Gjennomfakturering er fagfolkenes betegnelse på fenomenet. Dette innebærer at nettselskapet gir sluttbrukerens kraftleverandør tilgang til nettleiefakturaen – deretter sender kraftleverandøren en regning til forbrukeren, som betaler både for kraften og for bruken av nettet til kraftleverandøren. Som sluttbruker betaler du med befriende virkning til kraftleverandøren om denne mot formodning ikke skulle gjøre opp med nettleverandøren.
Forutsetningen for at du som forbruker skal kunne kreve én faktura er at netteieren i området der du bor tilbyr gjennomfakturering til kundene i eget nettområde. I så fall må netteier tilby gjennomfakturering til andre også – dersom kraftleverandøren din krever dette. På sikt regner myndighetene med at det blir krav om én faktura for alle – uansett – når vi får en såkalt forbrukersentrisk modell.
Garanti
Nettopp det faktum at en netteier risikerer at en kraftleverandør kan gå konkurs, gjør at det har vært mange og lange diskusjoner om netteiers rett til å stille krav til garanti fra kraftleverandøren. Defos tilnærming har hele tiden vært klar. Selvfølgelig må det være adgang til å stille et garantikrav, dersom dette anses som hensiktsmessig. Sånn må det være når myndighetene har bestemt at netteier ikke lenger skal sende sine egne fakturaer. Og slik er det blitt. Netteier kan be om bankgaranti for oppgjør av kraftleverandørene. Dette betyr at kraftleverandørene må i banken for å ordne seg en garanti, etter nærmere regler fastsatt av NVE. Prisen på garantien vil variere avhengig av bankens vurdering av kraftomsetterens kredittverdighet.
Fordyrende for strømkundene
En noe spesiell regel, slik vi ser det i Defo, er at dersom en netteier stiller krav til bankgaranti av én kraftomsetter, må det stilles krav til bankgaranti av alle kraftomsettere som skal sende regning på vegne av nettselskapet. I Defo mener vi at dette er fordyrende for landets strømkunder, men det faktum at bankens pris på garantien vil være lavere hos godt kredittverdige kraftomsettere, enn hos de med kredittutfordringer, kompenserer noe for Defos primærstandpunkt her. Bransjeavtalens utgangspunkt (se nedenfor) på dette punktet, er at det skal stilles krav til sikkerhet. Imidlertid er forskriften klar på at det er netteier som bestemmer om det skal stilles krav til sikkerhet, og bransjeorganisasjonene har fått en klar oppfordring fra NVE om å gjøre nettselskapene oppmerksom på at de her har frihet til å velge om det skal stilles krav til sikkerhet eller ikke.
Avtale
Bransjens har blitt bedt om å utarbeide en avtale som skal regulere forholdet mellom netteier og kraftomsetter. En slik avtale foreligger nå. Det har vært et ønske om en bransjemal og avtalen som nå foreligger og kan lastes ned nederst i dokumentet, er en avtale både Energi Norge, Defo og KS Bedrift kan stille seg bak.
Rekker man fristen for gjennomfakturering 1. september?
Slik det ser ut nå, vil det være endel selskaper som vil kunne trenge noen ekstra uker. Dette skyldes at det er kø hos systemleverandørene for å få bistand til å gjennomføre de nødvendige systemmessige endringene. NVE er kjent med denne utfordringen.
Ønsker man én faktura ta kontakt med kraftleverandøren din og hør om det er mulig for deg og hvor fort du kan få det.