None
Eivind Reiten ledet utvalget som leverte rapporten "Et bedre organisert strømnett". Foto: Bjarne Langseth    
Leder

Hjernekraft kan være så mangt

av Knut Lockert
12. januar 2016
Olje- og energidepartementet begrunner mangel på utredning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av lovforslaget til selskapsmessig og funksjonelt skille, med den høye kompetansen til menneskene i Reiten-utvalget. Argumentasjonen er nesten ikke til å tro.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Reitenutvalgets hjernekraft – neppe nok for å tilfredsstille kravene i utredningsinstruksen

Defo er ikke i tvil om at Reitenutvalget består av kloke mennesker, men når departementet begrunner fraværet av utredninger til kravet om det selskapsmessige- og funksjonelle skillet med at «ekspertgruppen som avga sin rapport i 2014 hadde representanter med samfunnsøkonomisk fagkompetanse kombinert med bred innsikt i det norske samfunnet og det norske kraftsystemet» blir vi nesten målløse.

Vi minner om at historien er full av eksempler på at de klokeste hjerner kommer til forskjellige konklusjoner.

Defo har ved en rekke anledninger påpekt mangel på underliggende dokumentasjon på at forslaget om krav til selskapmessig- og funksjonelt skille er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Frustrasjonen over mangel på dokumentasjon medførte også et årsmøtevedtak om dette.  

Årsmøtet i Defo vedtok følgende resolusjon den 28. mai: 

«Forslaget til ny energilov med krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle uansett størrelse gir mer byråkrati og dyrere nettleie. Forslaget er fremmet uten at det er gjort nødvendige samfunnsmessige beregninger, herunder er det ikke sett på de distriktsmessige konsekvenser. Utredningsinstruksen kan ikke være fulgt og forslaget må således stilles i bero inntil det er foretatt tilstrekkelige utredninger i tråd med utredningsinstruksen.» 

Årsmøtevedtaket og gjentatte oppfordringer til å få forelagt beregninger på dette, har ikke gitt noe resultat. Derfor retter nå Defo en formell henvendelse om dette til departementet, for på den måten å kunne avvente et svar på vårt og Defos årsmøtes spørsmål.

Vil koste minst tre milliarder

Defo har ved en rekke anledninger påpekt at forslaget til endringer i energiloven og især kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille, kan medføre betydelige kostnadsutfordringer for de små og mellomstore energiverkene.

Defo har synliggjort at forslaget til funksjonelt og selskapsmessig skille vil koste minst tre milliarder kroner. Dette er basert på en undersøkelse EC Group har foretatt på vegne av Nord-Salten Kraft AS. Deretter har Defo lagt tilsvarende tall på sammenlignbare selskaper, som har gitt oss en sum i størrelsesorden 3 milliarder i kostnader på de små og mellomstore energiverkene.

Økte kostnader gir lavere effektivitet for energiverkene, men også økte tariffer som må betales av selskapenes nettkunder.

Slik Defo vurderer det, må det foreligge beregninger i lovforslaget som viser at forslaget er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Med det som utgangspunkt, må forslaget synliggjøre beregninger som gir mer enn tre milliarder i lønnsomhet. Et slikt regnestykke foreligger ikke. 

Behandlingen av lovforslaget bør stilles i bero inntil videre

Slik Defo ser det, kan en ikke gå videre med lovforslaget før det er tatt en nærmere gjennomgang av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av forslaget, der det også ses på de distriktsmessige konsekvenser.

Forslaget bør settes på vent inntil det eventuelt kan dokumenteres en samfunnsøkonomisk gevinst.  

Defo ber om en tilbakemelding fra departementet på om lovforslaget om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille, er fremmet i tråd med utredningsinstruksen. Dette særlig sett i lys av skjerpede krav til utredninger, der forslaget gir distriktsmessige konsekvenser.

Defo ber om snarlig svar, tatt i betraktning at forslaget etter planen skal opp til høring i energi- og miljøkomiteen den 4. februar.

 

12. januar 2016