En fusjon mellom Eidsiva og Hafslund kan utfordre rammereguleringen

Dersom fusjonen blir en realitet – og det er det all grunn til å tro – vil Nye Hafslund stå for omtrent en femtedel av bransjens kostnadsgrunnlag i distribusjonsnettet , drøyt en tredjedel av alle målepunkter (kunder) i Norge, en tiendedel av høyspentnettet og omtrent en fjerdedel av alle nettstasjoner. 

Tallene er basert på NVEs varsel om inntektsrammer for 2018 og gjelder kun distribusjonsnettet. I tillegg har nettselskapene et regionalt distribusjonsnett og litt transmisjonsnett. 

En fusjon vil få flere konsekvenser for bransjen. I dag måles nettselskapene mot hverandre, og resultatet påvirker selskapenes inntektsramme, det et selskap får lov til å fakturere sine kunder. Et kostnadseffektivt selskap, vil som et resultat oppnå høyere avkastning enn et selskap som måles som mindre effektivt. Modellen gir således insentiver til kostnadseffektivitet, et grep som bidrar til å holde kostnadsnivået i bransjen på et lavere nivå. 

Det som er spesielt med Hafslund/Eidsiva-caset er at Hafslund er blant fire såkalte frontselskap. Disse er nettselskapene alle andre måles mot. Ved å fusjonere med Eidsiva, som er mindre kostnadseffektivt enn Hafslund, vil fronten svekke seg litt. Selskaper som måles mot Hafslund i dag, vil måles mot et svakere frontselskap (i snitt vil Eidsiva og Hafslund sammen være mindre kostnadseffektive enn Hafslund alene), noe som vil ha betydning for selskapenes målte effektivitet. På sikt vil Hafslund og Eidsiva (heretter referert til som det nye Hafslund) kunne hente stordriftsfordeler, og dermed redusere kostnadsnivået i selskapet. Dette vil igjen påvirke den målte effektiviteten til de nettselskapene som måles mot det nye Hafslund, med det resultat at disse vil måtte «henge med» for å unngå redusert avkastning på sikt.  Dette er slik modellen skal fungere: Selskaper som gjennomfører kostnadsbesparende tiltak skal belønnes, mens andre skal få et insentiv til å gjennomføre de tiltakene som bidrar til å minske avstanden fra de beste for å skape verdier for eierne. 

Det som imidlertid skiller dette caset fra andre er størrelsen på det nye Hafslund. Med 28 % av alle kunder i nettet, vil det nye Hafslund fort kunne komme i oligopolposisjon. Definisjon på et oligopol er når det finnes flere aktører i markedet, men der markedet er dominert av noen få tilbydere. I dette tilfellet, og så lenge det nye Hafslund ikke vil være i ferd med å miste sin posisjon som frontselskap, vil det nye Hafslund til en viss grad kunne velge kostnadsnivået sitt, med det mål å maksimere inntektene sine på lang sikt. Det vil si at det nye Hafslund delvis vil kunne styre hvor mye av bransjens inntektsramme de får, og dermed hvor mye øvrige nettselskaper har å gå på. 

Legitimiteten i nettreguleringen avhenger av at de enkelte nettselskapene ikke kan påvirke resultatet i benchmarkingen gjennom strategisk tilpasning av rapportering og kostnadsstruktur. En storfusjon vil kunne utfordre dette kravet til reguleringen. 

1. Nettet deles mellom distribusjonsnettet, det regionale distribusjonsnettet og transmisjonsnettet. NVE har innført ulike økonomiske modeller per nettnivå, og analysen i dette innlegget begrenses til distribusjonsnettet.