None
NVE og RME´s hovedkontor i Middelthunsgate    

Inntektsreguleringen roter det til

av Knut Lockert
20. mai 2021
For Distriktsenergis medlemmer og landets nettselskaper for øvrig er det svært viktig at rammereguleringen (DEA-modellen) fungerer godt og at de selskapene som reguleres av denne har tillitt til denne. For Rakkestad Energi´s del må det endringer til for at reguleringen skal fortjene en slik tillitt.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Nå er det ikke å forvente at en regulering som sammenligner effektiviteten blant landets nettselskaper, store som små med alt av forskjellige topografiske og klimatiske utfordringer blir perfekt.  Det er selvfølgelig ikke mulig.  Men den må være så god som mulig for at selskapene skal kunne opprettholde tilliten til reguleringen. I motsatt fall vil ikke reguleringen kunne bestå i sin nåværende form. 

Rakkestad Energi har åpenbart kommet uheldig ut i reguleringen denne gang. Det settes ikke spørsmålstegn med deres bestrebelser etter å drive effektiv og forsvarlig nettdrift hver dag, men modellen gir selskapet rett og slett en uheldig og unødvendig overraskelse, som er få andre til del. 

Rakkestad er et av få selskaper som måles ene og alene mot ett eneste selskap i front. Normalen er å bli målt mot to eller flere selskaper.  Til alt overmål sammenlignes Rakkestad 100% mot Tensio TN.  Ikke noe galt å si om Tensio TN, men der benyttes en aktiveringsgrad på lønns og pensjonskostnader på 70% mot Rakkestads aktiveringsgrad på 23%. 

Uheldig sammenligning

70% aktiveringsgrad er svært uvanlig sammenlignet med andre i bransjen.  Rakkestad med sine 23% i aktiveringsgrad gir store utslag i effektivitetsberegningen av selskapene imellom.  En forskjell som ikke på noen måte henger sammen med hvor effektiv man er og hvordan man driver nettselskapet, men en sammenligning som handler om regnskapsmessig kreativitet. 

Reaksjonen hos daglig leder Thor-Einar Haugom i Rakkestad Energi er da også rimelig klar:

NoneDaglig leder i Rakkestad Energi Thor-Einar Haugom    None

I Rakkestad Energi reagerer vi ganske kraftig på at det er kreativ bokføring som er med å avgjøre hvor effektiv selskapet er sammenlignet med andre. Dessuten slår konsekvensen av å bli målt ene og alene mot ett selskap ekstra ut når den du måler deg imot anvender en aktiveringsgrad på 70% på personal og lønnskostnader, noe som er svært uvanlig i bransjen. Vi håper at RME retter opp i denne åpenbare urimeligheten for Rakkestad energi

avslutter Haugom i dialogen med Distriktsenergi.

Det er ingen innvending mot Tensio TNs valg, men vi mener det er svært urimelig at disse selskapene sammenlignes med slike forskjeller i regnskapsføringen.  Så vidt Distriktsenergi erfarer, er det ingen av de andre frontselskapene som har valgt en slik aktiveringsgrad. Så vidt vi kan se, ser disse selskapenes aktiveringsgrad slik ut, med Elvia på 30 %, Eidefoss på 42 %, Nord-Salten på 25 % og altså Tensio TN på 70 %. 

Hadde Rakkestad Energi blitt sammenlignet med flere selskaper som er normalen, ville effekten av Tensio TN´s valg av aktiveringsgrad blitt redusert for Rakkestad Energi.

Vi kjenner kun til tre andre selskaper som sammenlignes kun med ett annet selskap. Det er Norgesnett med Elvia, Nordkyn med Nord Salten og Lyse med Elvia. Og altså Rakkestad Energi 100 % mot Tensio TN. Tensio TN som i tillegg ligger i en annen del av landet med mange andre typer av utfordringer enn Rakkestad Energi.

Vi mener at dette er mer enn underlig og at dette gir uheldige og urimelige utslag, samtidig som det svekker tillitten til reguleringen.  

Konsekvensen av å bli sammenlignet med kun ett selskap og dette benytter en aktiveringsgrad på 70 % er at dette gir et dårligere resultat for Rakkestad Energi. Våre anslag er at dette reduserer effektiviteten til Rakkestad Energi med et sted mellom 5-10 prosent, hvilket åpenbart gir uttelling i form av lavere avkastning til eier enn de ellers ville blitt til del. 

Konkrete forslag som bør vurderes

Distriktsenergi har derfor spilt inn følgende mulige løsninger til RME som vi ber om blir vurdert; 

1. Det bør være minimum 2 eller flere av de totalt 4 frontselskapene som danner mønsterselskapet.

2. Tensio TN har aktivert ca. 70 % av lønnskostnadene i forhold til normalt 20 – 40 % blant de andre selskapene (også de andre frontselskapene). Tensio TN bør derfor ikke stå alene som mønsterselskap og aller helst ikke være frontselskap i det hele tatt når de har slike store avvik i forhold til normalen i bransjen.

3. Det bør vurderes om endringen i front bør fases gradvis inn over år og ikke fra ett år til ett annet for å motvirke store endringer fra ett år til ett annet.

En riktig regulering kan være avgjørende for ett selskaps overlevelsesevne

Distriktsenergi ser stadig utslag i reguleringen der enkeltselskaper eller grupper av selskaper
kommer dårligere ut enn de fortjener, om sammenligningsgrunnlaget hadde vært bedre.  Det er derfor avgjørende at de utslag som gir slike uheldige virkninger rettes opp. Det handler tross alt om selskapenes effektivitet og derigjennom deres overlevelsesevne over tid. 

20. mai 2021