None
Foto: www.nore-energi.no    
Medlemmer

Nore Energi AS er 100 år

av Redaksjonen
Nore Energi har rundet 100 år. - Nore Energi er en livskraftig bedrift som skaper betydelige økonomiske resultater og verdier for lokalsamfunnet, sier daglig leder Ola Bergheim.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Bergheim forteller levende historien om hvordan Nore Energi ble etablert:

I 1918 sitter folk rundt omkring i grendene i Nore i lyset fra parafinlampene og studerer de siste nyhetene fra verdenskrigen som herjer ute i Europa. De siste månedene og ukene er det også andre ting som har opptatt folk i Nore. Samtaleemnet har vært elektrisk lys - dette vidunderet som det har vært så mye snakk om de siste åra. Vassdragsvesenet hadde begynt på reguleringen av Tunhovdfjorden, og hadde allerede bygd en liten kraftstasjon oppe i Øygardsgrend. Det ville vel være naturlig at de som bodde i kommunen også kunne få nytte av den?

Ikke alle var like begeistret for dette nye påfunnet. Noen mente at en burde se tiden an. De hadde klart seg med parafinlampa fram til nå, og det kunne de fortsette med ei stund til. Elektrisk lys ville sikkert bli dyrt også.

De fleste mente likevel at en måtte følge med i tida. Men det hjelper ikke bare å ville, en må handle også. Det må foregangsmenn til, selv om det sikkert også den gang kunne stå kvinner bak. Og foregangsmenn, - det hadde de i Nore, forteller Bergheim.

Lengre nede i artikkelen gjengir vi hele den spennende historien til Nore Energi.

Hyttestrøm og digitale strømmålere

Nore Energi ble stiftet 27. januar 1918. I dag har elverket 14 ansatte og over 2000 strømkunder og mange hundre fiberkunder, og omsetter for omlag 45 millioner kroner.

- Resultatet er bra, særlig fordi everket kun er omsetter og distributør av strøm. Everket har ingen produksjon, slik som mange av andre distribusjonseverk i Norge har. Resultatet er tilfredsstillende også fordi everket på effektiviteten som Norges Vasssdrags- og enerdirektorat (NVE) måler er rangert blant de bedre i Norge ut fra sin kundemasse, sier Bergheim.

- I dag vil hyttefolket ha samme komfort som hjemme, så i disse dager er det strøm og fiber til nye hyttefelt som det bygges mest til. For å skaffe strøm til kundene drifter vi hele 185 nettstasjoner og 172 kilometer med høyspentnett, forteller Ola Bergheim. Gjennom Nettalliansen er snart samtlige strømmålere i Nore Energi byttet til målere som fjernavleses. Nye fjernavleste målere er everkets største enkeltinvestering i nyere tid, sier han.

-De siste årene har Nore Energi AS overført til eieren Nore og Uvdal kommune 8,5 millioner kroner, og på den måten bidratt direkte til kommuneøkonomien. I tillegg til verdiskapning som skjer gjennom fibernettet til everket er everket også en betydelig lokal oppdragsgiver til lokale bedrifter og entreprenører. Nylig utførte beregninger viser at verdiskapningen av energibedriften Nore Energi dreier seg om over 23 millioner i året, og det er konservativt beregnet. Nore Energi skaper derfor både økonomiske resultater og verdier for lokalsamfunnet, forteller Ola Bergheim.

Jubileet skal markeres i forbindelse med Rødbergdagene i juni.

Her er historien til Nore Energi

Fra herredstyremøtet på Vonheim 27. januar 1918, i sak 18 kan vi lese:

«Ref. følgende resolution: Nore bygd samlet til møte 27/1 i anledning
av spørgsmaalet om elektrisk lys til bygden fra Norefaldene bemyndiger
Nore herredstyre til at fremme saken paa bedste og hurtigste maate.
Resolutionen er vedtatt av 150, et hundredi femti stemmeberettige.

Enstemmig besluttedes at nedsette en komite paa 3 medlemmer til at
besørge at faa beregnet anlæggets kostnade og fremkomme med forslag
herom.

Til komite valgtes: Sogneprest Gunnar Ollmar, Olav Juvodden og
Simen Ulbaasen.
Enstemmig besluttedes at bevilge det nødvendige til beregning m.m.
og bemyndige komiteen til at ordne alt nødvendigt angaaende saken».

Ordføreren, Simen Ulbåsen, sogneprest Ollmar og Olav Juvodden, som ble ordfører i 1920 fikk vide fullmakter i 1918: «Herredstyret bemyndiger komiteen til at ordne alt nødvendig angående saken». Når en tenker på hvilken økonomiske uttellinger vedtaket ville få for kommunen, er det nesten merkelig at vedtaket var enstemmig.

Komiteen, som forøvrig ble kalt Nore elektrisitetskomite, handlet raskt. Allerede 13.februar 1918 hadde de sitt første møte på Hvaale skysstation. Dette gjorde det også mulig å få sakene raskt avgjort i kommunestyret. Representantene ble kalt inn til nytt møte 23. februar, bare en snau måned etter forrige møtet. Der fikk de kostnadsoverslaget på bordet. Det lød på 430 000 kr. Et enormt beløp sett ut fra datidens pengeverdi.

Kobbertråd fra USA

Da første verdenskrig gikk mot slutten i 1918, falt prisene sterkt på en del varer, deriblant kobber som gikk ned fra 9 kr pr. kilo til 2,52 kr. Dette var selvfølgelig svært gunstig for kommunen som trengte store mengder med kobbertråd til det lange ledningsnettet. På møtet i herredstyret 27mars 1918 ble det derfor vedtatt at elektrisitetskomiteen skulle få fullmakt til å bestille det nødvendige kvantum, tilsammen 30 tonn. Men denne gangen var ikke vedtaket enstemmig.

Ordføreren fikk fullmakt til å oppta et midlertidig lån i Nore Sparebank på 100 000 kr for å betale tråden. Det skulle bli flere lån seinere. I januar 1919 kom meldingen om at kobberet var sendt fra New York og var ventende inn til Kristiania om noen uker.

Kretsmøtene

Men ennå var det mange uløste oppgaver før en kunne sette i gang arbeidet med selve linjen. Bl.a. måtte det registreres hvor mye kraft det var behov for, og hvor mye dugnad en kunne regne med. Og ikke minst: Hvordan ville grunneierne stille seg?

Til å finne svar på disse spørsmålene valgte herredstyret den 13.januar 1919 en komite på tre medlemmer fra hver skolekrets: Sunde, Strømmen, Åsbø, Teigen, Skjønne, Bråflot og Ødegaardene (Øygardsgrend), i alt 7 kretser. Når Tunhovd skolekrets ikke er tatt med, har nok dette sin naturlige forklaring. Å strekke linje til Tunhovd, ville bli et altfor stort løft for kommunen.

Bygdefolket stilte seg stort sett positivt til dugnad, levering av gratis tømmer, fri grunn og tilbud om transport. De som ikke ville gi fri grunn, ble bedt om å undertegne en erklæring hvor de sa seg villig til å godta frivillig skjønn.

Når det gjaldt dugnadsarbeidet, må det føyes til at elektrisitetsverket hadde et ris bak speilet, og det visste bygdefolket: «De som ikke melder seg til frivillige ydelser paa disse møter, gives en frist inden 15. mars til at melde seg til arbeidsutvalget i sin krets. Efter den tid vil der paa alle, der ønsker at faa lys og kraft og ikke frivillig har ydet noget, bli paalagt et extra tillegg, der regnes ut procentvis efter de øvrige abonnenters frivillige ydelser».

Kommunestyret selv ytet 15 tylfter tømmer til ledningsnettet. Tømmeret skulle hogges i kommuneskogen i Tunhovd.

Det første styret

Den 31. januar 1919 ble så det første styret i elverket valgt. Medlemmene var alle kjente navn innen bygda: Halvor O. Skarpaas, Herbrand H. Brugaard, ordfører Simen Ulbaasen, sogneprest Gunnar Ollmar og Olav Juvodden.

Til møtet 31.januar 1919 forelå også forslag fra Vassdragsdirektøren til kontrakt mellom Nore Kraftlag og Nore kommune. I følge denne avtalen skulle det bevilges midler til bygging av en 5 000 volts linje fra det provisoriske kraftanlegget i Øygardsgrend og ned til Rødberg.

Rollag kommer inn i bildet

Til elektrisitetsstyrets møte 25. mars 1919 forelå følgende vedtak gjort i Rollag kommunestyre 19. mars s.å:
«Der besluttes nedsatt en komite i anledning elektrisitetssaken. Komiteen bemyndiges til å tre i forbindelse med Nore og Opdal kommuner, således at der kan utarbeides en felles plan for ledningsnettet i de tre kommuner», altså Rollag, Uvdal (Opdal) og Nore.

Dette vedtaket fikk til følge at arbeidet med ledningsnettet i Nore ble utsatt inntil videre. Det ville selvfølgelig være en stor fordel, ikke minst økonomisk, om de tre kommunene kunne samarbeide om oppgaven.

I stedet besluttet styret å be firmaet Elektrodrift i Kristiania om å utarbeide to nye kostnadsoverslag. Ett for anlegg bare i Nore, og ett overslag der Opdal og Rollag også var med. Nå viste det seg at Uvdal, eller Opdal som det den gang het, ikke var interessert i noe samarbeid. Det ble derimot ført forhandlinger med Rollag. Nore mente at Rollag måtte bidra med 1/3 av de årlige driftsutgiftene til høyspent linja. Rollag mente dette var altfor mye. De hadde ikke råd med mere enn 4000 kr pr.år. Dermed brøt forhandlingene sammen.

Men i Nore fortsatte arbeidet med å skaffe bygda elektrisk kraft.

Driftsbestyrer ansettes

Den 19. januar 1920 tilsatte så styret Øyvind Robsahm Dahl fra Vikersund som overmontør og driftsbestyrer. I hele 38 år bestyrte han dette embetet.

Strømmen settes på

Julaften 1920 ble strømmen slått på for de første abonnentene på Rødberg og nedover langs vestsida av fjorden, tre år etter at elektrisitetskomiteen var ned satt av herredstyret. De problemer som hadde vært underveis, var løst etter hvert. Nå var den nye tid kommet til bygda.

De fastboende fikk Strømmen levert fra det kommunale verket, mens anleggsboligene fikk den direkte fra kraftverket.

Men dette var bare den første etappe på en lang vei. Det skulle ennå gå 64 år før de siste abonnentene i Nore, Sundbulien og Ufserud, «bare kunne trykke på veggen så det ble lyst». Arbeidet med linja fortsatte videre nedover på vestsida langs fjorden til Veggli grense. Først i 1938 ble linja på østsida bygd.

Prisen de første abonnentene måtte betale, var 400 kr/ kW i året. Det var en temmelig høy pris. Årsaken til den høge prisen var statuttene som slo fast at «kraftleien sættes slik at værkets indtekt dekker utgiftene».

På denne tida var vippene det vanlige. De var enkle og billige, og så praktisk innordnet at abonnentene ikke kunne bruke mere strøm enn det de hadde bestilt. I bestemte situasjoner kunne det være behov for mere strøm enn det som var bestilt, f.eks. ved brylluper og begravelser. Ved slike ekstraordinære anledninger ble det gitt tillatelse til overforbruk gjennom midlertidig regulering av vippa etter følgende tariff: «Det betales for tillegget 2 øre pr. watt pr. døgn. Dog minst 10 kr pr. gang for opp- og nedregulering av vippen».

Kraften de første årene levert fra den provisoriske kraftstasjonen i Øygardsgrend. Der hadde Noreverkene i 1915 bygd en liten stasjon i elva nedenfor Loftsgård. På folkemunne ble den kalt kaffekverna. Høsten 1920 stod en ny provisorisk stasjon med to maskiner ferdige like nedunder dammen. Det var fra denne stasjonen elverket fikk strøm de første årene. Da så Nore i kom i drift i 1928, ble kraften levert derfra. Det er fortsatt uttak fra anlegget i Nore 1.

To private selskaper

Før 2. verdenskrig var det mange grender innen kommunen som ikke hadde fått gleden av den nye tid, bl.a. Hallandsgrend, Juvsgrend, Skogan grend og Pålsbugrend. I Tunhovd var også parafinlampa fortsatt i bruk. Det var derfor ennå mye upløyd mark. I 1940 ble Tunhovd interesseselskap stiftet. Dette var et privat selskap som kjøpte strømmen fra Nore kraftverk nedtransformert i Tunhovd. I følge avtale med elverket, og etter vedtak i Nore herredstyre 28. sept. 1940, skulle driftsbestyreren i NKE også ha ansvaret for selskapet i Tunhovd.

Denne avtalen gjaldt helt fram til 1. januar 1993 da Tunhovd elforsyning gikk inn i Nore kommunale elverk.

Foruten Tunhovd hadde også Vikangrend egen elforsyning. Denne besto av et selskap på 19 andeler a kr. 1500,-, hvorav en andel tilhørte Uvdal kommune. Da Vikangrend kraftforsyning ble slått sammen med Nore kommunale elverk i 1967, ble det bygd en ny 22 kV linje til Vikangrend.

Krig og rasjonering

Da krigen kom, ble det snart rasjonering på alt materiell og den videre utbyggingen ble derfor begrenset. Det tillatte kraftuttaket ble fastlagt ved rasjoneringsbestemmelser. Vinteren 1941/ 42 måtte Nore kraftverk innskrenke sin leveranse med 20 % på grunn av vannsituasjonen og tyskernes rekvisisjon av kraft. Rasjoneringen av strøm fortsatte med visse mellomrom til langt ut i 50- årene. I Buskeruds Blad kan vi den 12. nov. 1952 lese følgende annonse fra de fire Numedalskommunene, Uvdal, Nore, Rollag og Flesberg. «På grunn av at den frivillige sparing ikke har vist et tilfredsstillende resultat på den knappe kvote som er tildelt, må elektrisitetsverkene dessverre gå til strømutkobling fra 13. nov. og inntil videre. Utkoblingen finner sted om natten fra kl. 23.30 til kl. 3.30, unntatt natt til søndag og natt til mandag. Ledningene må allikevel betraktes som strømførende i utkoblingstiden».

De siste abonnentene får strøm 

Etter krigen manglet fortsatt Juvsgrenda, Skogangrend og Pålsbugrend strøm.

Til jul 1946 kunne folket i Juvsgrenda slå på bryteren for første gang. Tre år seinere, i 1949, kom turen til Skogangrend. Og som den siste grenda i Nore kunne endelig innbyggerne i Pålsbugrend i 1953 sette bort parafinlampa.

Men gårdene Ufserud og Sundbulien stod ennå igjen. Å bygge fram ledningsnett til disse to eiendommene, ville bli en urimelig høy kostnad, mente kommunestyret. I stedet vedtok de i 1962 å kjøpe inn et helautomatisk dieseldrevet aggregat til Sundbulien.

Først på 80-tallet kom spørsmålet om strøm til Langedrag opp. Dermed fikk bygging av linje på østsiden av Tunhovdfjorden ny aktualitet. I løpet av årene var det dessuten kommet opp mange hytter langs fjorden på denne siden. Elverket og kommunestyret fant derfor ut at tida nå var inne til å få ført fram strøm til de siste abonnentene i bygda.

I 1984 var arbeidet med strøm til alle fastboende ferdig, og de siste husstandene i kommunen hadde fått elektrisk lys, 66 år etter det store folkemøtet på Vonheim. Først nå kunne en si at den nye tid var kommet til alle i Nore.

I dag har elverket over 2000 strømkunder og mange hundre fiberkunder. I dag vil hytter ha samme komfort som hjemme, så i disse dager er det strøm og fiber til nye hyttefelt som det bygges mest til.

Men til å skaffe strøm til kundene i dag er det et stort nett å drive, hele 185 nettstasjoner og 172 kilometer med høyspentnett må til. Nettleien er derfor fortsatt høy for kundene når får forbrukte kilowattimer skal betale mange meter nett.

Installasjon skilles ut 

De første årene var det stort sett driftsbestyreren som utførte installasjon. Etter hvert begynte noen av linjearbeiderne med installasjon, om sommeren arbeidet de ute på linja, om vinteren installerte de. Først i 1968/69 fikk verket faste installatører. Det var Per Troppen og Tore Øktedalen.

I 1982 overdro kommunestyret installasjonsvirksomheten til det nystartede selskapet Numedal installasjon AS. Daværende driftsbestyrer, Arne Ranheim, gikk over til det nye selskapet og ble leder der.

De som bygde ledningsnettet

Først måtte linjetraseen ryddes. Deretter begynte arbeidet med å reise stolpene og strekke tråden. Arbeidet ble organisert i tre arbeidslag med tilsammen 18 mann. De fleste av disse var fra bygda.

Arbeidet de første årene var sesongarbeid. De tilsatte visste aldri hvor lenge de hadde noe å gjøre. Lengda på arbeidsdagen kunne også variere mye. Noen ganger var det å gå heim igjen etter tre timer, det kunne være materiell som manglet eller noe som ikke var i orden.

Alt arbeiderne skulle ha med seg ut i terrenget, måtte bæres. Oftest gikk linja gjennom vegløse strekninger, over åsrygger og ned i dalbunner. Vinterstid var det å vasse i snø til langt opp på leggen. Over skuldra hang stolpeskoene og trådbunten, i handa tanga. Mang en gang kunne nok da «børa føles dryg».

Først var det å grave hullet med hakke og spade. Så var det å få reist stolpen. Til det brukte de to rajer med en trå over. De la toppen av stolpen i klufta og løfta opp med en mann i hver raje. Var ikke stokken for tung, klarte de seg som oftest med å legge den på skuldra.

Seinere fikk de stolpereiseren, og det var en stor forbedring. Problemet var bare at den var så tung. Så når de skulle innover åsene, ble den gjerne liggende igjen heime. Etter å ha satt stolpen på plass, plugga de rundt den med stein. Og det måtte gjøres ordentlig. Deretter var det å gni stolpen inn ved graskanten med karbolinium og tjære. Fram til 1947 ble det bare brukt slike uimpregnerte stolper.

Til å frakte stolpene brukte de hest der det gikk an. Videre var det å dra med talje eller håndmakt over stubb og stein. De uimpregnerte stolpene hadde lett for å råtne ved grastorva. Da var det å ta den ned. sage av et stykke i rota og laske den sammen igjen.

Med det sikkerhetsutstyret de den gangen hadde, kan en undre seg over at det ikke skjedde flere ulykker enn det gjorde. Men dessverre kostet også arbeidet med ledningsnettet i Nore liv. Det var i 1932 den tragiske ulykka skjedde. Da falt den 26 år gamle Olav Hellemo ned fra en stolpe ved Hvåle og slo seg i hjel.

Fremskritt

Det var et stort framskritt da verket gikk til innkjøp av bil i 1948, selv om det bare var en gammel krigsmodell.

På slutten av 60-tallet leide verket kontor- og lagerplass hos Lars Brugård på Rødberg. Tidligere hadde lageret vært på Norefjord. 11982 kunne elverket endelig flytte inn i eget administrasjonsbygg.

Fra 1984 har elverket brukt IT-systemer til regnskapsførsel og avregning av kunder. Kostnadene økte sterkt fra leverandørene i tiden som fulgte. Nore Energi i 2009 var derfor blant de som stiftet Nettalliansen AS. Etter det har de 47 everkene som er medeiere fått senket kostnadene og profesjonalisert sine innkjøp. Det vet vi gjennom å sammenligne hva andre betaler for sine leveranser.

Gjennom Nettalliansen er snart samtlige strømmålere i Nore Energi nå byttet til målere som fjernavleses. Nye fjernavleste målere er everkets største enkeltinvestering i nyere tid. Og historien ser ut til å gjenta seg: Myndighetene vil nå innføre tariffer som ligner mye på vippetariffen, og som mange husker tilbake til: Wattmeteret på kjøkkenbenken med overforbrukstariff.

Fremtid med ny energilov 

Fra 1.1.2002 ble Nore Energi et aksjeselskap, fortsatt 100% eid av Nore og Uvdal kommune.

I jubileumstidskriftet fra 1993 er omtalt at «den nye energiloven synes å gi oss muligheter og utfordringer som vi tidligere ikke har hatt. Samtidig er elverkene pålagt en mengde endringer i regnskapsførsel og rapportering, bl.a. for å kunne dokumentere kostnadene i nettet. Nye muligheter, endringer og et ønske om raske beslutninger gjør at også Nore komm. elverk er opptatt av organisasjonsutredning og vurdering av annen selskapsform. Mye er nytt og uklart og vanskeliggjør derfor riktige beslutninger.

«Hvis en skulle ønske noe i denne sammenheng, måtte det være å kunne se ti år frem i tiden» Disse ordene fra tidligere elverksjef Ragnar Gravermoen er derfor minst like aktuelle i dag!

Energiloven fra 1990 ble endret i 2016, og nye forskrifter er igjen under utarbeidelse fra myndighetene.

I jubileumsåret 2018 har elverket 14 ansatte og en omsetning på om lag 45 millioner kroner. Resultatet er bra, særlig fordi everket kun er omsetter og distributør av strøm. Everket har ingen produksjon, slik som mange av andre distribusjonseverk i Norge har. Resultatet er tilfredsstillende også fordi everket på effektiviteten som Norges Vasssdrags- og enerdirektorat (NVE) måler er rangert blant de bedre i Norge ut fra sin kundemasse.

Nore og Uvdal kommune var en av kommunene i Numedal som gikk i bresjen for å få etablert et bredbåndsnett i Numedal. De lokale everkene i Numedal bygde ut, og i 2006 kunne statsråd Navarsete sette fiberbredbåndet i drift. Man kan jo undres om det hadde vært bredbåndsnett i Numedal i dag om ikke samarbeidet mellom kommuner og lokalt eide everk i Numedal hadde funnet sted.

De siste årene har Nore Energi AS overført til eieren Nore og Uvdal kommune 8,5 millioner og på den måten bidratt direkte til kommuneøkonomien.

I tillegg til den verdiskapning som skjer gjennom fibernettet til everket er everket også en betydelig lokal oppdragsgiver til lokale bedrifter og entreprenører. Nylig utførte beregninger viser at verdiskapningen av energibedriften Nore Energi dreier seg om over 23 millioner i året, og det er konservativt beregnet.

Nore Energi skaper derfor både økonomiske resultater og verdier for lokalsamfunnet!