Distriktsenergi-TV
Statsbudsjett

Statsbudsjettet: Regjeringen vil utjevne nettariffen ved at de store selskapene kjøper de små og mellomstore nettselskapene

Regjeringen sier rett ut at de ønsker at de store selskapene skal kjøpe de små og mellomstore nettselskapene og at dette er veien å gå for å få en likere nettleie i Norge. - Vi i kommer til å jobbe intenst for at Stortinget sier nei til regjeringens forslag og på nytt krever at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av nettariffen som en egen sak. Det sier Knut Lockert i Distriktsenergi.

-Nettselskapene i distriktene gjøre en fantastisk jobbe og er ofte både billigere og bedre enn de store. Så regjeringens forslag er definitivt ikke oppskriften for å utjevne nettariffen i Norge, sier Lockert. 

Opposisjonen er i mot

-Jeg har i dag snakket med en rekke av stortingspolitikerne fra opposisjonen i Energi- og miljøkomiteen. Reaksjonen fra Vandrehallen i Stortinget på budsjettdagen er at regjeringens avvisning av utjevning av nettariffene ikke på noen måte er et tilstrekkelig svar fra regjeringen på spørsmålet om lik eller likere tariffer. 

Det var Krf ved stortingsrepresentant Tore Storehaug som våren 2018 fikk flertall i stortinget for følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.» Men nå vender Regjeringen tommelen ned for dette. I statsbudsjettet skriver Olje- og energiministeren:

«Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte i 2010 en utredning av den samlede reguleringen av strømnettet. NVE har i 2018 oppdatert og vurdert om det har skjedd relevante endringer i forutsetningene for konklusjonene som angår tariffutjevning i 2010-rapporten. Gjennomgangen og vurderingene er oppsummert i kap. 12 Utjamning av nettariffane i Noreg i proposisjonens del III, side 139. NVE konkluderer med at en modell med hel eller delvis tariffutjevning vil svekke nettselskapenes insentiver til å redusere kostnader. Det legges ikke opp til å innføre en ordning for utjevning av nettariffer i budsjettet for 2019. Med bakgrunn i denne gjennomgangen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.»

– Det er mange underlige virkninger eller bivirkninger av nettleien i dag og en av de er at det er dyrest å få tilgang til strøm i områder med mye produksjon. I Sogn og Fjordane ser man rett på fossefallene, de har dyrets nettleie og strømmen er et ballkast unna. I Oslo produserer det ikke en kWH utover noe fjernvarme og her er tilgangen til strømmen via nettleien billigst. Slik kan det ikke være, sier Lockert.

Et av argumentene som brukes for å opprettholde forskjellene er at det er mye billigere å drifte et strømnett der det bor mange mennesker, kontra et sted der det er store avstander og få mennesker. Lockert kjøper ikke dette argumentet.

– Det er stor forskjell på kostnadene til å drifte nettet avhengig av hvor man bor, men dette er i all hovedsak ikke påvirkbare kostnader. Det er kostnader knyttet til topografi og antall kunder til å dele på regningen, sier Lockert.

-Tilgang til strøm er et av våre primærbehov i Norge i dag. Kostnadene for denne tilgangen varierer betydelig avhengig av hvor man bor. Årsakene til prisforskjellene er avhengige av tilfeldige grensesnitt i nettet og i all hovedsak knyttet til topografi og antall kunder til å dele på regningen. Dette mener vi blir en feil måte å prise denne tjenesten på, sier Lockert.

08. oktober 2018