None
Leder

Hvor blir det av dokumentasjonen­?

av Knut Lockert
24. juni 2015
Defo venter fortsatt på dokumentasjon på at et krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle er lønnsomt for AS-Norge. Det var ikke uten grunn at et samlet Defo-årsmøte ba om nettopp dette – dokumentasjon.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Defo har i sin tilnærming til statsrådens forslag om et krav til selskapmessig og funksjonelt skille, satt fokus på at forslaget synes totalt blottet for underliggende dokumentasjon på samfunnsmessig lønnsomhet. Dette var også bakgrunnen for at Defos årsmøte vedtok følgende resolusjon;

"Forslaget til ny energilov med krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle uansett størrelse gir mer byråkrati og dyrere nettleie. Forslaget er fremmet uten at det er gjort nødvendige samfunnsmessige beregninger, herunder er det ikke sett på de distriktsmessige konsekvenser. Utredningsinstruksen kan ikke være fulgt og forslaget må således stilles i bero inntil det er foretatt tilstrekkelige utredninger i tråd med utredningsinstruksen".

Krav etter utredningsinnstruksen

Nå er det jo ikke sånn, at et slikt krav fra Defos side er noe urimelig eller uvanlig krav, når det foreslås betydelige lovendringer med samfunnsmessige konsekvenser.  Det er faktisk slik at det er pålagt forvaltningen å synliggjøre de samfunnsmessige konsekvensene.  Dette følger av utredningsinnstruksen, som også OED er bundet av.

Utgangspunktet er slik vi finner igjen, som et mantra i forvaltningen når det skal fattes avgjørelser, at sakene skal være så godt opplyste som mulig.

Utredningsinnstruksen er tuftet på dette prinsippet og er mer spesifikk i sin tilnærming.

Formålet med innstruksen er å sikre god forståelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Videre heter det at bestemmelsene tar særlig sikte på at økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av reformer og tiltak blir kartlagt. Dette formålet ivaretas av at innstruksen gir pålegg om at de økonomiske og administrative samt andre vesentlige konsekvenser skal utredes.

Og vent nå litt, den kommer med mer, som gjør det vansklig å hoppe bukk over utredningskravet.  "Dersom saken kan få vesentlige konsekvenser for utviklingen i distriktene, skal dette utredes.  Og enda mer spesifikt følger av samme bestemmelse "Konsekvensene for befolknings- og bosettingsutvikling, sysselsetting og verdiskapning, næringsliv, levekår og tjenestetilbud står sentralt i distriktsmessige konsekvenser"

NoneFoto: OED SCANPIX

Hva vet vi og hva sier departementets høringsdokument om konsekvensene?

Defo har tidligere synliggjort at forslagene om et krav til selskapsmessig og funksjonelt skille kan koste minst tre milliarder kroner.

I høringsdokumentet skriver også departmentet at kostnadene vil øke på kort sikt.  Deretter skriver de at de forventer stordriftsfordeler på lang sikt kan gi lavere kostnader.  Det er dette på lang sikt, som skal regne hjem de økte kravene i forslaget.  Noe regnstykket foreligger ikke, kun en påstand eller som de skriver, en forventning.  En forventing er naturligvis ikke godt nok, hva gjelder de omtalte kravene til utredningsinnstruksen.

Hva stordiftsfordeler angår, strides de lærde.  Noen ganger oppnår man dette, andre ganger ikke.  Men å tro at en oppnår stordriftsfordeler ved å innfusjonere en rekke av landets mindre nettselskaper i størrelsesorden mer enn tre milliarder kroner, er vel som å tro på julenissen, all den stund vi vet at 50% av landets nettselskaper står for 8% av kapitalen og 6% av kundemassen. Det forteller oss i klartekst at dersom en skal spare penger på fusjoner, må de større selskapene slå seg sammen. På innkjøpsiden er det lite om noe i hele tatt og hente i forhold til de større selskapene, etter at de mindre selskapene nå i stor grad er inne i samarbeidskonstellasjoner og henter innkjøpsgevinster på dette.

De distriktspolitiske konsekvenser

Og enda har vi ikke sett noe om de distriktspolitiske konsekvenser.  Disse står det ingen ting om i hele tatt.  Eller?  I Defo er vi rimelig klare på at det forslaget egentlig er begrunnet ut i fra, er nok et forsøk på og bli kvitt en rekke av landets nettselskaper i Distrikts-Norge.  Det er jo dette ønsket regjeringen gikk til valg på og det er dette som er nedfelt i regjeringsplattformen.  Vi har jo fra Defos side dokumentert at det vil følge økte kostnader særlig i retning av de mindre selskapene i kjølevannet av kravet til selskapmessig og funksjonelt skille (ledelsesskille).  Vi vet konsekvensene er økte kostnader for distriktsverkene, dermed også for deres kunder.  Hva forslaget betyr for regjeringens ønske om færre selskaper?  Vel det vet vi ikke, der synser vi på lik linje med forslagsstiller.  Vi kan synse om dette og har redegjort for hva vi tror om dette før, men for departementet og deretter regjeringen er synsing ikke godt nok.

Vi venter på en gjennomgang av konsekvensene av forslagene til endringer i energiloven.  De bør også stortinget be om å få se, før stortinget tar standpunkt til regjeringens forslag.

24. juni 2015