Distriktsenergi-TV
Foto: Stortinget    

Distriktsenergi møter energi- og miljøkomiteen i dag

Stortinget er åpnet og komiteene har startet sitt virke. Nå er det budsjettinnspill fra bransjen til energi- og miljøkomiteen som gjelder. I den anledning bruker Distriktsenergi sin tilmålte tid på spørsmålet om utjevning av nettariffene (lik nettleie) og på betydningen av å senke de offentlige avgiftene på nettleien.

Distriktsenergis og bransjens øvrige innspill knyttet til skatt er tatt opp tidligere og det er i den anledning sendt inn en anmodning om å se på dette spørsmålet fra nær sagt hele bransjen. 

Lik nettleie

Alle trenger tilgang på strøm. I byene så vel som i distriktene. Lik nettleie for alle er rettferdig, og det er gjennomførbart om politikerne vil. Vi kjenner «frimerkeprinsippet» også fra telefoni i dag. Nå bør frimerkeprinsippet innføres også for leveranse av kraft. Lik nettleie, differensiert for husholdninger, fritidsboliger og næring.

Dyr nettleie der det er mye produksjon

Det er åpenbart litt underlig for de som bor i Sogn og Fjordane å se at kraftproduksjonen går for fullt, samtidig som man vet at landets dyreste nettleie finnes i nettopp dette området. Fossene flommer over. De har mer enn nok kraft, og det er ikke langt denne skal flyttes når den skal transporteres til husveggen. Likevel betaler innbyggerne her mest i transportkostnader. Samtidig sitter man i Oslo, nesten uten å produsere kraft, og med lange avstander til produksjonskilden, med landets billigste tilgang på strøm. Det er ikke rart at folk i Sogn og Fjordane reagerer på dette. Dette er mer enn ett paradoks. Det er urimelig og urettferdig.

Særlig to forhold er trukket fram som grunner til å ikke innføre lik nettleie. Det ene er at det påvirker effektiviteten, og det andre er at likere pris kan møtes med en konsolidering av bransjen.

Lik nettleie skal ikke gå på bekostning av selskapenes effektivitet

Forutsetningen for å gjennomføre lik nettleie for alle er at nettselskapene fortsatt jages på effektivitet fra myndighetshold. Det må de, og det skal de, på samme måte som i dag. Inntekten til selskapene bestemmes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) basert på en inntektsramme som settes blant annet på bakgrunn av selskapets effektivitet. Hva kunden betaler i nettleie er det følgelig NVE som bestemmer, og det har ingen betydning for den samlede strømregning for det norske folk om det blir innført lik nettleie for alle eller ikke.

Fordi folk flest bor i Oslo og Akershus, betyr lik nettleie for alle at prisen går litt opp for kunden her, mens den i snitt går betydelig ned i distriktene. Vi i Distriktsenergi vil ikke gå god for en ordning som vil innebære at de totale kostnadene til landets strømkunder øker. Med vår tilnærming gjør de heller ikke dette – vi får snarere en mer rettferdig fordeling.

Konsolidering

Dersom man ønsker lik nettleie gjennom en konsolidering, må man i praksis sitte igjen med ett nettselskap. Om du kommer dit noen vil med fem selskaper i Norge, fra Nord til Sør, vil fortsatt prisen variere betydelig. Om vi deler Norge inn i fem områder vil kundene i Nord-Norge fortsatt betale 1800 kroner mer i året enn de på Østlandet basert på dagens tall , og tariffen skal jo øke som vi vet. Konsolidering innebærer følgelig kun at man flytter grensene for hvilke områder det er dyrt eller billigere, selv om det er ønsket om likere pris man legger som grunnlag for konsolideringen.

Regjeringen foreslår også i år å sette tilskuddet til utjevning av nettariffer til null.

Ordningen er ment å gi kundene noe lavere tariffer i områder der topografi og geografi gjør at nettleien er høyere (og i praksis langt høyere) enn i landet for øvrig. For å illustrere forskjellene på å drive kraftnett i Norge mellom by og distrikt bruker vi Repvåg kraftlag som et eksempel. De har et konsesjonsområde på en størrelse som tilsvarer Østfold, Vestfold og Oslo tilsammen, og et nett på 1212 km med i snitt 272 meter mellom hver kunde.

Repvåg kraftlag har i tillegg store værmessige og topografiske utfordringer, for eksempel mange dager i året med stengte veier og kolonnekjøring. Repvåg Kraftlag får ikke drive med vedlikehold og anleggsarbeid to måneder i året grunnet kalving av rein, samt en måneds tvunget aktivitetsstans grunnet reinsdyrenes parring. Disse oppholdene skjer i tre av de beste månedene i året for vedlikehold og bygging av kraftnett.

Det at Repvåg kraftlag reguleres og sammenlignes med resten av bransjen, som har helt andre driftsforhold og utfordringer, er åpenbart et tankekors. Det er store forskjeller på å drive nettvirksomhet i Norge. Forskjellig nettleie skyldes i hovedsak at kundegrunnlaget og de geografiske og topografiske forholdene varierer betydelig. Det er også årsaken til store variasjoner i tariffen. Effektiv drift er viktig men påvirker i svært liten grad tariffen til sluttbruker.

Utjevningsordningen tar litt høyde for disse forskjellene i Norge, selv om potten de siste årene har vært så liten at selv kundene til et selskap som Repvåg ikke har nytt godt av ordningen. Husk at pengene går rett til kunden i form av lavere tariffer enn de ellers ville ha hatt.

Distriktsenergi mener denne posten må økes sammenlignet med tidligere år, ikke reduseres. Samtidig er dette en post som kan ses i sammenheng med det større spørsmålet om lik nettleie, som diskuteres i disse dager. Om politikerne velger å innføre lik nettleie for alle, ordner bransjen «omfordelingen» uten at det trengs midler fra statsbudsjettet fremover med tilskudd til utjevning av nettariffer.

Elavgiften må ned

Elavgiftens foreslås satt opp fra 16,32 til 16,58 øre/pr kWh (den inflasjonsjusteres). Elavgiften må ses i lys av at de samlede offentlige avgifter på nettleien er 53 %. Elavgiften har gått opp med 37,8 % siden sittende regjeringen tok over, mens avgiftene på fossil kraft har økt med 4,6 % fram til 2017. Dette harmoniserer ikke med en visjon om et fullektrifisert samfunn eller med målet om en fornybar framtid.

Det er også svært viktig at komiteen er oppmerksom på at avgiftspolitikken på elektrisitet fram til nå har vært tuftet på at kraftnettet er et monopol. Monopolet er i endring, og med høye avgifter på nettet vil man over tid legge til rette for at kunden kobler seg fra nettet. Kombinasjonen sol og batterier og høye avgifter er en vinner, dersom man måtte ønske en utvikling i den retning. Men det er dårlig samfunnsøkonomi. Dessuten vil regningen for de som sitter igjen med nettet og er avhengig av at dette bli høyere for hver eneste kunde som i framtiden eventuelt kobler seg fra.  

 

25. oktober 2017