Framtids- og markedsutvalget

Framtids- og markedsutvalget skal vurdere muligheter for medlemmene innenfor områdene digitalisering og framtidig teknologi. Også forholdet til sluttbrukermarkedet og utviklingen av den leverandørsentriske modell er oppgaver for framtidsutvalget.

Smarte strømmålere

- Målet med innføringen av AMS er todelt. For det første kan strømprisen variere ganske mye fra time til time, og med dagens system finnes det ingen mulighet til å vite når du faktisk bruker strøm, så kort fortalt vil strømprisen med AMS bli mer rettferdig. Man betaler mer når man bruker strøm når det er «rushtid» i strømnettet. 

Det andre er at strømselskapene ønsker at kundene skal flytte strømforbruket sitt når det er mer ledig kapasitet. For eksempel er ikke strømnettet laget for at alle skal komme hjem og lade elbilene sine samtidig som de lager middag og skrur opp varmen i sprengkulda, forteller Midtun. 

Han tror at kundene kommer til å flytte strømforbruket fra perioder med høy pris og høy belastning i strømnettet - til perioder med lav pris og lav belastning.  

- Det mest åpenbare målet er at elbilen lades på natta eller andre perioder med lav strømpris. Dermed slipper strømselskapene også å overinvestere i oppgradering av nettet. Men en slik tilpasning for kundene må kunne gjøres uten at det går på kompromiss med komforten. 

Det tredje har å gjøre med veksten i vind- og solkraft, forteller han. 

- Vindkraft produseres bare når det blåser, og jo mer det blåser, jo mer produseres det. På samme måte produserer solkraft lite når det er overskyet og ingenting på natta. Det er altså nesten umulig å tilpasse denne typen fornybar produksjon til folks forbruk. Du kan ikke få det til å blåse mer når alle skal dusje på morgenen. En må derfor tilpasse folks forbruk til produksjonen. Jo mer sol- og vindkraft som bygges, jo større vil svingningene i kraftproduksjonen bli. Målet er derfor å bruke så mye strøm som mulig når det produseres mye fornybar energi - og lite strøm når strømmen som benyttes hentes fra fossile kraftverk, sier Midtun. 

Planen som strømselskapene har er å bygge mange "tjenester" på toppen av AMS strømmålerne, slik at "smarte hus" i fremtiden automatisk kan tilpasse strømforbruket til den enhver tid gjeldende strømpris. Det finnes bolighus som er fullstendig selvforsynte når det kommer til elektrisitet. Ute i Europa ser vi også en økning i såkalte plusshus som både bruker og produserer energi for nettet. 

- Dette kommer nå for fullt til Norge. Her ligger det et stort marked for vår bransje. En kan for eksempel se for seg at varmtvannsberedere, fryseskap og lignende unngår å trekke strøm i de dyreste periodene. Dette krever derimot ekstra investeringer i husets strømnett og/eller elektriske apparater for å fungere, sier Midtun. 

Alle kan bli strømleverandører

Åpner AMS for at jeg selv kan produsere strøm fra solceller og selge det til naboen?

- Ja, men å sende strøm i begge retninger krever flere oppgraderinger av strømnettet hjemme hos forbrukeren enn bare en ny strømmåler. Med den eksplosive veksten i av elektriske biler og stadig bedre batterier vil nye muligheter oppstå. Elektriske biler har blitt sett på som et problem for nettkapasiteten, men det er ikke vanskelig å se for seg at elektriske biler, kan sende overskuddsstrøm tilbake til nettet. Dermed kan el-bilen faktisk minske topplastene i nettet i stedet før å øke dem. For et land som Norge som har det høyeste antall elektriske biler per innbyggere i verden er det ingen tvil om at en slik utvikling vil påvirke nettselskapene, sier Midtun.

Hva vil dette kreve av investeringer?

- Nettselskapene i Norge står overfor store investeringsbehov. AMS-målerne alene koster bransjen om lag 10 milliarder kroner, men jeg tror at introduksjon av nye muligheter innen batterilagring, solcellestrøm og mikronett, kan redusere de fremtidige nettinvesteringene betraktelig. Solceller og batterier og smarthusteknologi kommer vi til å tjene betydelige penger på dersom vi er innovative og kundedrev

Betydelig omstillingsprosesset

- Kraftnæringen står midt oppe i en omstillingsprosess med ny teknologi og digitalisering som viktige drivere. Samtidig skal kraft produseres, transporteres og omsettes stadig mer effektivt. Digitalisering vil medføre betydelig forenkling og automatisering av mange av dagens arbeidsprosesser i kraftselskapene. Endringstakten vil utvilsomt medføre et betydelig behov for fornyelse av kompetanse i de fleste selskaper. Dette kan bli en utfordring for en bransje som historisk har hatt lav turnover, sier Midtun. Han mener at bransjen ligger litt etter på digitaliseringen i forhold til mange andre bransjer. 

Kunden er sjefen

Midtun sier at disse forandringene vil føre til utfordringer i bransjen.  

- Men de gir oss samtidig muligheten til å være innovative og få nye inntektskilder. De tvinger oss til å tenke på arbeidsprosessene våre på nye måter, og i mange tilfeller til å begynne med blanke ark. Sluttbrukeren blir viktigere for oss, og tjenestene vi kommer til å tilby i fremtiden vil være resultat av nye tenkemåter, og ny teknologi med uante muligheter, sier Alf Vee Midtun.

Hva tenker du om den leverandørsentriske modellen?

- Det betyr at all kundekommunikasjon skal gå gjennom kraftomsetningsselskapet og ikke nettleverandøren. Om noen år skal alle strømkunder betale strøm og nettleie på én faktura – uavhengig av hvor de bor og hvilken kraftleverandør de har. Kraftleverandøren skal sørge for at nettleien blir betalt videre til nettselskapene. Dette er flott, men jeg tror det vil oppstå et problem når kundene mister strømmen. Da er det lite hjelp å få fra kraftomsetningsselskapet, siden det er nettleverandøren som sitter med løsningen, forteller Midtun.  

Fornybar Energi

Hvilken rolle vil sol og vindkraft spille for Norge i fremtiden?

Vi har sterk tro på det grønne skiftet. Norge er i dag avhengig å importere store menger kull- og atomkraft. Grunnen er at tyskere, østerrikere, italienere og andre europeere har kjøpt retten til å påberope seg en stor andel av fornybar, ren kraft fra Norge. Som ledd i EUs klimapolitikk, som Norge har sluttet seg til, er en ordning for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft innført i EUs fornybardirektiv. Det innebærer at kraftprodusenter kan selge opprinnelsesgarantier. De garanterer at strømmen du forbruker, stammer fra fornybar kraftproduksjon. Om den konkrete kraften som føres til din bolig stammer fra kull, vind, uran eller vann, er likegyldig. 

Vi ser nå at store aktører som IKEA bygger egne vindmøller for å sikre at de får nok fornybar strøm. Hadde flere av de store selskapene gjort det samme hadde vi ikke trengt å importere kraft. Det er ingen tvil om at sol- og vindkraft kommer til å bli konkurransedyktig om noen år, sier Midtun og støtter seg på det internasjonale fornybarbyrået IRENAs ferske rapport. 

Der slås det fast at vind- og solenergi blir den aller billigste måten å produsere strøm på i mange land innen 2020. Kostnadsfallet fortsetter innen sol- og vindkraft. Fornybare energiprosjekter innen sol og vind vil om bare to år være like billige som fossile energiformer som gass- og kullkraft mener IRENA i en fersk analyse. Det internasjonale energibyrået anslår at fornybar energi vil utgjøre 40% av den globale kraftproduksjonen innen 2040. I de neste fem årene vil andelen elektrisitet generert av fornybare energikilder verden over vokse raskere enn noen annen energikilde.

- Kraftutbygging fra vind og sol er mer lønnsomt i mange andre land enn i Norge, hvor det er mye vannkraft og strømmen er billig. Men vi ser jo også en vekst innen vindkraft også i Norge, sier Midtun.