Store besparelser
Storbritannia dekker i stor grad energibehovet til landets strømkunder med kull og gass. På grunn av dette går det nå i retning av nye regler som skal fremme nye fornybare energikilder, og i praksis særlig solenergi. Nå kommer det regler som skal gjøre det lettere for folk å produsere strøm med solcellepaneler, lagre energien i batterier og selge denne til det nasjonale strømnettet, skriver BBC.
Hvis ordningene fungerer som de skal, mener den britiske regjeringen at forbrukere vil kunne spare et sted mellom 17 til 40 milliarder pund (170 - 400 milliarder kroner) innen 2050.
I dag må såkalte «prosumenter» (produsenter som også er forbrukere) betale avgifter når de importerer kraft eller sender kraft ut igjen på nettet. Her kan det komme endringer til fordel for sol og batterier.
Den britiske regjeringen har nå kommet frem til at dagens tariff-ordning må endres, fordi den gjør det mindre attraktivt å bruke strøm på en fleksibel måte som kommer alle forbrukere til gode.
Innovasjon innen digital teknologi, batterilagring og fornybar energi har gjort at mange briter allerede produserer og lagrer strøm.
Kostnadskutt
De nye reglene vil også sørge for at forbrukere som bruker strøm utenom topplasttiden premieres med billigere strømregning. Eksempelvis vil klimaanlegg, frysebokser og vannvarmere som kan skrus ned i «rushtiden» kunne føre til kostnadskutt for bedrifter og private forbrukere.
Britiske myndigheter vil også legge til rette for at forbrukere som investerer i «smarte» hvitevarer. Eiere av vaskemaskiner som kan startes via nettet når tilgangen på solenergi er best, dermed kan få regningene sine redusert. Reglene skal etter planen tre i kraft neste år.
Reell forandring
Nicola Shaw, administrerende direktør i den britiske sentralnettoperatøren National Grid, har tidligere uttalt at mellom 30 % og 50 % av svingningene i nettet kan bli utjevnet med forbruksjustering hos husholdninger og bedrifter under «rushtiden».
– Vi står foran en reell forandring i energibransjen. I et historisk perspektiv har vi skapt energi i store kraftverk, som deretter har sendt strøm til boliger og selskaper. Nå produserer disse selv kraft, hovedsakelig med solenergi, sier Shaw til BBC.
Hva med Norge?
Også i Norge er det en pågående diskusjon rundt solenergi og betaling for salg av overskudskraft på nettet. I Norge er det i dag slik at det ikke betales avgifter på den solkraften man produserer og bruker selv, til forskjell fra den kraften man kjøper på nettet, selv om denne i Norge i all hovedsak er basert på vannkraftproduksjon. Har man overskudd av solenergi og sender denne ut på nettet for salg, påløper det avgifter, som på all annen produksjon distribuert gjennom kraftnettet.
På tariffsiden går det i retning av effekttariffering, slik som i Storbritannia. Det betyr at kundene premieres med lavere tariffer dersom de bruker mindre strøm på en tid av døgnet da strømforbruket ellers er høyt. Unngår man for eksempel bruk av varmtvannsbeholdere eller varmekabler når mange bruker nettet samtidig, og på den måten holder den såkalte topplasten lavere, gjør dette at nettselskapene sparer penger gjennom mindre investeringer i nettet. Sparer nettselskapene investeringer på denne måten, vil kundene dra nytte av dette gjennom lavere nettleie enn ellers.
