None

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ser på konkurransen mellom nettselskapene på nytt

av Knut Lockert
21. april 2020
Det er RME som bestemmer hvor mye et nettselskap kan ta inn over nettleien av kundene. Det skjer ved at de fastsetter størrelsen på den såkalte inntektsrammen. For å unngå overprising fra nettselskapene som driver et naturlig monopol, settes selskapene opp imot hverandre i en form for «effektivitetskonkurranse». Det skal lønne seg å drive smart og billig. Heldigvis. Nå skal modellen for reguleringen av selskapene ses på igjen.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

RME har invitert Distriktsenergi, de andre bransjeorganisasjonene og en rekke nettselskaper med i det arbeidet. Litt lenger ned i artikkelen kan du lese hva Distriktsenergi mener bør ligge til grunn i den nye modellen.

Jo mer effektivt et selskap er, desto større blir avkastningen til de kommunale, fylkeskommunale og statlige eierne. Det er også slik at nettleien i sum blir lavere for kundene dersom nettselskapene drives så effektivt som mulig, og finner smarte løsninger som gjør at kostnadene kan holdes på et forsvarlig, og lavest mulig nivå. I den anledning er det imidlertid verdt å minne om at de store forskjellene i nettleien i Norge først og fremst handler om antallet kunder å fordele regningen på og geografiske og topografiske forhold.

Inntektsreguleringen videreutvikles hele tiden

Alle ønsker gode og effektive selskaper. Den såkalte DEA-modellen som måler effektiviteten mellom selskapene skal nå evalueres. Tanken bak DEA-modellen er at selskapene skal ha insentiver til å drive så effektivt som mulig selv om de har monopol.

Noe av det som er gjenstand for diskusjon er antall oppgaver å sammenligne selskapene med og hvilke disse skal være. I dag er det slik at DEA-modellen baserer seg blant annet på oppgavene, antall kunder, kilometer høyspentlinjer og nettstasjoner, og et antall ulike rammevilkår som skog, øyer og frost. Inntektsrammemodellen har blitt justert og videreutviklet flere ganger opp gjennom årene og har gradvis fått mer og mer oppmerksomhet fra nettselskapene da både avkastning og verdiene på selskapene blir påvirket av resultatene fra inntektsrammemodellen. Nå er vi i gang igjen.

Elektrifisering og teknologisk utvikling påvirker modellen

Lading av elferger, landstrøm til skip og hurtigladestasjoner gjør at nettselskapene nå står i nye framtidsrettede oppgaver, som modellen ikke har tatt tilstrekkelig høyde for. Dette må ses på. Utbygging av fornybar kraft krever også utvikling av infrastrukturen for nett. I de senere årene er det blitt mer og mer vanlig å bygge 400 V nett istedenfor 230 V nett. Det er stort sett bare Norge og Albania som har et 230 V-system. De som velger å bygge 400 V anlegg ser at dette er negativt påvirket i inntektsrammemodellen i dag. Det må ses på i modellen for vi kan ikke ha en regulering som trekker i retning at det ikke lønner seg å investere i 400 V da dette representerer en ønsket framtid.

Hva er det RME og selskapene mener som bør forbedres?

RME arbeider med å utvikle en modell som skal se på effektuttak hos kundene i forhold til linjelengde. Dersom denne modellen viser seg lovende, kan antall nettstasjoner og lengde høyspent bli byttet ut med en ny variabel knyttet til effekt og distanse.

RME arbeider videre med å justere på modellens rammevilkår (som korrigeres for i trinn 2 av 3 trinn):

  • I dag telles antall øyer slik at kun de som er 1 km fra land blir godtatt. Dette mener mange slår uheldig ut da det er omtrent like dyrt med en øy som er 900 meter unna land. Kan det være en ide at alle øyer som krever at man må i båt telles med?
  • Småkraftverk blir også kun registrert opp til 10 MW. Det er ikke tvil om at et kraftverk på 11 MW gir like store utfordringer som et på 10 MW, dette bør sees på.
  • Nettselskapene i Nord- Norge har i snitt falt noe tilbake de senere år, hva skyldes det? Er det vær og klima eller er det modellen?
  • Distriktsenergi har også tatt opp urettferdigheten med force majeure-tilfeller der årsaker til feil utenfor nettselskapenes kontroll ikke blir hensyntatt i modellen.
  • Det har også blitt nevnt utfordringer knyttet til skog, kabelgrøfter, tele, ekstremvær og reinsdyrkalving som problemstillinger som skiller selskapene, det må ses på.

RME legger til grunn at arbeidet blir ferdig en gang i 2021

RME har invitert Distriktsenergi og de andre bransjeorganisasjonene samt en rekke nettselskaper med i det pågående arbeidet. Sånn skal det være, og for Distriktsenergis del vil vi følge arbeide med lupe, da det er avgjørende at rammevilkårene som ligger til grunn for måling av effektiviteten mellom selskapene er riktige og rettferdige. Tilliten til hele monopolreguleringen av bransjen står og faller på dette. Vi kan ikke tillate at noen selskaper eller grupper av selskaper favoriseres på bekostning av andre.

RME håper at arbeidet skal ende i en høring en gang i 2021.

21. april 2020