None
Daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert    
Leder

Kvinner og menn i kraftbransjen må behandles likt. Ferdig snakka.

av Knut Lockert
27. juni 2018
Tidvis gis det klar beskjed til den mannsdominerte kraftbransjen. Ta dere sammen og ansett kvinner i ledende stillinger er vel kortversjonen av kraftsalven som nå kom i en kronikk i Europower 22. juni. Den var undertegnet av 11 kvinnelige ledere i kraftbransjen. Takk for påminnelsen. Kortversjonen av mitt og Distriktsenergis svar er at vi er helt enige.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

I kronikken står det at «Bevisst eller ubevisst blir kvinner i mange sammenhenger undervurdert og forskjellsbehandlet, det viser undersøkelser gjennomført blant unge ledere. Etter egne erfaringer gjelder det særlig de kvinnene som utdanner seg innenfor tekniske områder. De må i mye større grad enn sine mannlige kolleger forsvare utdanningsvalget sitt og bevise at de er flinke, muligens flinkere enn sine mannlige kollegaer, før de blir tatt seriøst»

Dette bør være en vekker for bransjen. Slik kan vi ikke ha det. Heldigvis pekes det på at bildet er sammensatt og at det er selskaper i bransjen som bevist har satset på å få fram kvinnelige ledere og har lykkes med dette. Bransjen er god på å lære av hverandre og her kan det åpenbart være noe å hente for flere av bransjens selskaper. 

Likevel er det slik at artikkelens etterlatte inntrykk er at den mannsdominerte kraftbransjen ikke er gode nok til å rekruttere kvinner i ledende stillinger. Slik skal det ikke være. 

Fra vår side i Distriktsenergi og med et samlet styre i ryggen ønsker vi å være med på å gjøre bransjen mer attraktiv for kvinner, både når det gjelder rekruttering i sin alminnelighet og når det gjelder kvinners muligheter til å besette ledende stillinger. Dessverre ser det ikke ut til at det er noen trylleformel vi kan benytte, men at det er et langsiktig målrettet arbeid som må til. Det vil Distriktsenergi være en del av.

Det åpenbare er at vi har god dokumentasjon på at det er et gode nær sagt uansett bransje, med en god kjønnsbalanse. Man bør slik forfatterne av kronikken skriver heller ikke ansette noen som ligner på en selv.  Dette er åpenbare poeng som vi må håpe at de fleste av oss tar til etterretning. Det handler tross alt om god ledelse. Men i praksis er likevel erfaringene ymse, slik det påpekes i kronikken.

I TU den 14. november 2016 forteller Lagesen;

«Den mest vanlige årsaken som blir trukket fram er at dette tradisjonelt har vært et mannsdominert yrke, og at teknologi og ingeniører blir assosiert nært med former for maskulinitet. Og det blir selvforsterkende. Jo flere menn – og få kvinner – som blir ingeniører, jo mer maskulint fremstår det, og jo færre kvinner føler at det er et naturlig sted å søke seg til, sier Lagesen til Teknisk Ukeblad.

Samtidig blir de få kvinnelige ingeniørene veldig synlige. Mange, men ikke alle, opplever det som problematisk at oppmerksomheten rettes mot at de er kvinner, ikke jobben de gjør, fordi det er uvanlig», forklarer professoren. Dette er noe som det spesielt rapporteres om i andre land enn Norge, men også her, på særlig mannsdominerte arbeidsplasser. Forskerens uttalelser ligner på de erfaringer som trekkes fram i kronikken. 

Heldigvis sier hun at det «– Det nytter å prøve å endre dette. Det handler om å endre praksiser, strukturer, holdninger, mønstre og kultur, understreker professoren.»

Vi ser også at NITO på sin hjemmeside den 19/4 2018 uttrykker en bekymring for jenteandelen på teknologifag og ingeniørfag blant nye studenter. 

NITO skriver

«NITO jobber aktivt for å øke interessen for teknologi- og ingeniørfag blant jenter. Tallene viser at jenteandelen ikke går opp verken på ingeniør- eller sivilingeniørfagene. Andelen kvinnelige søkere på ingeniør er i år 17,6 prosent, og på sivilingeniør 30,7. På ingeniørfag er det en nedgang i andelen jenter som søker, sammenliknet med få år tilbake, da tallet var rundt 20 prosent.

- Dette er en utvikling jeg ikke liker. Vi går glipp av mange flinke hoder når vi ikke klarer å få med oss jentene. Vi må fortsette å jobbe med å vise fram alle de spennende mulighetene som åpner seg når man har en teknolog- eller ingeniørutdanning, sier NITO-president Markussen».

Men for bransjen er dette naturligvis ingen unnskyldning for at vi har for få kvinnelige toppledere.

Vi trenger de flinke hodene i kraftbransjen enten det er menn eller kvinner. Utfordringen starter åpenbart ved at for få kvinner søker seg til tekniske yrker.  Den andelen må opp.  Og de som tar teknisk utdannelse, de må oppleve det som attraktivt å søke seg til vår bransje. Og når kvinnene jobber «her» må de tas godt hånd om og benyttes i ledende stillinger i like stor grad som menn.  

Klarer vi ikke dette gjør vi heller ikke jobben vår godt nok. Og når kvinner som jobber i bransjen forteller oss at de møter holdninger i deres disfavør fra en mannsdominert bransje, må vi skjerpe oss.   

27. juni 2018