None
Energi- og miljøminister Tord Lien (FrP)    
Leder

Sender regningen på 4,6 milliarder til nettkundene

av Knut Lockert
25. februar 2016
Det kan synes som om et funksjonelt skille skal gjennomføres, koste hva det koste vil. Nye kostnadstall som påviser ulempene med forslaget avfeies som om kostnadene ikke finnes.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Ny kunnskap burde omfavnes. Det er vinterferie og det er verdt å merke seg at i fjellvettreglene heter det fortsatt, at det er ingen skam å snu. Sånn bør det være her også, nå vet vi mer og kravet til det funksjonelle skillet, det legges i skuffen.

Overraskende summer

Noen og enhver har nok blitt tatt litt på senga her, når Defo og KS Bedrift på nytt fikk regnet ut hva hva et krav til funksjonelt skille egentlig koster.  3,3 milliarder i et 10 års perspektiv viser tall fra Varde Hartmark på det funksjonelle skillet.  4,6 milliarder om en tar med kravet til det selskapmessige skillet.

Les også:  Vil koste nettkundene nærmere 5 milliarder kroner

Vi har sagt det hele tiden. Det funksjonelle skillet betyr ikke bare mer plunder og heft og økt byråkrati, men også en betydelig kostnadsulempe. Varde Hartmarks tall på 3,3 milliarder er basert på konservative anslag spilt inn fra 24 selskaper. 

Splittelse i Energi Norge

Nå regnes det i NVE, Energi Norge og etter alt å dømme i OED på Varde Hartmarks rapport for å radbrekke tallene som har kommet frem. De passer jo dårlig med et ønske om at et funksjonelt skille må gjennomføres. Og vi vet at det er en prosess i Energi Norge der de mindre selskapene har sagt fra hva de mener gjennom et åpent brev til styret i organisasjonen. 34 selskaper har sagt klart fra, de ønsker ikke det funksjonelle skillet og ber styret i Energi Norge snu i saken.

Skivebom

NVEs Per Sanderud har frontet et ønske om et krav til funksjonelt skille. Sanderud er sitert på  at «det kommer ikke til å koste all verden, selv om kostnadene blir relativ sett blir høyere for de mindre selskapene». Der tok han grundig feil. Vel, han har tatt poenget med at det er de mindre selskapene og dermed deres kunder som må ta regningen, men at det ikke koster all verden. 3,3 milliarder! Det er skivebom.

Vi blir møtt med at tallene ikke tar inn over seg eventuelle lavere kostnader gitt at vi får strukturendringer. Ønsketenkningen fra NVE og Olje- og energiministeren om færre nettselskaper bør ikke inn i tallene slik vi ser det. For det første kjenner vi ikke fremtiden. Vi tror heller ikke det blir noen revolusjon her, og dessuten; vet vi noe om at dette gir lavere kostnader? Nei, det vet vi ikke. Det er spekulasjoner. Det vi vet er at kravet til det funksjonelle skillet medfører høye kostnader. Det er dokumentert.

Krever dokumentasjon om lønnsomhet

Nå får NVE, OED, Energi Norge – rett og slett de som fortsatt hevder at kravet bør gjennomføres – dokumentere at dette lønner seg. Vi har bedt om tall. Mange ganger uten respons.  Vi tror ikke tallene kommer, fordi det ikke er mulig å oppdrive et lønnsomt regnstykke her.

Olje- og energiministeren tar til motmæle

Tord Lien møter tallene i rapporten med en tilnærming om at kundene sparer penger på omlegging, sist fra Nationen 21. februar. Dette er feil for selv om man legger Liens ønske om færre nettselskaper til grunn gjennom fusjoner og oppkjøp (og dette eventuelt skulle gi lavere kostnader), så får ikke kunden en krone i lavere tariffer.

Dette skyldes den såkalte harmonieffekten. Den bestemmer at det et selskap eventuelt tjener på en fusjon skal bli igjen i selskapet. Denne regelen bør Lien kjenne. Den kom jo inn for å stimulere til fusjoner og en endring i nettstrukturen i retning av færre selskaper, slik som han ønsker. 

Liens kostnadsbombe

Det andre argumentet som trekkes frem er at det er dokumentert at de åtte største selskapene i Norge som har et funksjonelt- og selskapsmessig skille per i dag, har lavere drifts- og vedlikeholdskostnader enn andre selskaper i snitt.  I dette ligger det en påstand om at dersom alle landets selskaper får disse kravene, vil de bli mer effektive.

Årsaken er naturligvis at Lien ikke har tatt med at det ligger en kostnadsbombe i kravet, og at disse kostnadene ikke treffer de åtte største, men de mindre selskapene. De får økte kostnader og derigjennom økte tariffer.

Vi tror Tord Lien argumenterer slik grunnet et ønske om færre selskaper. Dette må han gjerne ønske, men det er i så fall en annen diskusjon, med helt andre aspekter enn bare kostnader involvert. Kravet til funksjonelt skille handlet vel om nøytralitet, gjorde det ikke? Og våre tall og vår argumentasjon om at kravet ikke øker nøytraliteten, blir nå møtt med andre argumenter som handler om struktur.

Ingen skam og snu

Vel, Tord Lien. Som nevnt er det ingen skam og snu. Ny kunnskap er ikke farlig. Vi i Defo har snudd hva gjelder det selskapsmessige skillet. Vår oppfordring til deg er å snu og droppe kravet til det funksjonelle skillet. Da møtes vi på halvveien.

 

25. februar 2016