None
Politikk

Jobber for å fjerne gravebyråkratiet

av Redaksjonen
19. februar 2018

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Bredbåndsutvalget

Leder:
Morten Braarud, Øvre Eiker Energi AS

Medlemmer:
Odd Refsdal, Gudbrandsdal Energi
Rune Nyrem Kristensen, Hålogaland Kraft AS
Arild Fredriksen, Trollfjord Bredbånd
Reinert Aarseth, Meløy Energi AS
Roar Kristian Olsen, Romerike Bredbånd
Tony Svendgård, Hålogaland kraft
Arvid Bekjorden, Distriktsenergi
Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift Energi (sekretær)
Knut Lockert, Distriktsenergi
Asle Strand, KS Bedrift Energi
Anna Ljunggren, KS Bedrift Energi

– Fibernett vil bli ekstremt viktig fremover, med smartteknologi som vil gjøre helsevesenet og byene bedre for beboerne. Fibernett er også en forutsetning for selvbetjeningssamfunnet. Derfor er det viktig at kommunene legger bedre til rette for at vi kan legge fibernett sier Morten Braarud, leder for Bredbåndsutvalget til Distriktsenergi.

Braarud er til daglig virksomhetsleder i Øvre Eiker Fibernett AS.

Bredbåndsutvalget skal arbeide for best mulig rammebetingelser for medlemmene som har egne bredbåndsvirksomheter. Utvalget jobber for å styrke bredbåndsaktørenes betydning i utbygging av bredbånd i distrikts-Norge.
- Vi skal være en bidragsyter til våre medlemmer med kompetanse og råd og en påvirker og sparringpartner overfor myndighetene både nasjonalt og lokalt, sier Braarud. 

Byråkrati bremser utbygging

Innen år 2020 har Regjeringen som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 megabits pr. sekund (Mbit/s). 78 prosent av norske husstander har nå mulighet til høyhastighetsbredbånd, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Selv om det tilsynelatende ikke er langt unna målet, mener Braarud at de siste 10 prosentene kan bli krevende å oppnå. 

Både de nasjonale og lokale bredbåndsaktørene har naturlig nok begynt der det er mest lønnsomt og enkelt å legge høyhastighetsbredbånd. De som gjenstår nå, er for det meste kommuner som har en utfordrende topografi, høye krav til utbyggere eller vanskelige reguleringer. 

- Topografien er det lite man får gjort noe med, men det er også forskjellige byråkratiske regler i hver enkelt kommune som forsinker eller i verste fall setter en stopper for videre utbygging. Det er store verdier det er snakk om. I 2018 regner vi med at det blir investert om lag 3 milliarder kroner i ny bredbåndsutbygging, forteller Braarud. 

Braarud skryter av mange kommuner. - Mange steder har kommunene gjort svært mye og er en spydspiss i bredbåndsutbyggingen, men det er også slik at kommunebyråkrati kan være en bremsekloss for utrulling av fibernett. Det finnes 426 kommuner i Norge og de har hvert sitt regelverk og regimer. Noen steder kan det være en møysommelig, dyr og tidkrevende prosess å få nødvendige tillatelser til å bygge fibernett. Typisk gravetillatelser gjelder kryssing av veier og liknende. 

Braarud ønsker på vegne av medlemmene i Distriktsenergi kort tid i behandling av søknader og lave gebyrer for å grave. Her har både små og store kommuner noe å jobbe med forteller han. 

Mange av Norges 426 kommuner har ulike regler for gravedybde, graveteknikk og krav til å legge asfalt på nytt:

  • Noen steder må bredbåndsaktørene grave 1,5 meter ned i bakken, andre steder holder det med 30 centimeter. 
  • Noen kommuner krever at aktørene asfalterer hele veien på nytt, andre krever kun at veien repareres der det er blitt gravet. 
  • Enkelte kommuner krever at massen som graves opp for å legge kabler, må byttes ut, i stedet for at aktørene fyller med massen som er gravet opp. En slik masse har kilopris og øker kostnadene mye.
  • Enkelte kommuner krever gategrunnleie for deponering av grus og avfallsmasse, i prinsipp samme pris som uteserveringssteder.
  • Det er også store forskjeller i gebyrene aktørene må ut med bare for å søke om graving. I Bergen må bredbåndsaktørene ut med rundt 30.000 kroner pr. gate bare for å få behandlet en søknad om graving. Samme gebyr er 1800 kroner pr. gate i Stavanger og 500 kroner pr. gate i Kongsberg.

Braarud kaster også inn et nytt moment i debatten.

- En del kommuner har bygget sitt eget nett, gjerne med betydelig mer kapasitet enn de selv har behov for. Jeg tror det er verd å tenke å tilgjengeliggjøre overkapasitet til andre aktører gjennom egne leie og bruksrettavtaler. Dette vil også redusere behovet for graving og åpner for økt konkurranse. 

Nasjonal graveforskrift

Bredsbåndsutvalget har i samarbeid med andre interesseorganisasjoner gjennom mange år etterlyst og arbeidet for å få en nasjonal graveforskrift som vil gjøre gebyrer og regelverk likt i alle kommuner. Nå er den endelig kommet. 

- Ny graveforskrift er gjort gjeldende fra 1.1.18. I en pressemelding skriver regjeringen at dette vil gjøre det enklere og billigere å etablere ledningsanlegg som strømnett og bredbånd i hele landet. De nye reglene vil bidra til økt digitalisering av Norge og mer forutsigbare rammebetingelser for alle ledningsaktører forteller Braarud. 

- Regjeringen bidrar nå til å redusere fremføringskostnadene for bredbånd og legge til rette for fortsatt vekst i investeringene i denne viktige infrastrukturen. Det blir mer like regler for etablering av ledninger i offentlig vei i hele landet, noe ledningsbransjen har etterspurt i mange år. Samtidig som man ivaretar sikkerhet, trafikale hensyn og veiens kapasitet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

- Vi er glade for dette, men det gjenstår selvsagt å se hvordan den nasjonale graveforskriften blir implementert i kommunene, sier Braarud. 

Viktig med tilskudd

I dag gis det etter søknad tilskudd for å bygge ut bredbånd. Årlig søker bredbåndaktørene om 500 millioner kroner og det bevilges om lag 100 millioner. – Det er åpenbart at tilskuddsordningen bør trappes opp og endres dersom vi skal klare målet om at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 megabits pr. sekund (Mbit/s) innen 2020.  Det må tenkes nytt og annerledes etterlyser Braarud. 

Han foreslår en ordning som kombinerer tilskudd som i dag med skattefradrag. Hvis ikke det skjer en endring her vil mange av gjenstående utbyggingsprosjektene neppe blir bygget ut, sier han.

Alternativt nasjonalt nett

Alternativt nasjonalt nett er en viktig sak for bransjen. I praksis innebærer dette et alternativ nasjonalt nett til Telenornettet. Telenor har et meget godt utbygget nett i Norge, men det innebærer også sårbarhet siden flere andre store nettaktører benytter seg av Telenors nett og ligger i de samme føringsveiene. 

- Et annet moment er internasjonale datasenteraktører som ønsker mørk fiber til sine sentre i ulike føringsveier og adskilte grøfter. Og det gjelder ikke minst krav til sikkert nett for å sikre god kommunikasjon dersom en krisesituasjon skulle inntreffe, sier Braarud. 

NKOM arbeider på oppdrag fra Samferdselsdepartementet med å spesifisere en pilot for et alternativt nasjonalt nett. Når den er klar vil det bli utlyst en konkurranse om tilgang til inntil 40 millioner kroner for gjennomføring av en pilot. 

- Her er det viktig at bransjen samler seg om et felles budskap i denne søknadsprosessen når den tiden kommer. I skrivende stund er det en konstruktiv dialog mellom Energi Norge, Distriktsenergi og KS Bedrift for å vurdere hvordan aktørene hos disse partene kan samordne seg i denne saken, avslutter Braarud. 

19. februar 2018