None
Tore Storehaug, stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane og medlem i Energi- og miljøkomiteen. Foto: KrF.no    
Nyheter

KrF tar distriktenes parti – sier nei til kravet til det funksjonelle skillet

av Redaksjonen
16. februar 2018
Distriktsenergi er svært glade for at KrF nå sier nei til det fordyrende og byråkratiserende kravet til det funksjonelle skillet for selskaper med færre enn 30 000 kunder. Det er god politikk for Distrikts-Norge, de lokale energiverkene og deres kunder. Helt i tråd med Distriktsenergis ønsker.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Det er nå klart at KrF ved avstemningen i Stortinget den 16. mars vil gå mot regjeringens forslag. 

Det er Tore Storehaug som er KrFs Stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane og medlem av Energi- og miljøkomiteen, som er partiets talsmann i denne saken. 

Distriktsenergi.no snakket med Storehaug. 

Hva er årsaken til at KrF velger å gå inn for at grensen for kravet til det funksjonelle skille nå settes til selskaper som har færre enn 30 000 kunder?

- For KrF har hensynet til lokalkunnskap og distriktsarbeidsplasser veid tungt i denne saken. KrF var skeptisk til at vi skulle stille krav om funksjonelt skille for alle selskapene når saken ble behandlet i forrige periode. Vi er klar over at det gjør det krevende for de små selskapene å klare dette siden det gir en økning i utgiftene til administrasjon. Vi mener det er viktig at vi har effektiv drift av nettselskapene og ryddige skiller, men det er krevende med pålegg som i praksis gjør det vanskelig for selskapene å overleve, sier Tore Storehaug til Distriktsenergi.no 

Noen vil hevde at det er uheldig å reversere vedtak fattet av forrige Storting? Hva er det med denne saken som gjør at det anses å være i orden?

- Selv om dette ble vedtatt av Stortinget i forrige periode, er det ikke trådt i kraft enda. Derfor mener vi det ikke er problematisk å se på saken en gang til. Det er heller ikke slik at vi har endret posisjon, men det er stortingsflertallet som er endret etter valget, sier Storehaug. 

- KrF er ikke motstander av fusjoner i nett-sektoren, men vi mener dette bør være basert på gode forretningsmessige løsninger, og ikke på at det fremprovoseres gjennom unødige krav som umuliggjør det å stå alene. Det er viktig å huske at lokalkunnskap kanskje er det viktigste fortrinnet til mange av nettselskapene i Norge. Vi er skeptisk til løsninger som gjør at den lokale kompetansen kan forvitre. Dette stilte vi også spørsmål ved når saken ble behandlet forrige gang, og etterspurte en bedre utredning av konsekvensene, sier Storehaug.

Det er vår opplevelse at mange lokale energiverk i distrikts-Norge nå er meget fornøyd med KrFs standpunkt i denne saken. Har dere fått mange innspill underveis?

- Dette er en sak som har engasjert mange i distrikts-Norge. Vi har fått mange innspill både i denne runden og forrige runde. Dette viser at det er et sterkt engasjement rundt saken og at mange opplever kravet som urimelig. Regjeringen har i denne saken gått lenger enn det som var nødvendig og det er det nok mange som reagerer på, sier Storehaug. 

Daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert er svært glad for at KrF så tydelig tar distriktenes parti og sier nei til kravet til det funksjonelle skillet. Lockert sier at det er underlig at regjeringen i lille Norge har valgt å gå mye lengre enn EU.

- Regjeringen ønsker at nettselskaper skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Det betyr blant annet at et selskap ikke står fritt til å ha samme styre og ledelse i konsernets selskaper, det koster. Det koster penger og det gir et meningsløst byråkrati. Har man 30 ansatte og deler selskapet opp i ett nettselskap på den ene side og virksomheten for øvrig i et annet selskap med en mor på topp, sier det seg selv at egne styrer og en ledelse som ikke kan være gjennomgående i selskapene blir byråkratiserende og fordyrende. I EU er det et slikt krav til selskaper med mer enn 100 000 kunder, mens i Norge fant regjeringen som eneste land ut at dette kravet skulle gjelde alle selskaper uansett størrelse. EU har satt grensen på 100 000 nettopp begrunnet i at det for mindre selskaper vil bli kostbart og byråkratiserende med et slikt krav – en begrunnelse som regjeringen ikke fant avgjørende, sier Lockert som ser frem til innstillingen foreligger den 8. mars og til voteringen i Stortinget den 16 samme måned. 

16. februar 2018