None
Politikk

Bli kvitt funksjonelt skille

av Halvard Fjeldvær

Halvard Fjeldvær

Halvard Fjeldvær er styreleder i Distriktenes energiforening. Til daglig jobber han som administrerende direktør i Svorka Energi i Surnadal. Halvard er utdannet siviløkonom, og har lang erfaring fra energibransjen.

Når kravet til selskapsmessig skille ble vedtatt i Stortinget, skrev vi at dette skal vi tilpasse oss i tide til 2021. Men kampen mot funksjonelt skille er på ingen måte over. Nå foreligger det et stortingsforslag om å fjerne kravet til funksjonelt skille for alle selskaper med færre enn 30 000 kunder.

Det blir spennende å se om vi motstrebende må tilpasse oss det håpløst fordyrende og byråkratiserende kravet til funksjonelt skille, eller om Stortinget tar til fornuften og følger SPs forslag. Vi har sagt ja til det selskapsmessige skillet. Dette blir dyrt, men det finnes en begrunnelse som kan forsvare dette.

Funksjonelt skille derimot, som innebærer at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Det betyr blant annet at et selskap ikke står fritt til å ha samme styre og ledelse i konsernets selskaper, det koster. Det koster penger og det gir et meningsløst byråkrati. Har man 30 ansatte og deler selskapet opp i ett nettselskap på den ene side og virksomheten for øvrig i et annet selskap med en mor på topp, sier det seg selv at egne styrer og en ledelse som ikke kan være gjennomgående i selskapene blir meningsløst. 

Vi sloss mot funksjonelt skille

Nå kan det hende at Stortingsflertallet snur. Europower skriver at de tror at kravet blir borte i tråd med SPs forslag. Europower har ofte rett, og vi håper det stemmer nå også. Men i Distriktsenergi har vi vært med så lenge at vi får vente å se. Vi har tidligere vært vitne til at viktige saker har blitt lagt til side og ofret i en politisk hestehandel på oppløpssiden. Vi i Distriktsenergi skal gjøre vårt til at SPs forslag går igjennom. Det lover vi. 

Det er liten tvil om at funksjonelt skille kom som et resultat av regjeringens ønsker noen få og «robuste» selskaper. Kravene fordyrer driften av de lokale energiverkene og påvirker effektiviteten i selskapene. Kravet fungerer som et «uvennlig» dytt i retning av den store naboen. 

EU har lagt seg på 100 000 kunder

Nå er Norge ofte mer tro mot EU enn EU-landene selv, og innføringen funksjonelt skille er et eksempel på dette. I EU er kravet satt på selskaper med mer enn 100 000 kunder. Kravet er satt så høyt da det legges til grunn at har man færre kunder er det for dyrt og byråkratiserende å innføre.  Men i Norge mener regjeringen at så ikke er tilfelle – eller som vi vet; regjeringen har skjønt det og kravet er satt for å bli kvitt de små selskapene. 

Tiden er inne for fjerne kravet til funksjonelt skille nå

Mange energiselskaper er i prosesser i disse dager. Det selskapsmessige skillet innføres innen fristen i 2021. Et eventuelt krav til funksjonelt skille kommer i etterkant om nødvendig. Det er med andre ord ikke noen pågående prosesser som på noen måte forstyrres med å fjerne kravet til det funksjonelle skillet. Snarere tvert imot. En avklaring er på sin plass. En avklaring som sier nei til funksjonelt skille. 

De lokale energiverkene må som resten av bransjen stå på for å finne sin plass i en bransje i stor endring. De skal være endringsvillige og effektive, men trenger ikke noe «uvennlig» snubletråder lagt ut av regjering og Storting. Vinner SP fram, fjerner man en unødvendig byrde på de lokale energiverkene og gir et viktig og positivt signal til distrikts-Norge.