None

Innslagspunktet for kravet til det funksjonelle skillet mot 100 000 kunder

av Knut Lockert
14. desember 2022
På Distriktsenergis årsmøte i Kragerø fortalte olje- og energiministeren til jubel i forsamlingen at nå ville regjeringen fremme et forslag for Stortinget om å heve innslagspunktet for kravet til det funksjonelle skillet til 100 000, dsv på tilsvarende nivå som i EU. Nå har dette materialisert seg i en høring, og etter all sannsynlighet et lovvedtak i Stortinget i løpet av våren. Fornuften seirer til slutt.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Fra Distriktsenergis side har vi hele tiden vært klare og tydelige på at kravet til det funksjonelle skillet er fordyrende og byråkratiserende for mindre og mellomstore selskaper.  Det er viktig at selskaper med begrenset antall ansatte kan bruke kompetansen på tvers av selskapene på alle nivåer i organisasjonen, for å redusere kostnadene og for å kunne utnytte den samlede kompetansen i konsernet på best mulig måte.

Vi stiller oss dermed bak forslaget der kravet til det funksjonelle skillet løftes til 100 000 kunder i tråd med det kravet som i dag er i EU. Fra vår side har vi hele tiden stillet oss undrende til at det på dette området har blitt dyttet strengere og mere byråkratiserende krav på mindre og mellomstore selskaper enn hva som har vært tilfelle i EU.  Med denne foreslåtte endringen vil ikke dette være tilfelle lengre. 

En rekke nye regelendringer gjør kravet unødvendig

Vi minner om at det de siste årene er kommet en rekke regelendringer som skal sikre nettselskapets nøytralitet, så som krav til selskapsmessig skille og krav til egne kundelister. Listen over endringer er lang og vist til i høringssvaret. Dessuten er det greit på minne om at det er forbudt med kryssubsidiering. Noen ser ut til å glemme dette.  Konkurransetilsynet for eksempel.  
Derfor bemerkes det at om kravet var tullete før, blir det desto mer meningsløst nå etter at vi har fått skjerpede regler rundt selskapenes nøytralitet på en rekke områder.  Regler vi stiller oss bak i det store og hele.  Det er derfor flott at regjeringen nå avbyråkratiserer bransjen på dette området. 

Regjeringen må ha flertall i stortinget for endringen 

Et krav til et funksjonelt skille har vært oppe i Stortinget ved flere anledninger. Diskusjonene har vært mange og lange og blant annet dreiet seg om antall selskaper, lokal tilhørighet, beredskap og mye mere. Her begrenser vi oss til å nevne SV´s tilnærming, all den stund regjeringen trenger flertall for lovendringen og da i praksis fra SV. I Lars Haltbrekken´s innlegg fra stortingets behandling den 16. mars 2018, der Stortinget diskuterte hvorvidt man burde øke innslagspunktet fra 10 000 kunder til 30 000 kunder, uttalte han blant annet følgende:

«Vi får med dette stoppet en større sentralisering av kraftsektoren enn det man er pålagt fra EU, og mer byråkratisering enn det man er pålagt fra EU. Kraftselskaper med færre enn 30 000 kunder får nå muligheten til å slippe kravet om det funksjonelle skillet. Det vi gjør nå, er å finne praktiske løsninger som fungerer, og som bidrar til lokalt eierskap til infrastruktur, heller enn å ri prinsipper. Det er ingen åpenbar grunn til at norsk lovgivning skal være strengere enn den europeiske, som kun har krav om et skille for selskaper med mer enn 100 000 kunder»

Med denne tilnærmingen fra SV og det vi kjenner til fra SV om dette punktet tidligere, bør det ikke være grunnlag for noe tvil mht at forslaget fra regjeringen om å heve terskelen til 100 000 kunder nå får flertall.  

Funksjonelt skille som virkemiddel for å fremme flere fusjoner blant nettselskapene. 

Det faktum at kravet til det funksjonelle skillet kan være med på å spenne bein på deler av kraftbransjen, synes ikke å være bestridt.  Det synes heller ikke å være bestridt at den underliggende begrunnelsen for å opprettholde et slikt krav, er en viten om at kravene gjør det vanskelig for mindre nettselskaper å drive effektivt, og på den måten tvinge disse inn i folden på større energiverk lokalisert i de store byene i Norge. Fra vår side har det vært underlig å bivåne dette, der enkelte har brukt et byråkratiserende regelverk som verktøy for å dytte nettselskaper ut av virksomhet og inn i større selskaper.  At en har lykkes med dette har vi også fått eksempler på. Den formelle begrunnelsen bak reglene har vært kravet til nøytralitet, mens den reelle begrunnelsen for mange har vært et ønske om færre nettselskaper.  Dette har vi sett i stortingets debatter og i den generelle diskusjonen rundt spørsmålet. 

RME opplyste nylig at det er blitt 54 færre nettselskaper i Norge de siste 10 år og at det per i dag er færre enn 100 nettselskaper. Fra vår side kan vi også bemerke at det er knapt nok et nettselskap som ikke har tatt en strategisk diskusjon i selskapet om veien videre, enten denne diskusjonen endte opp i en konsolidering eller ikke.  Forutsetningene for veien videre er svært forskjellig, og det er viktig at politikere og myndigheter har respekt for at dette er det eierne av selskapene som må avgjøre.  Politikernes oppgave må være å tilrettelegge for effektiv og god drift av selskapene, og ikke gjøre det vanskeligere å drive godt. En endring av grensen til 100 000 kunder er således et godt steg i riktig retning fra regjeringens side.  

Norge får med dette høringsforslaget samme grense for det funksjonelle skillet som i EU, og 
Distriktsenergi støtter forslaget i høringen om hevingen av grensen for kravet til funksjonelt skille fra 10 000 til 100 000 nettkunder.

Det er derfor våre klare oppfordring at lovforslaget vedtas raskt og at en med denne endringen kan anse spørsmålet om hvor mange kunder selskapene skal ha for å være omfattet av det funksjonelle som avgjort en gang for alle. 

Vår høringsuttalelse kan du lese her

Kravet til det funksjonelle skillet betyr:

Energiselskap organiseres ofte som et konsern hvor det både drives nettvirksomhet og annen virksomhet, typisk kraftproduksjon og -omsetning. Funksjonelt skille innebærer at personer i ledelsen i et nettforetak ikke kan delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor konsernet. Det funksjonelle skillet avskjærer også morselskapets adgang til å instruere nettselskap i daglig drift eller ved beslutning som gjelder utbygging eller oppgradering av nett.

14. desember 2022