– Når det koker i topplokket, står det grønne skiftet på vakleføtter

Mann som smiler til kamera.
Nå må vi rett og slett puste med magen. Alle sammen. Det som kan være kortsiktige problemer kan gi oss dårlige beslutninger på framtidens utfordringer.

Det å jobbe med energipolitiske og energifaglige utfordringer i dag, er litt som å være på fotballkamp, der tilskuerne har like sterke meninger om det som foregår på fotballbanen som dommeren. Det er vel og bra, men det er ikke sikkert at grunnlaget for de gode beslutningene tas på tribunen når det koker som mest, derfor må man analysere hva som skjedde, se det i en større sammenheng før man foreslår eventuelle regelendringer. Sånn må det være for de som styrer kraftbransjen også.

Erfaringsmessig vet vi at interessen for kraftbransjen er proporsjonal med størrelsen på strømprisene. Historiske høye priser i sør, gir historisk høy interesse fra kundene og landets politikere. Strøm er et nødvendighetsprodukt og det faktum at mange nå vil slite med strømregningen og at markedet ikke leverer som ønskelig gir bransjen mye juling, fortjent eller ikke. Men uansett, de prisene vi opplever nå sør for Dovre. Det er ikke greit. Det er ikke bærekraftig over tid, og det er ikke greit at landet i praksis er delt i to, der deler av landets innbyggere opplever det de definerer som strømkrise, mens landet for øvrig bivåner dette og lurer på hva som foregår sørpå.

Bransjen må peke på de gode løsningene

Vi skal gjennom et grønt skifte og bransjen må være med å peke på de gode løsningene, og politikerne må ta den tiden som trengs for å få et best mulig grunnlag for eventuelle endringer i dagens energipolitikk.

Er utsagn som dette gode tilnærminger til en framtidsrettet energipolitikk?

«Kutt strømkablene til utlandet»
«Innfør makspris på strøm»
«Etabler et Statstrøm»
«Reduser inntektene til nettselskapene når strømprisen er høy»
«Vi har mer enn nok produksjon»
«Hva i all verden skal vi med disse nye batterifabrikkene»

Likevel ligger det forslag i Stortinget i dag som sklir rett inn i denne polemikken. Det bekymrer, det bekymrer at det som kan være kortsiktige problemer kan gi oss dårlige beslutninger på framtidens utfordringer.

Mer produksjon og mer nettkapasitet

I det grønne skifte skal vi ut med fossilt og inn med ren energi. I den anledning er det noen problemstillinger som peker seg ut. Den ene store utfordringen er å skaffe til veie mer kraftproduksjon for å komme den økte etterspørselen i møte, med mindre vi skal komme i en permanent underskuddssituasjon mellom produksjon og forbruk på sikt. Den andre store utfordringen er å skaffe nettkapasitet i tide til nye kunder som trenger tilgang på strøm.

Dette er i seg selv gigantiske energipolitiske problemstillinger som krever kløkt og handling, der argumentasjonen må balanseres mellom mange hensyn. Det trengs tillit til beslutningene og nødvendigheten av disse, for å gjennomføre inngripende tiltak i retning fornybarsamfunnet. Høye strømpriser utfordrer denne tilliten.

Overskuddet borte om fire år?

Dagens kraftoverskudd kan være borte allerede i 2026 og Statnett opplyser at vi trenger opp mot 220 TWh kraftproduksjon inn mot år 2050, mot dagens produksjonskapasitet på ca 150 TWh. Det er mye kraft. Dessuten trenger vi betydelig mer kapasitet i nettet for å imøtekomme det økte forbruket. For det er dessverre ikke slik at når nye kunder med et betydelig behov for tilgang på strøm melder seg, så er det bare å dra fram skjøteledningen. Da må det bygges nett og det tar tid, ofte opp mot 8-10 år og i dag er det for lang tid. Det er bakgrunnen for at det såkalte Nakstadutvalget skal se på hva som kan gjøres for å redusere ledetiden for nettutbygging.

Nå skal det også settes ned en energikommisjon som etter alt å dømme vil se på en rekke energipolitiske utfordringer der en samlet plan for å øke kraftproduksjonen, er varslet som en slik problemstilling, og håper vi, vil de også se på utfordringene med de store prisforskjellene i Norge. Det blir ikke noe grønt skifte uten tilgang på ny produksjon og mer overføringskapasitet. Og vi må fortsette samarbeidet med andre land med utveksling av kraft der ulike energikilder med forskjellige egenskaper fungerer i ett samspill. Da kan vi spare på vannet når det blåser og når solen lyser som best, og er det kull i andre enden av kabelen kan vi selge vannkraften vår, i de timene når forbruket er som høyest.

Strømstøtten løser kortsiktig behov

Regjeringen har på mange måter kvittert ut behovet for å gjøre noe på kort sikt med sin strømstøtteordning. Der gjør de noe med på politisk bestemte avgifter og kommer med konkrete tiltak mot husholdningene for å hjelpe disse ut av en krevende situasjon, denne vinteren. Dette er gode tiltak som betyr noe på kort sikt.

Vil man komme med tiltak som gjør en forskjell på lengre sikt, bør vi evaluerer vinterens erfaringer og vente på de nevnte utvalgs råd og konklusjoner, før det eventuelt foreslås regelendringer av betydning. Da er vinteren litt på avstand, kraftprisene lavere og vi kan diskutere særs viktige problemstillinger for landets fremtid uten at det samtidig koker i topplokket.

Denne kommentaren ble først publisert hos Europower Energi