None
Daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert    
Leder

En bønn til KrF: ikke glem nettutjevningskompromisset

av Knut Lockert
13. november 2018
KrF, ikke glem at det finnes en alternativ løsning til utjevning av nettleien i tillegg til frimerkeprinsippet. Det er et godt alternativ å utjevne alle de ikke-påvirkbare nettkostnadene. Sjablongmessig beregnet vil det gi en utjevning i størrelsesorden 60 til 70%.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Regjeringen har i motsetning til opposisjonen på Stortinget motsatt seg lik nettleie med utgangspunkt i ett frimerkeprinsipp. Argumentet har vært at de tar til ordet for at dette prinsippet vil redusere effektiviteten hos nettselskapene og dermed gi høyrere nettleie over tid. I Distriktsenergi er vi ikke enige i denne tilnærmingen, men om vi likevel gir Regjeringen rett i at dette kan være tilfelle har vi løsningen - det er å utjevne kun de ikke-påvirkbare kostnadene. Det betyr at drift og vedlikehold håndteres som i dag, og at vi utjevner de øvrige kostnadene som ikke kan påvirkes av energiverket enten energiverket driver effektivt eller ineffektivt. Da har vi løst Regjeringens bekymring. Om regjeringens bekymring er reell burde de hive seg over vårt alternative forslag til frimerkeprinsippet. Om regjeringen fortsatt velger å si nei til en utjevning basert på dette prinsippet – innebærer dette at de ikke ønsker en utjevning uansett, med mindre det skjer som en konsekvens av en fusjon. Da er vi tilbake til regjeringens primære tilnærming til kraftbransjen og nettselskapene der det er en ting som gjelder - sentralisering. I Distriktsenergi håper vi regjeringens tilnærming til spørsmålet om en utjevning av nettleien kan være litt bredere enn det. 

I Distriktsenergi er vi svært opptatt av at selskapene skal drive effektivt, men det er altså ikke slik at det er noen nødvendig sammenheng mellom størrelsen på nettleien og hvorvidt selskapet etter NVEs effektivitetsberegninger er et effektivt selskap eller ikke. Et eksempel på det er Nord-Salten Kraft (NSK). NSK er blant landets mest effektive selskaper. Til tross for dette har Nord-Salten Kraft en nettleie som ligger 10 øre/kWh over snittet for Norge. Hovedårsaken her er som i de fleste andre «dyre» områder er at det er forholdsmessig få å dele nettkostnadene i området på. 

Fra vår side har vi gjort det klart at vi sitter parat til å spille inn problemstillinger og løsninger dersom det måtte være ett ønske om det. 

Mer om utjevning av de ikke-påvirkbare kostnadene

Distriktsenergi har sammen med KS Bedrift og Kraftfylka spilt inn flere alternativer til lik nettleie. 

Det er to modeller som vi i vårt utarbeidede notat, som vi mener er best å gå videre med.  Det er det nevnte frimerkeprinsipp og modellen der det er alle de ikke-påvirkbare kostnader som utjevnes.

Påvirkbare kontra ikke påvirkbare kostnader 

Nedenfor ser man listen over kostnadene som inngår i nettleien. I tillegg kommer naturligvis avgifter. Men av listen nedenfor er det først og fremst drift og vedlikehold som er rene påvirkbare kostnader. For øvrig er det i all hovedsak kostnader som det enkelte energiverk ikke kan gjøre noe med utover å kreve pengene inn fra kunden. Dette er;

  • Forskjeller i geografiske forhold, 
  • Hvor mange kunder nettselskapet har per «nettanlegg» (grisgrendtfaktor), 
  • Hvilke typer kunder selskapet har, om man har fått nye eller mistet kunder, 
  • Om man har nytt eller gammelt nett, 
  • Historiske årsaker, 
  • Hvem man er tilknyttet i overliggende nett, 
  • Hvilken tariffmodell som brukes i overliggende nett, 
  • Hvilken tariffmodell som brukes i transmisjonsnettet, 
  • Og hvilke nettanlegg på høyere nettnivåer som må dekkes av sluttkunder i et område.

Årsakene til at tariffer for vanlige (forbruks)kunder bør utjevnes, er mange. 

Blant de viktigste er:

  • Rettferdighetshensyn. Det er i dag betydelige forskjeller i tariffene mellom ulike deler av landet. Ettersom kostnadene for nettet synker med antall kunder som deler på regningen, betaler innbyggere i distriktene jevnt over betydelig mer enn kunder i tettbygde strøk. Andre samfunnskritiske tjenester som mobiltelefoni og internett er i dag basert på prinsippet om likebetaling, uavhengig av bosted. 
  • Nasjonale mål. Når Norge skal elektrifiseres ytterligere, er det et viktig prinsipp at regningen deles på fellesskapet, heller enn at den bæres av innbyggere i områdene som bidrar med den viktigste innsatsfaktoren for elektrifiseringen, altså kraftproduksjonen. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av en utjevning blir betydelig. 
  • Forenkling. Lik tariffering vil være lett å administrere og ha kostnadsbesparende virkning. I tillegg er lik tariffering forenelig med effekttariffering, som også er ment å spare kostnader i nettet.
13. november 2018