Regjeringens nye styringsmekanisme ser så langt lovende ut

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland.
Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland under fremleggingen av regjeringens tiltak. (Skjermdump fra regjeringen.no)
Regjeringen vil innføre en styringsmekanisme som lovfester produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten for kraft. Distriktsenergis umiddelbare reaksjon er at forslagene som har kommet er tilfredsstillende.

Statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland inviterte til pressekonferanse 27. januar for en orientering om tiltakene for å bedre forsyningssikkerheten for kraft. Med seg hadde de vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Den nye styringsmekanismen innebærer at det stilles større krav til produsentene i situasjoner der det er utsikter til at magasinfyllingen kan nå lave nivåer. Gjennom dette kan eksporten begrenses.

– Vi skal ha kontroll med at vi har nok kraft i Norge. Selve bunnplanken for dette er vår egen forsyningssikkerhet. Vi skal være trygge på at vi alltid har nok vann i magasinene våre. Det skal alltid være strøm i stikkontakten og vi skal ha nok kraft til industrien vår, uttaler statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding om saken.

Styringsmekanismen skal innføres i god tid før neste vinter og består av følgende tiltak:

  • lovfesting av produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten for kraft
  • en formalisering av rapporteringsordningen for vannkraftprodusenter fra sommeren 2022
  • krav om at produsentene utarbeider strategier for å ivareta forsyningssikkerheten og adgang for energimyndighetenes til å føre tilsyn og kontroll med disse, herunder sanksjoner
  • adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi
  • tydeliggjøring av at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi

Ordningen skal bidra til at det i perioder med stor usikkerhet i energimarkedene holdes igjen mer vann i vannkraftmagasinene. Styringsmekanismen bygger på en trinnvis tilnærming, der sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det.

Kan påvirke eksporten

Arbeidet med å formalisere ordningen starter umiddelbart, og det er Norges vassdrags- og energidirektorat som har fått oppdraget med å starte forskriftsarbeidet. Olje- og energidepartementet vil på tilsvarende måte starte med lovarbeidet.

– Situasjonen vi nå ser i energimarkedene i Europa kan strekke seg over lang tid. Energimyndighetene vil derfor vurdere kraftsituasjonen løpende, og ta i bruk de ulike trinnene i mekanismen når behovet skulle tilsi det, sier Aasland.

Et velfungerende samspill mellom kraftsystemet i Norge og våre naboland forutsetter en viss symmetri i utvekslingskapasiteten. Eksportrestriksjoner er i utgangspunktet forbudt etter EØS-retten, men kvantitative eksportrestriksjoner kan likevel være tillatt når det er begrunnet i hensynet til forsyningssikkerheten. Import kan også være viktig for forsyningssikkerheten, heter det i pressemeldingen.

– Det har vært en usikkerhet om hvorvidt og når eksportbegrensninger kan benyttes. Her finnes det imidlertid et handlingsrom innenfor EØS-retten vi ønsker å benytte. Jeg vil derfor tydeliggjøre at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene ved fare for knapphet på energi, også før vi kommer i en rasjoneringssituasjon for norske husholdninger og bedrifter, sier Aasland.

Tilfredsstillende tiltak

Distriktsenergi vurderer tiltakene rundt ordninger om bedre styring med forsyningssikkerheten for kraft til å være tilfredsstillende. Det er tiltak som først og fremst retter seg mot forsyningssikkerheten. Distriktsenergi vurderer det slik at tiltakene ikke avviker nevneverdig fra de tiltak offentlige myndigheter har allerede i dag, dersom forsyningssikkerheten er utfordret.

– Vi er glade for at det ikke gripes inn mot magasindisponeringen og at det ikke settes krav til en minstevannstand i magasinene. Dette er tiltak som tidligere er sett på og som gang på gang vurderes som lite hensiktsmessig. Det er produsentene selv som sitter på den beste kompetansen til å vurdere magasinkapasiteten. Dessuten er det prismekanismen i markedet som er den beste garantisten for at vi ikke kommer i en knapphetssituasjon. Vi kan ikke se at de forslagene som nå foreslås roter det til, sier daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert.

Distriktsenergi mener også at foreslåtte tiltak som gir muligheter for begrensing på utenlandsforbindelsen, kun i situasjoner når det er reell fare for knapphet, er slik det må være. Det er ingen grunn til å utfordre samarbeidet med våre naboer over kablene, og især ikke i dag slik situasjonen er med en krig i Europa som påvirker den samlede energisituasjonen for alle.

– En inngripen i markedet må begrenses til å gjelde kun når forsyningssikkerheten er utfordret, og slik vi ser det, er det på den linjen regjeringen her legger seg. Det mener vi er tilfredsstillende og klokt. Dessuten kan det være verdt å legge til at det beste tiltaket for å unngå utfordringer med forsyningssikkerheten fremover er bygging av mer kraftproduksjon i Norge.

– Nå må vi selvfølgelig sette oss inn i forslagenes detaljer. Deretter skal vi konkludere endelig og komme med våre innspill i forbindelse med høringen. Så langt ser det imidlertid lovende ut, legger Lockert til.