I Nordland betaler husholdningskundene 253 millioner mer enn landsgjennomsnittet i nettleie i Norge. I Troms og Finnmark 28 millioner, i Møre og Romsdal 52 millioner og i Sogn og Fjordane 43 millioner mer i nettleie enn gjennomsnittsinnbyggeren i Norge. Alle disse tallene er uten avgifter. Dette er mye penger som nettselselskapenes nettkunder kunne brukt på noe annet. Hadde de bodd et annet sted i landet kunne de gjort nettopp det.
Likere nettleie – rett inn i valgkampen?
Likere nettleie har vært gjenstand for diskusjon hos fagetater og hos politikerne i flere år. Stortinget ba regjeringen utrede dette, der svaret fra Olje og energiminister Tina Bru var et bidrag over statsbudsjettet på 20 millioner. Dette kan ikke Stortinget se seg fornøyd med, og vi er overbevist om at dette blir en sak i valgkampen i år. Dette går rett inn i kjernen i distriktspolitikken, der svaret for de som ikke ønsker likere nettleie, er fusjoner og en invitt til å utradere nettselskapene i Distrikts-Norge. Husk at høyere nettleie ikke handler om hvor effektive selskapene er eller om de er i stand til å gjøre jobben sin. Det handler om at man i disse områdene har store geografiske og topografiske utfordringer og færre kunder å fordele regningen på. En omfordeling av inntektene til selskapene vil løse dette på en god måte.
Likere nettleie – god distriktspolitikk
Til tross for at mesteparten av den fornybare energien i Norge produseres i distriktene, må innbyggere og bedrifter i mange distriktskommuner betale mye høyere nettleie enn landsgjennomsnittet. Utfordringen er at den samme geografien og naturen som gjør vannkraft og annen fornybar mulig å produsere, også skaper høye utgifter for bygging og vedlikehold av nett. Det er urimelig at folk som bor i distriktene som produserer den fornybare energien, slik som i Sogn og Fjordane, blir belastet med mye høyere nettleie enn alle andre. Nettleien varierer i dag stort, spennet er mellom 21 øre kWh og 51 øre kWh.
Distriktsenergi foreslår en brukerfinansiert ordning
Nå foreslår Distriktsenergi at det innføres en brukerfinansieringsordning, som også var ett av RME’s (Reguleringsmyndigheten for energi) forslag til departementet for å utjevne nettleien. Det vil si at det er brukerne av nettet som finansierer ordningen, som et alternativ til dagens forslag, der det bevilges penger over statsbudsjettet.
Distriktsenergis forslag vil sikre at ingen betaler mer enn 30 øre pr kWh. Det vil bety svært mye for de som bor i distriktene og betaler svært høy nettleie i dag, men lite for de mange som bor i byer med lav nettleie. Med vårt forslag vil landets husholdningskunder finansiere ordningen gjennom å betale ca. 180 kroner i året over nettleien. Dette vil være nok til å finansiere en ordning som vil sikre en reell utjevning av nettleien i Norge.
Nettselskapene krever inn om lag 17,5 milliarder eksklusivt Statnetts kostnader til transmisjonstariffen i året – og gapet som må tettes for å sikre likere nettleie er 700 millioner kroner. En brukerfinansiert ordning slik som Distriktsenergi foreslår vil skape en mekanisme for å sikre lik nettleie i hele landet, over tid.
All erfaring med ulikhet skapt av strukturelle drivere – slik som kostnader drevet av geografi - er at mottiltakene også må være systematiske. Bevilgninger alene viser seg å over tid ofte bli for lite. Det trengs en mekanisme som hele veien motvirker større forskjeller. En brukerfinansiert modell finansiert av landets nettkunder vil være et slikt tiltak.
Nå må politikerne se sin besøkelsestid og især bør politikerne i fylkene Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark og Sogn og Fjordane følge med i timen.
