Budsjettforliket: Vedtar skatteskjerpelser som rammer fornybar energi

(Foto: Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet)

Regjeringen og SV lar de foreslåtte kraftskattene bli stående i budsjettforliket. Med andre ord innføres grunnrenteskatt på vindkraft, mens den økes for vannkraft. På toppen av det hele kommer den midlertidige høyprisavgiften som innføres for begge. I Norge har vi i liten grad priset inn politisk risiko – nå må vi det.

av Redaksjonen

Publisert 30. november 2022

Grunnrenteskatten økes fra 37 til 45 prosent for vannkraft – en økning som vil ha tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2022. Distriktsenergi stiller seg undrende til at regjeringen presser Grunnlovens forbud mot tilbakevirkning til det ytterste i forslaget. For vindkraften innføres en grunnrenteskatt på 40 prosent fra og med 2023. Høyprisbidraget innebærer 90 prosent skatt på kraftinntekter over 70 øre per kilowattime, og vil basere seg på månedspris. Løsningen er midlertidig, og regjeringen har slått fast at høyprisbidraget skal avsluttes innen 2024.

Helt siden skattepakken ble kjent en uke før fremleggelsen av statsbudsjettet i september, har Distriktsenergi vært skeptiske til forslaget. Vi har ved en rekke anledningen løftet fram de negative konsekvensene forslaget vil ha for fornybarnæringen, og ikke minst for det grønne skiftet. Vi mener at det er avgjørende at høyprisbidraget avvikles slik det er lovet for at prosjekter som nå er lagt i skuffen tas fram igjen.

Vi har også vært klare på at denne type skatteoverraskelser ikke hører hjemme i Norge med den uforutsigbarheten dette innebærer. En for stor grad av uforutsigbarhet betyr åpenbart at investorer ikke tør ta sjansen på å investere pengene sine i fornybarnæringen i Norge. Dette er stikk i strid med regjeringens ønske om å øke fornybarandelen i Norge, både for å sikre kraftbalansen, men også for å bidra til det grønne skiftet.