None
Foto: Killian Munch / Norsk Olje og gass / Flickr / CC    
Økonomi

Regjeringen foreslår å øke elavgiften

av Redaksjonen
06. oktober 2016
– Når regjeringen vil øke Elavgiften sender de et signal om at de ikke vil gå i retningen av det grønne skiftet, sier Knut Lockert, daglig leder i Defo.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Elavgiften foreslås økt med 2 prosent fra 16,00 øre til 16,32 øre pr KWh. For de som har redusert sats foreslås det ingen endring.

Et helt feil signal

Defos umiddelbare respons på økt elavgift er at dette gir et helt feil signal om vi ønsker å gå i en retning av det grønne skiftet.

– Halvparten av energien vi bruker i Norge kommer fra fossile kilder, og da betyr økt elavgift økt skattlegging av klimavennlig forbruk. I tillegg registrerer vi at økningen kommer etter en rekke tidligere økninger av avgiften i sittende Regjerings periode, sier Knut Lockert, daglig leder i Defo.

Elavgiften har økt med nesten 40 prosent

Bensin- og dieselavgiften, har økt med 4,7 og 4,5 prosent siden den blå-blå regjeringen tok over i 2013. I løpet av den samme perioden har elavgiften økt med hele 37,8 prosent. Altså over åtte ganger så mye som bensin- og dieselavgiften. 

Grunnrenteskatten økes

Grunnrenteskatten økes og gir et merproveny på om lag 125 millioner kroner påløpt. Virkningen skal i henhold til det Regjeringen formidler være provenynøytral når dette ses i sammenheng med redusert sats på alminnelig inntekt for vannkraftnæringen.  Fra Defos side vil vi påpeke at dette er en vel enkel tilnærming fra Regjeringen. En økning i grunnrentebeskatningen slår dårlig ut for vannkraftprodusentene, all den stund det ikke gis rentefradrag på grunnrenteskatten. Prosjekter som er lønnsomme før skatt kan dermed bli ulønnsomme etter skatt.  Dette trekker ikke i retning av et grønt skifte.   

Regjeringen foreslår å fjerne tilskuddsordningen for utjevningstariffer

Det foreslås ikke å bevilge midler til tilskudd til utjevning av overføringstariffer i 2017.  Regjeringen skriver at det er ønskelig med strukturendringer blant nettselskapene som innebærer færre og mer robuste nettselskaper som har bedre forutsetninger for å tilby kostnadseffektiv drift, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenesten. 

Umiddelbart er vår respons i Defo at begrunnelsen Regjeringen gir, ikke på noen måte vil gi en effekt i retning av færre selskaper.  Det er andre forhold som avgjør om selskapene vil slå seg sammen enn om det gis et tilskudd til kundene av en håndfull nettselskaper i Norge. Vår oppfatning er at ett tilskudd i størrelsesorden 60 millioner kroner, gir en viktig utjevningseffekt hos kundene til de energiverkene som ligger der det er tøffest og dyrest og drive energiforsyning i Norge.  Og bare for å ha nevnt det på vegne av de selskapene Regjeringen ønsker å bli kvitt, på listen over selskapene med best forsyningssikkerhet må du ned til niendeplass før du finner ett av Regjeringens mønsterverk basert på kriterie størrelse og deres tolkning av robusthet. De ni første plassene er mindre distriktsenergiverk, med Hemsedal energi på toppen.  Vi håper at Venstre og Krf merker seg dette.  

Øker støtte til Enova

Bevilgningene til Enova økes. Regjeringen foreslår å tilføre 2,3 milliarder kroner til Enova sin virksomhet neste år, en økning på om lag 90 millioner kroner.

NVEs driftsbudsjett opp 16%

NVEs driftsbudsjett øker fra 507 til 587 millioner.  Økningen skyldes i hovedsak økte lønns og pensjonskostnader.

Defo vil komme tilbake med mer informasjon og reaksjoner til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017.

06. oktober 2016