None
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp). Foto: Flickr/Norsk olje og gass/CC    
Leder

Kraft til endring — Energipolitikken mot 2030

av Knut Lockert
17. april 2016
Regjeringen kom på fredag med energimeldingen «Kraft til endring – energipolitikken mot 2030». Hovedbudskapet om at kraften må tas i bruk, støtter vi naturligvis 100 prosent opp om.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Defo setter vi pris på at Regjeringen legger frem en energimelding, og på den måten setter et av nasjonens viktigste politiske områder ytterligere på dagsorden i politikken og i Stortinget. Hovedbudskapet om at kraften må tas i bruk, støtter vi naturligvis 100 prosent opp om.

Når det kommer til innholdet i meldingen beskriver denne dagens situasjon. Utfordringen er jo for Regjeringen, som for andre aktører i bransjen å spå om framtiden.  Det er enighet om at mye vil forandre seg og at det vil gå rimelig fort. Men derfra til å kjenne fasiten med henhold til hvilke forandringer vi med sikkerhet vil få og i hvilket tempo, er det utfordrende å vite noe sikkert om. 

Det bærer også meldingen noe preg av og tilnærmingene blir derfor av generell karakter.

Vil støtte ny energiteknologi

Regjeringen sier selv i pressemeldingen at «Stortingsmeldingen gir en bred gjennomgang av utviklingstrekk, status og perspektiver for den innenlandske energiforsyningen. Den legger frem en energipolitikk mot 2030, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng.» Her blir det åpenbart valg av konkrete tiltak kommende år som avgjør om Regjeringen lykkes her. Dog enkelte tilnærminger kommer de med nå, og ett av punkene er at de vil legge til rette for et kraftmarked der kraftproduksjon bygges ut etter lønnsomhet.

Regjeringen ønsker derfor ikke å videreføre nye mål under elsertifikatsystemet. En av begrunnelsene for dette er de vil støtte opp under ny energiteknologi. Meldingen skal behandles i sin helhet i Defo-systemet, men dette virker umiddelbart som en hensiktsmessig tilnærming fra regjeringen.

Regjeringen legger forøvrig fram fire områder de vil prioritere i meldingen.

Styrket forsyningssikkerhet

Det er stor enighet om betydningen av nær 100 prosent oppetid for landets strømkunder. Det er flott at Regjeringen av denne grunn velger å sette særskilt fokus på forsyningssikkerheten. Det er og blir kjernevirksomheten til systemsvarlig og landets nettselskaper. Defos umiddelbare utfordring til regjeringen er her å sikre en tilfredsstillende forsyningssikkerhet i hele landet. Vi ser med gryende bekymring en retning der det kan bli store forskjeller mellom land og distrikt på dette punktet.  KILE-ordningen underbygger dette og det samme gjør et inntektsrammesystem som trekker i retning av å utvanne forskjellene mellom det å drive energiforsyning i de større byene og der hvor vær, vind og landskap, gir større utfordringer. Norge er et langt land, med store forskjeller for energiverkene når det kommer til drift av nettet.  Dette må hensyntas fremover, dersom en ønsker sikker strøm for alle.

Lønnsom fornybarproduksjon

Regjeringen sier her i meldingen at de «vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Innsatsen for å utvikle og ta i bruk nye teknologier for fornybar energi skal fortsette. Økt tilknytning til andre markeder er viktig for verdien av norske fornybarressurser, og regjeringen vil styrke forbindelsene til de europeiske energimarkedene.» 

Dette er prisverdige formål, men hvorvidt dette betyr at andre enn Statnett (systemansvarlige) bør bygge eventuelle nye mellomlandsforbindelser, det er vi usikre på i Defo. Vi finner det noe forunderlig at Regjeringen har fått vedtatt et selskapsmessig- og funksjonelt skille for alle selskaper i Norge av nøytralitetshensyn, men når det kommer til et område der hele kraftmarkedet står på spill, synes ikke nøytraliteten å være så viktig lenger.

Regjeringen ønsker mer effektiv konsesjonsbehandling. Det liker vi, så gjenstår det å se på hvilken måte.

Mer effektiv og klimavennlig bruk av energi

Regjeringen ønsker også å dreie oppmerksomheten fra støtte til kjente produksjonsteknologier, over mot innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger.

Enova er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, og deres overordnede mål skal være reduserte klimagassutslipp samt sørge for en styrket forsyningssikkerhet for energi- og teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Fra Defos side virker dette fornuftig.

Næringsutvikling og verdiskaping gjennom effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser

Regjeringen vil legge til rette for at vi kan utvikle og fortsatt dra nytte av konkurransefortrinnene våre innen foredlingen av de fornybare energiressursene. Regjeringen legger i Prop. 96 L (2015-2016) til rette for at industrielle eiere av vannkraft kan ivareta sitt behov for forutsigbar krafttilgang også i fremtiden.  

Meldingen er omfattende og det er en rekke punkter som skal sees på og gjennomgås. Vi i Defo vil derfor følge opp meldingen videre, og ser fram til at denne skal behandles i Stortinget. Dog er det fristende i denne omgang å gi Regjeringen kred for at de spesifikt sier at de vil ta tak i all den forvirringen som råder rundt opprinnelsesgarantier og kommunikasjonen i så henseende. Dette ba Defo spesifikt om, og det ser det ut til at regjeringen vil gjøre noe med. 

17. april 2016