NVE har påvist at rene nettselskap har lavere drifts- og vedlikeholdskostnader og høyere avkastning enn vertikalt integrerte nettselskap.     Foto: Bjarne Langseth
Økonomi

Koste hva det koste vil

av Bjarne Langseth
15. april 2015
NVEs nøkkeltall for nettselskapene kan brukes til å konkludere med at selskapsmessig og funksjonelt skille må gjennomføres koste hva det koste vil – og det vil det.

Bjarne Langseth

Bjarne Langseth jobbet i Defo som kommunikasjonsrådgiver og redaktør i ni år, og var blant annet med på oppstarten av Defos medlemsblad NettOpp og Defos hjemmesider. I dag er Langseth selvstendig næringsdrivende forfatter og historiker.

I NVEs årlige rapport «Utvikling i nøkkeltall for nettselskap» settes nettstrukturer i fokus. Analyser av nettselskapenes avkastning, målt som gjennomsnitt av årene 2009–2013, viser at rene nettselskap har signifikant høyere avkastning enn vertikalt integrerte. Videre viser analysen at rene nettselskap har om lag 15 prosent lavere drifts- og vedlikeholdskostnader per kilometer nett enn vertikalt integrerte når det tas hensyn til konsentrasjon av kunder og relevante geografiske forskjeller. I snitt kjøper rene nettselskap flere tjenester eksternt enn de vertikalt integrerte, som i større grad utfører oppgavene sine ved å bruke egne ansatte. 

NVEs nøkkeltall må leses med en viss skepsis, mener daglig leder i Defo Knut Lockert.     Økte kostnader

– Vi har betydelig respekt for NVEs tall, men her som så ofte ellers med statistikk mener vi at denne bør leses med en viss skepsis, sier daglig leder Knut Lockert i Defo til NettOpp. – Dette er gjennomsnittstall og det er variasjoner over disse, men likevel er det åpenbare indikasjoner i statistikken vi må ta med oss i spørsmålet rundt energiverkenes tilnærming til effektiv drift. 
Lockert viser til at konsekvensene av å innføre funksjonelt og selskapsmessig skille for alle er at de mindre selskapene får økte kostnader som igjen vil redusere effektiviteten i forhold til andre selskaper i gjennomsnitt. 
– Konsekvensen blir dermed at de mindre selskapene, slik vi vurderer det, blir mindre effektive og ikke slik som for de større som med en slik organisering muligens blir mer effektive, sier Knut Lockert. Han viser også til at Defo tidligere har påpekt at et gjennomsnittlig Defo-verk vil øke kostnadene sine med inntil 34 millioner kroner med nåverdiforutsetninger på 15 år og en diskonteringsrente på sju prosent (NettOpp nr 16–2014).
– Dette innebærer en estimert kostnad på mellom tre og fire milliarder kroner. Kostnader som etter vår mening må tas inn i grunnlaget når myndighetene nå vurderer et krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle, sier Knut Lockert. 

Geografiske forskjeller

I undersøkelsen vises det til at NVE har korrigert for geografiske forskjeller. Lockert viser til at en slik korreksjon alltid vil være en modellteknisk beregning og at Defo ikke er overbevist om at det foreligger en tilstrekkelig korreksjon for dette. 
– Det er nå engang slik at de dyreste tariffene finner vi i snitt der det er mest vær og færrest folk uansett. Disse ligger også på steder der det ikke er all verden av tilbydere når de skal ut på det åpne markedet og kjøpe tjenester. 

Skepsis mot skille

Fra Defos side er det uttrykt en betydelig skepsis mot et krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle. 
– Det går ikke fram av undersøkelsen at dette er et lønnsomt tiltak, sier Lockert. – Konsekvensene av et krav til selskapsmessig skille for aller mener vi er fordyrende, men likevel håndterbart. Et tilsvarende krav til et funksjonelt skille er ytterligere økte kostnader og til hinder for effektiv drift av mindre energiverk.   

15. april 2015