Etter fem år i lederstillinger i Schibsted og ett år som produktdirektør i Opera startet Andreas Thorsheim solcelleselskapet Otovo sammen med it-gründer Simen F. Jørgensen og Andreas Bentzen. Selskapet tilbyr en annerledes løsning for kunden, der Otovo betaler for installasjonen av solcellepanelet. Kunden betaler en fast månedspris og overskudsstrømmen selges tilbake til strømnettet.
På nettmagasinet Medium skrev Thorsheim en inngående artikkel i forrige uke om energisektorens fremtid. Der hevder han at Energisektoren slik vi kjenner den vil bli revet i fillebiter av ny teknologi, nye forretningsmodeller og nye aktører. Vi har tatt en prat med Thorsheim om sine tanker rundt en rekke aktuelle spørsmål rundt det grønne skiftet.
I artikkelen din på medium skriver du at energisektoren er i kraftig endring, i hovedsak grunnet solenergi og batterier. Hvor raskt tror du disse endringene vil skje?
– De vil skje veldig raskt og det er det tre grunner til: Det første er at sol og batterier faller raskt i pris takket være økende etterspørsel etter solpaneler i Kina og USA og batterietterspørsel fra bilbransjen. Det andre er at nye selskaper, forenkler prosessene med å få sol og batterier hjemme. Og det tredje er at det på EU-, nasjonalt- og kommunalt nivå er en rekke støtteordninger som presser dette frem. Når prisene faller, produktene blir bedre og politikerne støtter opp, da går det fort.
Høy pris blir nevnt som en barriere for mange som vil investere i solpaneler i dag. Mener du det likevel er lønnsomt å investere allerede i dag? Hvorfor?
– Solpaneler har en super egenskap folk begynner å få øynene opp for: Null marginalkostnad og total forutsigbarhet. Næringsbygg-aktørene har skjønt det allerede. De får solceller på taket for å binde seg på en fast lav strømpris på for eksempel 90 øre per kWh i 20 år. Det kommer til å tåle sammenligning med stadig stigende nettleier, effekttariffer og elavgifter og fremtidens spotpris og være en bedre og bedre beslutning jo dyrere strømmen fra nettet blir.
Batterier krever sjeldne metaller i forbindelse med produksjon. Er dette en begrensning?
– Batterier er lite aktuelt for husholdninger i Norge, men kan bli det for nye byggefelt, blokkbebyggelse og næringsparker. Det er klart det er viktig at fremstillingsprosessen er ren og ryddig. De store seriøse batteriprodusentene er opptatt av det, og vil ha bort ting som gjør batteriene mindre grønne og dyrere.
Myndighetene subsidierer allerede solenergi, men det er likevel kostnadsfullt å velge. Gjør myndighetene nok for at kunder vil velge solenergi?
– Nei. Det burde ikke være et tak på Enova-støtten – slik den er i dag er det en støtte for små anlegg. Vi kaller den "garasjestøtten".
– Sekundærboliger bør være støtteberettiget. Samfunnsøkonomisk er det bra å bygge ut kraftproduksjon ytterst i nettet, og solpaneler i hyttefelt kan spare samfunnet for dyre nettutbygginger.
– Kommunene bør også forenkle administrative begrensninger og søknader, samt følge foregangskommuner som Hvalers eksempel. Solenergi, som er så lokalt, krever lokale løsninger. Det er stor forskjell på de solrike Sørlands-, Østlands- og Innlandskommunene og de mest skyggefulle delene av Vestlandet.
Eksperter mener solenergi vil være den dominerende energikilden i 2050. Er dette realistisk? Hvorfor?
– Ja. Det går fort å bygge ut og det er den billigste energikilden. Globalt er det ingen tvil: Sol er den eneste energikilden som er grønn nok, billig nok og tilstede overalt til å løse fremtidens energiutfordring.
I dag utgjør solenergi omtrent 1% av verdens energiproduksjon. Hvor mange prosent tror du dette vil utgjøre i Norge og verden om 10 år?
– Vanskelig å si. Norge installerte 2.5 MW med solceller i 2014, og det samme i 2015. Totalt har vi ca 15 MW i Norge i dag, som produserer 12 GWh årlig. Jeg tror markedet vil eksplodere i 2017 med 50 MW installert og dermed et nytt volum på 40 GWh per år inn i markedet fra slutten av 2017.
Installatørbedriftene satser på å bli de ledende tilbyderne av solenergi-anlegg. Hva tror du vil skje med energiverkenes rolle?
– Det kan de velge litt selv. Kanskje noen er offensive og investerer i selskaper som Otovo, noen vil kanskje se på smarthus- og distribuerte energiløsninger i egen regi og attter andre vil være tilfreds med å bli værende i sin nåværende rolle.
Hvilken vei mener du energiverkene må gå for å klare omstillingen mot det grønne skiftet?
– Det vanskelige blir å flytte seg fra å bare selger kilowattimer, og flest mulig av dem, til å produktifisere forbrukeropplevelsen, hjelpe folk å spare strøm, og å bidra til at kilowattimene fra energiproduksjon er den beste og billigste måten å få grønn energi til bygg og husdoldninger. Det er ingen lett oppgave, og vil kreve at man jobber annerledes og kanskje fyller på med folk med kompetanse fra andre bransjer, som software-bransjen og mer forbrukerorienterte miljøer.
