere kraftprodusenter har sluttet å produsere strøm på grunn av vannmangel.

Import av strøm til høye priser har allerede begynt.

Med en systempris på 49,1 øre/kWh ble juli 2018, den dyreste juli-måneden som er notert på Nord Pool. Prisoversikten som er tilgjengelig strekker seg tilbake til 2004, skriver Europower.

Men juli er ikke den dyreste sommermåneden vi har hatt. I august 2006 var systemprisen 53,1 øre. Om vi indeksregulerer tilsvarer dette 68,7 øre, altså nesten 20 øre dyrere enn systemprisen i forrige måned.

Et politisk bestemt markedsstyrt system

Tidlig på nittitallet ble det politisk bestemt at kraftmarkedet skulle libiraliseres. Det skulle ikke lenger være slik at det var stortinget som satte kraftprisen, men den skulle settes i markedet. Over tid har dette vært til fordel for forbrukeren gjennom lavere priser, men i år hvor det er nedbørmessige utfordringer utover normalen, utfordres systemet gjennom betydelig høyere kraftpriser.

Det er viktig å være klar over at kraftprodusentene i sine prognoser melder sin produksjon inn i markedet ut i fra en normal værsituasjon basert på mange års erfaring og værprognoser. Heller ikke kraftprodusentene kunne se at gjennomsnittstemperaturen i juli var mer enn 5 grader varmere enn normalen og at det knapt ville komme nedbør i denne måneden, opplyser daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert. Det gir høyere kraftpriser og vi skal være glade for at kraftprodusentene opptrer ansvarlig og på den måten baserer sin produksjon basert på de beste prognoser og historiske data. Da får vi tidvis høye kraftpriser og kritikk mot bransjen i kjølevannet av dette fortsetter Lockert. 

Grunnvannstanden fortsetter å synke

Regnet i deler av Nord-Norge og Vestlandet i løpet av sist uke har ført til en liten bedring i grunnvannstilstanden i disse områdene. Det er imidlertid fortsatt svært lav og synkende grunnvannsstand i store deler av landet, spesielt Sør-Norge og deler av Trøndelag og Nordland, skriver NVE på sine hjemmesider. Siden 1. mai i år har det kommet opp mot halvparten av normal nedbør for månedene mai, juni og juli både i Sør-Norge, Trøndelag og deler av Nordland. For Østlandet dreier det som om ca. 100 mm nedbør mindre enn normalt for de månedene. For Vestlandet representert ved Bergen, dreier det seg om nesten 200 mm mindre enn normalt. 

Det er juli måned som har vært den mest nedbørfattige måneden i hele landet. Flere steder østafjells har det kommet mindre enn 10% av normal nedbør hittil i måneden. I resten av landet er det mange steder kommet mindre enn 25% av normal nedbør hittil i juli.

Her kan du se vannstand, vannføring og grunnvannstand på alle NVE sine  målestasjoner.

Trenger dobling av vanlig nedbør

Med tanke på den snørike vinteren vi hadde, kan det virke rart at vi er i en slik situasjon. Forklaringen er at en del av snøen la seg i lavlandet, og ikke i høyden der vannmagasinene ligger. I tillegg har vann som kunne blitt til milliarder kilowattimer strøm fordampet. Regnet har uteblitt.

Analyseselskapet Wattsight tror strømprisen skal holde seg sterk gjennom høsten og vinteren. De ser veldig få muligheter for en normalisering av strømprisene nå.

– Vi må nok ha nesten en dobling av nedbøren over en periode for å få fylt opp vannmagasinene, sier senioranalytiker Jakobsen.

Tomme vannmagasiner har ført til at strømprisene allerede er mer enn dobbelt så høye som i fjor på samme tid, og prisene er nå på vinternivå.

Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Vanligvis kommer det betydelig med nedbør gjennom høstmånedene, men det må tas høyde for at den tørre værtypen kan vedvare. 

Eksporterer kraft 

Norge hadde nettoeksport av kraft i forrige uke (uke 30). I hovedsak gikk eksporten til Sverige og Danmark, på grunn av lav vindkraftproduksjon og tørt vær også der. Til tross for en økning i produksjonen sammenliknet med uke 29, importerte både Danmark og Finland betydelig med kraft i uke 30. Dette bidro til at Norden totalt sett hadde nettoimport av kraft for femte uken på rad. For Norges del var det i julimåned i 2017 en langt større eksport fra Norge enn tilsvarende periode 2018. 

Det er forøvrig en misforståelse at det er kraftprodusenten selv som driver med krafteksport.  Systemet er slik at kraftprodusentene anmelder en angitt mengde produksjon på kraftbørsen og prisen settes der. Hvorvidt kraften forblir i Norge eller eksporteres bestemmes av Statnett som har ansvaret for utveksling av kraft med utlandet forteller Lockert. Heldigvis har vi utenlandskabler som gjør at vi kan møte en eventuell vanskelig situasjon med lite vann i magasinene med økt import.  Uten utenlandsforbindelsene ville vi vært langt mer sårbare for tørrår, og vi ville ha måttet øke egenproduksjonen betydelig for å kunnne møte flere tørrår på rad. 

06. august 2018