I dag utfører vi vanligvis flatehogst i kraftgatene hvert åttende år. Alt som kan vokse høyt nok til at det kommer bort i ledningen, må bort. Dersom vi kan bruke geiter til å holde vegetasjonen nede og kanskje ta noen tre før de vokser seg store, er det veldig interessant, sier seniorrådgiver for miljø og tillatelser i Statnett, Ellen Torsæter Hoff.
I dag er trefall en av de viktigste årsakene til lengre strømbrudd i Norge. Dette spesielt i distribusjonsnettet. Men også i sentralnettet, som driftes av Statskog, er skogrydding i kraftgatene avgjørende for å sikre trygg forsyning av strøm.
Mer effektivt enn hogst
Beitingen skal ifølge Statnett ta livet av krattet, i motsetning til hva som skjer når man sager det ned.
- Sager du ned et tre med motorsag, vil det vokse ut mange nye skudd fra rota, og så må du fjerne treet på nytt etter noen år. Geitenes ringbarking fører til at rota dør. Det er mer effektivt, for da kommer det ikke opp nye trær, sier Hoff
Virtuelt gjerde
Statnett tester i dette prøveprosjektet også ut en nyutviklet teknologi som heter Nofence. Som navnet tilsier, er det en løsning uten fysiske gjerder. Hver geit har på seg en GPS. Denne gir geita beskjed hvis den beveger seg ut av beiteområdet.
– Hvis dyret kommer til beitegrensa, hører det en pipelyd. Lyden blir gradvis høyere og høyere, helt til dyret snur. Hvis geita ikke snur, vil den få beskjed via et lite strømstøt. Dette varselet er svakere enn det et strømgjerde gir, sier Magnus Gabrielsen i Nofence. Gabrielsen er geitebonde og leier ut de 15 geitene til prøveprosjektet. Ifølge han lærer dyrene seg teknologien kjapt.
Norges miljø- og biovitskaplige universitet på Ås vil analysere resultatene fra prosjektet.
– For geitene er lydvarslingen forutsigbar og kontrollerbar. Klavene fungerer som et virtuelt gjerde, der dyrene bruker hørselen i stedet for synet, sier geitebonden.
Han synes dette er en motiverende måte å drive dyrehold på.
– Vi bruker dyrene til noe som er nyttig, samtidig som vi produserer kjøtt av økologiske og fornybare ressurser.
