None
Leder

Tilskuddsordningen bør opprettholdes

av Knut Lockert
24. oktober 2016
Tilskuddsordningen reduserer nettregningen for kunder i områder der det er tøffest og dyrest å drive strømforsyning i. – Ikke tull med den, skriver Knut Lockert.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Solberg-regjeringen foreslår at det ikke bevilges midler til utjevning av overføringstariffer i 2017. Dette er en av flere problemstillinger i tilknytning til statsbudsjettet for 2016 som skal belyses i Energi- og miljøkomiteen tirsdag. De skriver at «det er ønskelig med strukturendringer blant nettselskapene som innebærer færre og mer robuste nettselskaper som har bedre forutsetninger for å tilby kostnadseffektiv drift, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenesten». 

Umiddelbart er vår respons i Defo at dette ikke på noen måte vil gi en effekt i retning av færre selskaper. Det er andre forhold som avgjør om selskapene vil slå seg sammen enn om det gis et tilskudd til kundene av en håndfull nettselskaper i Norge.

Vår oppfatning er at et tilskudd i størrelsesorden 60 millioner kroner, gir en viktig og riktig utjevningseffekt hos kundene til de energiverkene som ligger der det er tøffest og dyrest å drive energiforsyning i Norge. 60 millioner tilsvarer til orientering 0,1 øre av elavgiften. Det er således et svært billigtiltak for mer rettferdige tariffer.

Rett til kundene

Det er også viktig å ta i betraktning at pengene bevilget over tilskuddsordningen går rett til kunden i form av et fradrag i tariffen.  Det påløper således ingen administrative kostnader av ordningen.

Og bare for å ha nevnt det, er vi i Defo noe lei av at ethvert tiltak fra Regjeringen pakkes inn i idé om at bare vi blir kvitt de mindre selskapene, så er vi på rett vei med norsk energiforsyning. Her bommer Regjeringen fundamentalt. For vår del er det fristende å vise til rapporten fra Adapt Consulting offentliggjort siste uke, der det fremkommer at de små og mellomstore selskapene i Norge bidrar betydelig til det grønne skiftet. De er også raske til å snu seg og gjennomføre endringsprosesser.

Det kan jo også nevnes i denne anledning at i NVEs oversikt over selskapene i Norge med best leveringskvalitet, må ned til niendeplass før du finner ett av Regjeringens mønsterverk basert på kriteriet størrelse og deres tolkning av robusthet. De ni første plassene er mindre distriktsenergiverk, med Hemsedal energi på toppen.

Økt tilskudd til ENOVA

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til ENOVA. De ønsker å gi ENOVA en forsterket rolle når det gjelder klimavennlige tiltak og regjeringen foreslår å tilføre 2,3 milliarder kroner til Enovas virksomhet neste år.

Dette er en økning på om lag 90 millioner kroner. Fra vår side stiller vi oss bak dette forslaget.

Elavgiften er foreslått økt – et helt feil signal

Elavgiften foreslås økt med 2 prosent fra 16,00 øre til 16,32 øre pr KWh. For de som har redusert sats foreslås det ingen endring.

Økt elavgift gir et helt feil signal om vi ønsker å gå i en retning av det grønne skiftet.

Halvparten av energien vi bruker i Norge kommer fra fossile kilder, og da betyr økt elavgift økt skattlegging av klimavennlig forbruk. I tillegg registrerer vi at økningen kommer etter en rekke tidligere økninger av avgiften i sittende Regjeringsperiode. Dette trekker definitivt ikke i retning av det grønne skiftet.

Bensin- og dieselavgiften, har økt med 4,7 og 4,5 prosent siden den blå-blå regjeringen tok over i 2013. I løpet av den samme perioden har elavgiften økt med hele 37,8 prosent. Altså over åtte ganger så mye som bensin- og dieselavgiften. 

Grunnrenteskatten økes

Grunnrenteskatten økes og gir et merproveny på om lag 125 millioner kroner påløpt. Virkningen skal i henhold til det Regjeringen formidler være provenynøytral når dette ses i sammenheng med redusert sats på alminnelig inntekt for vannkraftnæringen. Fra Defos side vil vi påpeke at dette er en vel enkel tilnærming fra Regjeringen og vi har i den anledning sammen med en rekke aktører i kraftbransjen – herunder Energi Norge og Norsk Industri – skrevet under på et brev til finanskomiteen der dette tas opp i større bredde og sammenheng.

En økning i grunnrentebeskatningen slår dårlig ut for vannkraftprodusentene, all den stund det ikke gis rentefradrag på grunnrenteskatten. Prosjekter som er lønnsomme før skatt kan dermed bli ulønnsomme etter skatt. Dette trekker heller ikke i retning av et grønt skifte og bør åpenbart gjøres noe med – til det bedre for norsk fornybar vannkraft.

Synspunktene ovenfor vil vi fortsette å gjøre gjeldende inntil budsjettet er endelig vedtatt av Stortinget. I dagens høring i Energi- og miljøkomiteen er Defo og KS Bedrift enige om den skattemessige tilnærmingen til komiteen. 

24. oktober 2016