Håper Strømnettutvalgets tiltak gir fart inn i fremtiden

Daglig leder i S-Nett, Kjetil Halle.
I fjor sommer ble Strømnettutvalget oppnevnt av Olje- og energidepartementet med hensikt om å foreslå tiltak som kan redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nye nettanlegg, i tillegg til å bidra til raskere og mer effektiv utbygging av strømnettet. Nå er innspillene fra flere av aktørene i referansegruppen klare. Deriblant fra Distriktsenergi og S-Nett.

Tematikken har lenge vært en del av den daglige diskusjonen og arbeidet hos S-Nett, som er ansvarlige for strømnettet i Surnadal, Rindal og Halsa kommune. Etter å ha jobbet med sine innspill til utvalget, har virksomheten fått en anledning til å formulere noe de har kjent på kroppen i lang tid. Nå er daglig leder i S-Nett, Kjetil Halle, glad for at arbeidet med nye tiltak er i gang. Og det er på høy tid – for bransjen, industrien og det grønne skiftets del.

– Hvis vi ser på framskrivingen av energibehov i fremtiden, så er det voldsomt. Vi klarer ikke dekke det med nettet vi har i dag. Det vil i så fall være en brems med tanke på klimautfordringene vi har. Det grønne skiftet trenger at vi får fart på dette arbeidet, sier Halle.

Noen må ta risken

For å møte utfordringene som venter, er det viktig at alt legges til rette for at energibehovet og klimakravene tilfredsstilles. Da må noen gå i bresjen, noe Halle har forståelse for at industrien ikke kaster seg ut i uten en viss sikkerhet.

– Det er ikke sånn at industrien bare kan snu på hælen og begynne å etablere seg. De trenger lang planleggingstid og forutsigbarhet. Og den nye industrien er nettopp et ledd i det grønne skiftet. Det er egentlig et paradoks at et land som driver med så mye fornybar energi ikke klarer å utnytte det, til å være en så viktig del av det grønne skiftet som vi kan være.

God samfunnsøkonomi må ligge til grunn for det videre arbeidet med nettutbygging, men det forutsetter også at noen tar en sjanse fordi det ligger en forskutteringsrisiko og -kostnad der. Det finnes mange gode ordninger, som anleggsbidragsmetoden, som ble innført for noen år siden. Den ser han ingen grunn til å skrote, men mener det er verdt å se på innretningen for å gjøre det mulig å ha større statlige midler inn for å forskuttere en eventuell risiko og kostnad.

– Alt vi står oppi er et nasjonalt anliggende. Hvis vi skal bygge anlegg for fremtiden, finnes det en viss risiko i det. Den risikoen må forskutteres, men hvem skal ta den? Jeg tror ikke vi får industriaktørene til å ta den. Det vil i så fall bidra til sentralisering og at det bygges andre steder der de vet at effektbehovet som trengs i fremtiden kommer.

Alle interessenter må med

Strømnettutvalget skal også se nærmere på tilknytningsplikten, som er nettselskapenes plikt til å tilby alle som ønsker det tilgang til nettet. S-Netts innspill handler blant annet om at det må bli lettere å tilknytte kunder på en samfunnsøkonomisk måte i tiden som kommer.

– I dag er det sånn at de første som melder seg skal ha tilknytning. Det er et godt prinsipp som har fungert så langt, men jeg tror vi kan gjøre det mer sofistikert ved å legge til noen vurderingskriterier, som å vektlegge hva som skal tilknyttes og hvilken betydning det har for utviklingen fremover.

Hvilke konkrete kriterier dette skal være, syns Halle det er vanskelig å sette fingeren på, men mener det er mye verdt at bransjen ser på det sammen med resten av interessentene.

– Her kommer områdeplanen til Statnett inn, som jeg syns er en god idé. Der jobber de med planverk for hvert sitt område. Med utgangspunkt i planene må det også lages en arena for å planlegge både arealbruk, tilknytning, være enda tettere på utviklingen av næringen i områdene. Det vil gi en tryggere framskriving av behov og tilknytning. Jeg tror det er riktig å utrede og se på det, sier Halle.

Trekker i samme retning

Siden høsten i fjor har de 27 aktørene som deltar i utvalgets referansegruppe jobbet med innspillene sine. Så langt er Halles inntrykk at det ikke er store sprik mellom dem.

– Jeg opplever ikke at det er store avvik mellom det nettselskapene og andre interessenter mener. Jeg tror de aller fleste har samme intensjon om å henge med, og kanskje ta føringen, i utviklingen på en så god måte som mulig. Det innebærer en god utvikling av næring, klima og å unngå alt for store miljøinngrep. Det virker som alle ønsker det samme. Nå gjelder det bare å finne gode måter å gjøre det på, og dette er et godt steg i riktig retning, sier han.

Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. juni 2022. Uten stor bekymring for innstillingen, håper S-nett at tiltakene bærer preg av alle innspillene som referansegruppen har kommet med.

– Forventningen min er at tiltakene er konkrete og gjennomførbare, og at de deretter blir brukt og iverksatt. Vi har ikke så god tid. Vi skal ikke sitte flere år og peke på hverandre og krangle om pengene. Vi må bare komme i gang, avslutter Halle.

Distriktsenergi og Strømnettutvalget

Distriktsenergi sitter i utvalgets referansegruppe og har i den anledning opplevd gode og spennende diskusjoner med utvalget selv, og mellom referansegruppens medlemmer. S-netts Kjetil Halle sitter også i referansegruppen og vi har arbeidet tett med Distriktsenergi underveis.

Den 10. mars er det lagt opp til et nytt møte med Strømnettutvalget der det er forventet at utvalget vil prøve noen av sine potensielle innspill med referansegruppen. På de to felles regionmøtene med Energi Norge og Distriktsenergi som er avholdt har Nakstad, leder av Strømnettutvalget, fortalte han at det har kommet inn mange og gode innspill til utvalget. Fra Distriktenergis side ser vi frem til ytterligere dialog og vi er spente på hva utvalget faller ned på av konkrete tiltak.

Strømnettutvalget leverer sin rapport den 14 juni.