Sture Hellesvik, leder Nettreguleringsutvalget til Distriktsenergi og KS Bedrift.    
Nyheter

Jobber for en rettferdig og god rammeregulering

av Redaksjonen
17. april 2018
Hovedoppgaven min som leder av Nettreguleringsutvalget er å gjøre rammereguleringen god og rettferdig. NVEs reguleringsmodell er det beste vi har, men den er skjør og vi må vokte over de deler av reguleringen som ivaretar forskjellene mellom selskapene, forteller Sture Hellesvik til Distriktsenergi.no.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Nettreguleringsutvalget

Leder:
Sture Hellesvik, Hålogaland Kraft AS

Medlemmer:
Bjørn Erik Olsen, Hålogaland Kraft AS
Johannes Kristoffersen, Troms Kraft AS (assosiert medlem)
Tore Nilsen, Hammerfest Energi
Simon Stokvold, Nordkraft nett
Audun Grynning, Hallingdal kraftnett
Levi Mikalsen, Rauma energi
Asle Strand, KS Bedrift Energi (sekretær)
Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift Energi
Knut Lockert, Distriktsenergi
Arvid Bekjorden, Distriktsenergi
Anna Ljunggren, KS Bedrift Energi

Sture Hellesvik leder Nettreguleringsutvalget til Distriktsenergi og KS Bedrift. Han registrerer med en viss undring at inntektsrammereguleringen er «perfekt» helt til den endres. Og slik er det til neste gang den endres.  

NVE regulerer nettselskapene økonomisk gjennom fastsettelse av årlige inntektsrammer. Inntektsrammene setter øvre begrensing på hvor mye selskapene kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft. Formålet med reguleringen er at nettet som benyttes til overføring av elektrisk energi skal driftes, utnyttes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte.

Store forskjeller mellom by og land

-Vi har et godt samarbeid med NVE, men vi kunne ønske oss en større grad av ydmykhet i tilnærmingen til inntektsrammemodellen. Det er kun en modell. intet mer, intet mindre. Det er en utfordring å gjenspeile virkeligheten inn i en økonomisk modell, og noen ganger kunne vi ønske oss at NVE minnet seg selv på det nettopp det, sier Hellesvik.

-Det er store forskjeller på å drive ett nettselskap langt nord med orkan, stengte veier og fjorder og det å drive et nettselskap midt i en storby. Jeg er ganske sikker på at i Agder tenker tilsvarende med alle utfordringene de har hatt i vinter med store mengder tung snø kombinert med skog som vokser fortere enn før grunnet klimaendringer, sier Hellesvik.   

-For hvordan er det mulig å sammenligne utfordringene til Agder med de vi finner i Honningsvåg og i Oslo der det er Norges største nettselskap som rår? Og hvordan sammenligner man liten og stor? Det er nettopp disse utfordringene i rammereguleringen vi må ha fokus på og som vi og myndighetene må ha ydmyket til å forstå at det er en teoretisk modell vi baserer inntektsrammen på, sier han. 

Raske endringer

Hellesvik mener at problemstillingen blir godt illustrert med de endringene vi fikk i inntektsrammene når Askøy ble borte som frontselskap.

- Her ble mer enn 100 millioner kroner i inntektsramme fordelt mellom selskapene for øvrig. Og disse hadde ikke gjort noe annet enn å sitte stille og observere at et selskap ble borte. Tilsvarende utfordres modellen ved at Hafslund blir såkalt frontselskap. Da har vi gått fra ett av de minste til ett av de største selskapene som det selskapet man skal måles seg mot, sier Hellesvik som mener at man skal være en smule teoretisk forlest om man mener at det er ukomplisert å gjenspeile virkeligheten på en god måte i en teoretisk modell når selskapenes effektivitet skal måles.

Behold minimumsavkastningen

-Det faktum at modellen er skjør og har sine utfordringer gjør at vi ikke ønsker at NVE fjerner minimumsavkastningen eller forandrer modellen fra 60/40 til 70/30. Å stille krav til effektivitet er slik det må være, men et strammere grep i modellen fordrer at modellen er tilnærmet perfekt. Det er den ikke. Redusert effektivitet gjør også at nettleien over tid blir høyere enn den ellers ville ha vært, sier Hellesvik. Han advarer oss mot å tro at det er effektiviteten til selskapene som setter nettleien.  

- Nei, det er det først og fremst historiske kostnader, topografi og antall kunder til å dele regningen på som er avgjørende, mener Hellesvik.  

Ikke et verktøy for å presse frem fusjoner

-I Nettreguleringsutvalget er vi helt klare på at det å bruke modellen for å tvinge sammen selskaper, ikke gir den riktige tilnærmingen for å starte eventuelle fusjonsforhandlinger.  Spør du meg er det politikk NVE i så fall bedriver, og politikken bør vi overlate til Stortinget, sier Hellesvik. 

Hellevik mener at forutsigbarhet er svært viktig for selskapene.  

- Vi ønsker oss ikke en modell som gir store forandringer fra år til år. Det vanskeliggjør planleggingen og investeringsbeslutningene i selskapene blir vanskelig å forklare til kunder og til de med interesse for vår virksomhet. Han mener at rammereguleringen ble forbedret da NVE nylig valgte å justere denne for henføring av pensjoner med femårs rullerende snitt.

Hellesvik forteller at Nettreguleringsutvalget nå jobber med NVE-renten og at i den anledning er det sendt et felles skriv fra Energi Norge, Distriktsenergi og KS Bedrift med en henstilling til NVE om ikke å røre referanserenten nå.

Mange endringer på trappene

-Vi i utvalget er også oppmerksomme på at NVE  har til vurdering økte KILE-kostnader, rammevilkårskompenseringen i modellen, økt normandel til 70% og fjerning av minimumsavkastningen. Dette er saker som Nettreguleringsutvalget følger nøye. Dessuten er vi opptatt av at anleggsbidrag må behandles annerledes i modellen enn i dag. Det siste spørsmålet ser nå til å gå mot en løsning, der reglene nå blir slik at det skal tas anleggsbidrag og ikke som i dag at det kan tas anleggsbidrag, forteller Hellevik. 

Ønsker innspill fra medlemmene

-Vi ønsker også at medlemmene lærer av de største selskapene når det gjelder å hensynta rammereguleringen når man foretar viktige og større investeringsbeslutninger. Her har vi en del å hente. Avslutningsvis viser Hellesvik til arbeidet som ble gjort i fjor der det ble jobbet med inntektsrammen fra utvalgets side.

Hellesvik henstiller alle medlemmene om å spille inn utfordringer knyttet til inntektsrammemodellen til utvalget, dersom det er spørsmål man ønsker at utvalget skal se på av felles interesse for medlemmene.

17. april 2018