– Vi har ikke tid til å vente

Gudrun Rollefsen i Hammerfest Energi sammen med Energikommisjonens rapport.
Gudrun Rollefsen, som er administrerende direktør i Hammerfest Energi, har sittet i Energikommisjonen. Nå har de levert sin utredning «Mer av alt – raskere». (Foto: Jonathan Jæger/Hammerfestingen.no)
Et snaut år har gått siden Energikommisjonen ble oppnevnt. Nå er utredningen deres overlevert til olje- og energiministeren med en oppfordring om et dramatisk taktskifte. Gudrun Rollefsen, som har sittet i kommisjonen, mener at en god start er å begynne med de lavthengende fruktene.

Energikommisjonen har blitt ledet av professor og tidligere konkurransedirektør Lars Sørgard, og har bestått av 15 medlemmer hentet fra industri, organisasjoner, naturvern og kraftbransjen, for å nevne noe. Blant dem er Gudrun Rollefsen som er administrerende direktør i Hammerfest Energi, som også er medlem av Distriktsenergi.

– Det har vært en veldig interessant prosess. Kommisjonen har vært bredt sammensatt av mennesker med ulike bakgrunner og interesser. Jeg syns vi har fått fram mange nyanser og momenter. Også ting jeg ikke hadde tenkt på i forkant, forteller Rollefsen.

Mer av alt – raskere

En av hovedoppgavene til Energikommisjonen har vært å vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050, og hvordan ulike politiske valg kan påvirke den langsiktige utviklingen i norsk kraftforsyning. Resultatet er en omfattende utredning med tiltak og anbefalinger under tittelen «Mer av alt – raskere». Beskjeden fra Energikommisjonen er klar: Vi må spare mer energi, bruke energi mer effektivt, produsere mer kraft og øke nettkapasiteten.

– Det er mange tiltak som må på plass for at vi skal nå klimamålene vi har satt oss. Samtidig må vi sørge for at vi relativt sett har rimelig energi slik at vi kan fortsette å utvikle industrien. For å oppnå det, er det mange ting som må gjøres samtidig. Felles for dem er at de må gjøres nå, og at vi ikke har tid til å vente, sier Rollefsen.

Flere av tiltakene kan iverksettes raskt, som for eksempel et nasjonalt løft i energieffektiviseringen. Samtidig må andre tiltak raskt startes opp, som opprustning av vannkraft og økt nettkapasitet, slik at det går kortest mulig tid før alle tiltakene får effekt og i sum bidrar til forsyningssikkerhet og konkurransedyktige priser.

– Bevisstheten om energieffektivisering er blant de enkleste og raskeste tiltakene. Det er lavthengende frukt som kan bidra til å bedre kraftbalansen, noe vi kan stare med umiddelbart. Også kommer økt produksjon i tillegg. Det er litt mer tidkrevende, men også der må vi få opp farten, mener Rollefsen.

En helhetlig energi- og klimapolitikk

Kommisjonen har samlet seg om en rekke tiltak og anbefalinger som i sum skal bidra til et kraftoverskudd i Norge også i fremtiden. Under Energikommisjonens pressekonferanse og overlevering av utredningen, presenterte Lars Sørgard hovedtrekkene.

  • Mer effektiv og fleksibel energibruk på alle områder
  • Å utnytte alle kilder til mer fornybar kraft
  • Raskere saksbehandling for ny kraftproduksjon
  • Mer nettkapasitet
  • Organiseringen av norsk kraftsektor
  • Handelen med utlandet
  • Forsyningssikkerheten
  • Prioriteringer opp mot naturhensyn, folkelig motstand og kostnad

Flertallet i Energikommisjonen mener det bør settes mål om minst 20 TWh i energieffektivisering og minst 40 TWh i økt kraftproduksjon og innen 2030. Blant dem er Rollefsen. Det resterende mindretallet ønsket på sin side å sette en retning uten konkrete mål. Det betyr imidlertid ikke at kommisjonen har vært delt.

– Det var et spørsmål om vi skulle være litt tøffe og sette et tall eller ikke. Tallet vi har satt er ikke det viktigste. Det kunne både vært høyere og lavere. Hensikten var å få fram alvoret, og ved å sette et mål har vi noe å jobbe mot. Jeg opplever det som veldig klokt å ha en innstilling der medlemmene kan mene det de vil, med flertall og mindretall. Hovedretningen er alle enige om, sier Rollefsen.

Veien videre

I arbeidet med utredningen har Energikommisjonen hatt et innspillsmøte der 55 organisasjoner, bedrifter og privatpersoner kom med korte muntlige innspill. I tillegg har kommisjonen mottatt 120 skriftlige innspill, og hatt en rekke faglige innlegg underveis. Nå som utredningen er sendt på høring, er Rollefsen likevel spent på mottakelsen.

– Mange har allerede vært involvert, noe som har bidratt til å forme innholdet og fokusområdene. Jeg håper at høringsinstansene tar helheten i utredningen seriøst, og at de ikke skyter den ned basert på enkeltforslag.

Hun håper også at politikerne leser utredningen godt, og at de raskt tar tak i anbefalingene og tiltakene i utredningen. Både de enkle grepene og de større systematiske endringene. Hun oppfordrer til proaktivitet og bruker et eksempel fra hjemtraktene for å illustrere behovet for det.

– Vi opplever manglende nettkapasitet, ikke minst i Nord-Norge. Der er kommisjonen klar: Vi må ha en annen måte å jobbe med nettutvikling på. Vi må være i forkant og ikke vente på at kunden står på døra med ansatte og kapitalen klar. Det er et område som er utrolig viktig for oss som nettselskap og kraftbransje. Derfor er jeg glad for at kommisjonen har løftet det høyt opp som et av hovedpunktene. Vi er nødt til å være i forkant, avslutter hun.