Hei, Morten! Hvordan kan Distriktsenergis medlemmer posisjonere seg for å tiltrekke flere kunder innen datalagring i årene som kommer?
– Jeg tenker først og fremst at hvis du tar utgangspunkt i datasentrenes infrastrukturbehov, så er det ganske omfattende. De ønsker høy kapasitet – alternativt mørk fiber – til sine lokasjoner, og ikke bare én vei, men kanskje to eller tre. Og jeg og utvalget tenker primært at medlemsbedriftene har de beste forutsetninger for å bidra med dette fordi vi er lokalt orientert. Det er det ene elementet – lokal tilbringerinfrastruktur, lokal aksess. Men det er et element til. Brukerne av datasentrene befinner seg ikke nødvendigvis der sentrene er. De er kanskje langt unna, eller utenfor landet. Så da er spørsmålet «hvordan skal man komme fra A til B, fra der dataen er lagret og frem til kunden»? Da må du gjennom mange nett, og da tenker jeg at medlemmer og øvrige lokale nettselskaper kan inngå et samarbeid for å sørge for «hel ved» i leveringen, fra A til B.
Vi har slike konstellasjoner allerede i dag. ATB-nett og Fiberselskapet, for eksempel, som blant annet leverer forbindelser fra Oslo til Rjukan og Green Mountain Hall, et av de største datasentrene i Norge. Man må samarbeide for å lage de store «motorveiene» gjennom landet, og så handler det om å selv kunne levere «last mile» inn til én eller flere veier, og inn til senteret. Det tredje argumentet ligger litt utenfor medlemmenes påvirkningskraft – behovet for utenlandsforbindelser. Det er også hett tema for tiden, og et viktig punkt for de store internasjonale aktørene når de vurderer å etablere seg i Norge med datasentre.
Hvordan opplever du at denne samarbeidsoppfordringen blir mottatt ute hos nettselskapene?
– Av de jeg har snakket med så er det stadig flere som ser behovet for et tettere samarbeide nettselskapene i mellom. Dette vil være en av flere viktige saker som Bredbåndsutvalget kommer til å jobbe videre med, blant annet gjennom å synligjøre mulighetene og fordelene som oppstår når man samarbeider på tvers av lokale leveranseområder.
Hva er den største utfordringen for lokale fiberselskaper i distriktene fremover?
– I forhold til bedriftsleveranser så er det fremføringskostnader og betalingsvilje som er den tyngste byrden, altså å sikre nødvendig kostnadsdekning for utbygging til bedriftene. Det vi ser og (dette har historien vist) er at etter hvert som privatmarkedet blir dekket, så kommer man også stadig nærmere bedriftene. I Øvre Eiker, der jeg har holdt til siden 2010, så har vi dekket det meste av privatmarkedet. Etter hvert som privatnettet har utviklet seg med tanke dekning, har vi fortløpende kontaktet bedriftene som ligger i tilknytning til nettet for å avklare mulighetene for leveranse. Vi har sett en økende interesse fra bedriftene for tilknytning til nettet. Ikke bare større bedrifter, men også små og mellomstore bedrifter har blitt mer oppmerksomme på behovet. Drivere slik vi ser det er blant annet tilgang til skytjenester som krever økt kapasitet, samt et ønske om bedre sikkerhet og stabilitet.
Det er også en viktig høring om ny graveinstruks som er ute nå. Får man til denne endringen, hvilket jeg tror man gjør, så vil det være med på å standardisere retningslinjer for fremtidig bygging. Som utbygger oppnår man nødvendig forutsigbarhet hva gjelder kostnader, rettigheter og forskrifter. Dette har det vært jobbet med helt siden midten av 2000-tallet.
Det har til tider vært helt cowboy-tilstander, noe som har gjort det veldig vanskelig, ikke minst med tanke på kostnader. Endringer her vil redusere utfordringen. Fristen for høringen er 6. september, og så blir den tatt opp litt senere på høsten. Dette er forventet avklart inneværende år.
Er du optimist med tanke på endringene?
– Forslaget har blitt godt mottatt av utbyggere og tjenesteleverandører, så jeg kan ikke se for meg at den blir stemplet ned, for å si det sånn. Jeg blir overrasket, i så fall. Avslutningsvis vil jeg litt tilbake til medlemmene som virker innenfor bredbåndsektoren. Utvalget oppfordrer medlemmene til samarbeid på tvers av lokale leveringsområder, kompetansedeling, utvikling og tilpasning av forretningsmodeller og driftsløsninger for å kapitalisere ytterligere på investert kapital. Uten innsatsen til medlemmene så langt ville ikke «bredbånds-Norge» vært det det er i dag. Morgendagens muligheter er mange for å videreutvikle dette, både ut fra et økonomisk og samfunnsmessig perspektiv, lokalt som regionalt.
