None
Foto: Wikipedia/Distriktsenergi    
Politikk

Et race mot nettutjevning

av Knut Lockert
Utjevning av nettleie og innspurt i den nittende etappen av Tour De France - betraktninger fra en viktig debatt i Her og Nå i P1.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Det er i dag flertall på Stortinget for en utjevning av nettleien. Distriktsenergi stiller derfor naturligvis opp i debatter om dette for å minne politikerne om deres lovnader fram mot valget. I et innslag i Her og Nå (P1) 21.juli var jeg hentet inn for å debattere mot Elnar Remi Holmen (FrP), statssekretær i Olje- og energidepartementet, som ikke ønsker noen utjevning av nettariffen. 

Konkurrenter på skjermen

På vei inn i radiostudioet på Marienlyst ble undertegnedes oppmerksomhet umiddelbart fanget av flere TV-skjermer stilt inn på TV2. Satt de der i NRKs studio og så på TV2? 

Jaja, tenkte jeg. Det er jo tross alt TV2 som har hovedsendingen på Tour De France og den er jo superspennende. Så fikk jeg utdelt et sett høretelefoner for å delta i debatten. Tour De France fikk vente, selv om jeg var svært spent på hvordan det gikk med Boasson Hagen, det må innrømmes.

Alene i studio

Etter en lengre innledning om strøm og nettleie ble argumentene for lik nettleie presentert. Undertegnede fortalte at strøm er noe alle må ha, uansett hvor man bor i Norge, og at lik nettleie er rettferdig. Jeg fikk også påpekt hvor paradoksalt det er at stedene med kortest vei til kraften, som Sogn og Fjordane, har landets høyeste nettleie, mens i Oslo, der det knapt nok produseres en kWh, der er nettleien billigst. Slik kan det jo ikke være.

Statssekretæren på sin side fikk formidlet sitt overordnete syn på saken at det ikke er lik nettleie som er det beste virkemiddelet for å få like priser i Norge, men fusjoner. Undertegnede kjente en gryende frustrasjon over debattens utvikling, og merket seg at også denne diskusjonen så ut til å bli et spørsmål om antall nettselskaper og om man skal bli kvitt flest mulig av disse. Og ikke nok med det. Siden jeg satt alene i studioet på Marienlyst, helt uten kontakt med programleder, ble det ikke gitt anledning til å svare.

Uten tilsvar

Debatten om lik nettleie, eller det som var igjen av denne, levde på en måte sitt eget liv. Den drevne politikeren Holmen holdt ordet, og han fikk blant annet skutt inn påstander som «lik nettleie forskjellsbehandler alle de selskapene som driver bra og effektivt» og «selskapene som blir subsidiert for å sette ned nettleien får ingen incentiver til å gjøre en bedre jobb».

På dette stadiet i debatten begynte undertegnede å bli rimelig rød i toppen. Det var bra dette ikke var TV. Jeg fikk sagt litt om at incentivene til selskapene opprettholdes gjennom NVEs reguleringer, og at det å innføre lik nettleie for alle er et politisk grep. Jeg burde nok også fått fram at det ikke er mulig å drive selskaper over tid med null kroner i avkastning, samt understreket at om det er noen som subsidierer andre her, så er det vel de som har mye produksjon der de bor, men fortsatt har den høyeste nettleien.

Villedende tallbruk

Statssekretæren brukte Nordlandsnetts oppkjøp av Røde og Lurøy som eksempel på at fusjoner er å foretrekke som virkemiddel for å oppnå like priser. Et godt eksempel dét, og en skikkelig treffer, dog med ett innslag av Villedende «fake news». Statssekretæren påsto at besparelsen for abonnentene i området til Røde og Lurøy var på 8000 kroner i året. En skikkelig skrøne, for i pressemeldingen etter oppkjøpet sto det at en normalhusholdning i Rødøy-Lurøy Kraftverk (RLK) vil få en månedlig kostnadsreduksjon på 300-500 kroner etter salget, mens normalhusholdninger tilknyttet Nordlandsnett vil oppleve en økning på 30-50 kroner per måned.

Dette gir en gjennomsnittlig årlig besparelse på 4800 kroner for abonnentene til Røde og Lurøy. Beløpet er selvfølgelig ikke ubetydelig, men eksempelet viser også i praksis hva som kan være utslaget for kundene hvis det innføres lik pris for alle i Norge. Prisen vil gå litt opp i de store byene, og betydelig ned i distriktene. Fusjoner flytter bare på grensene mellom områder, og hvis det er fusjoner som er virkemiddelet for lik pris, så står vi kun igjen med ett selskap i Norge. Det er vel neppe god FrP-politikk. Det er i hvert fall ikke en politikk som gir de rette incentiver for lik leveringskvalitet i hele Norge. Dette siste skulle jeg gjerne ha sagt, men jeg ble avbrutt av Boasson Hagen, som i ensom majestet rullet inn mot seier.

Race mot mål?

Sendingen var over. Noe frustrert over debatten rakk jeg så vidt ut av studioet tidsnok til å få med meg målgangen. Mens jeg sto der og så Boasson Hagen ta etappeseieren, konkluderte jeg med at kampen for lik nettleie i hele Norge på mange måter er som et etapperitt på sykkel - med oppslutning i de fleste partier har tanken om lik nettleie nå posisjonert seg godt i et avgjørende brudd. Kampsaken ligger nå godt an på oppløpssiden, klar til å spurte i mål (og vedtas i Stortinget!) en gang i kommende stortingsperiode. Håper vi.

Radiodebatten kan du høre her