Dette forteller prognosene som Distriktsenergi og Energi Norge har utarbeidet.
-Sammenlignet med fjorårets analyse er investeringsprognosen de neste 10 år redusert med 9 milliarder kroner fra 140,1 milliarder kroner til 131,1 milliarder kroner. Da har vi ikke regnet med mellomlandsforbindelser. I hovedsak skyldes dette et redusert investeringsnivå i Statnett sitt transmisjonsnett. Transmisjonsnett kan sammenliknes med riksveinettet for biler, forteller Knut Lockert som er daglig leder i Distriktsenergi.
Kostnadene reduseres
-Statnett forteller oss at de har redusert kostnadsanslaget betydelig på enkelte prosjekter. I tillegg er store prosjekter nå er satt i drift som for eksempel Ørskog-Sogndal, sier Lockert.
Det er likevel store beløp som skal investeres de neste årene. Hvor kommer disse investeringene?
-De neste 10 årene regner vi med at det skal investeres i overkant av 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Vår analyse viser at om lag en tredjedel av disse investeringene vil skje i distribusjonsnettet med 42 milliarder kroner. Dersom AMS målerne på i overkant av 9,5 milliarder kroner inkluderes vil om lag 40 % av investeringene komme i distribusjonsnettet. Resten av investeringene fordeles mellom regionalnettet og transmisjonsnettet. I de nærmeste 2 årene kommer distribusjonsselskapene primært til å investere i AMS målere. Fra 2019 er det forventet at om lag 40 prosent av investeringene vil komme i nye investeringer, mens 60 % vil være reinvesteringer av gamle anlegg, sier Lockert. Han legger til at det skal investeres like mye i distribusjonsnettet de neste ti år som dagens verdi av hele distribusjonsnettet.
Forbrukerne betaler mest
Det er i hovedsak tre parter som finansierer strømnettet i Norge. Forbrukerne er den klart største betaleren, mens produsenter og kraftkrevende industri betaler en mindre del av utgiftene til strømnettet.
-Statnett har satt i gang et arbeid i et samarbeid med bransjen for å se på hvordan fordelingen av kostnadene skal være i fremtiden. Men det er Statnett som er ansvarlig for sentralnettstariffen som har siste ordet i denne saken, sier Lockert.
