Distriktsenergi-TV

Statnett og nettselskapene er i en enorm omstilling - vi må digitalisere og markedsrette nettet

- Fremtiden er elektrisk. Vi kommer til å bruke mye mer strøm og denne vil komme i form av variabel vindkraft som må balanseres med import fra utenlandskablene og egen vannkraft. Vi trenger derfor et robust nett som er smart og som gir korrekte prissignaler til strømkundene.

Det sier konsernsjefen i Statnett, Auke Lont til distriktsenergi.no. Vi snakket med Statnettsjefen etter han hadde levert sin inspirerende presentasjon på Distriktenergis årskonferanse. 

Viktig samarbeidspartner 

- Dette er tiende året på rad hvor du kommer på årskonferansen til Distriktsenergi. Hva er det som gjør at en konsernsjef med en så tett agenda kan prioritere dette hvert år?

- “It goes without saying”, vil jeg si. Hele bransjen er i en enorm omstilling, den må løftes av alle – av sentralnettet og av nettselskapene rundt omkring i landet. Og da er Distriktsenergi en helt naturlig samarbeidspartner som jeg vil bruke tid på. Det har jeg gjort hvert eneste år siden jeg gikk på som konsernsjef, og jeg har tenkt til å fortsette med det. 

- Du holdt et veldig spennende foredrag om full-elektrifiseringen av Norge. Etter din mening, hva må til for at det skal kunne skje?

- Det er viktig at vi har et sterkt nett, det må ligge i bunn. Det er ryggraden i omstillingen av energisystemet. Strømmen skal alltid være der når vi trenger det. Det forutsetter at vi har en infrastruktur i bunn som er solid og som står seg. Så et sterkt nett er viktig og det jobber vi med. Og det jobber dere i Distriktsenergi veldig mye med, sier han. 

Fort kort tid siden la Statnett og Auke Lont fram rapporten:  «Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm». Rapporten slår fast at halvparten av energibruken i Norge allerede er elektrisk. Men skal vi klare å erstatte store deler av dagens fossile energibruk vil det kreve at Norge produserer om lag 40 TWh i fornybar energi innen 2040. Lont forteller at dette økt forbruk og endrede forbruksvaner kommer til å skape utfordringer for nettkapasiteten. 

Et mer komplekst energisystem

- Det er store endringer på gang. Vi kommer til å bruke mye mer strøm og det kommer inn mer variabel kraft i form av vindkraft; vi får flere utenlandskabler og ikke minst endrer forbruket seg fortere enn før. Alt dette innebærer at vi beveger oss mot et kraftsystem som blir mere komplekst og som gjør det mer krevende og håndtere balansen i systemet i form av etterspurt og tilgjengelig kraft, sier Lont. 

Les også: Norge kan helelektrifiseres, men vi har dårlig tid

- Det tredje er at vi må bruke markedet der hvor vi kan. Den enkle forklaringen på det er at hvis du ikke helt vet hva ting koster kan ikke aktørene – strømprodusentene, vi i Statnett nettselskapene og strømkundene - ta de riktige beslutningene. Da får vi i stedet suboptimale beslutninger, som koster veldig mye mer, enn om alle aktørene får riktige prissignaler, forteller Statnettsjefen. 

- Så det å ha markeder som fungerer, kall det gjerne bedre markeder, er helt sentralt i en omstilling som blir så stor som den vi står foran. Vi trenger hjelp av markedet. Her er et helt banalt eksempel: Det er fortsatt ikke slik at det vi liker minst får mest skatt. Karbon er problemet, men vi har ikke en ordentlig karbonskatt i verden. Derfor tilpasser ikke folk seg optimalt, og vi får for store utslipp. Så den tredje bærebjelken i omstillingen mot et elektrisk samfunn er å ha markeder som fungerer, og som gir aktørene riktige prissignaler. 

- Jeg kan gi et annet eksempel: Det er ikke like mye nettetkapasitet alle steder. Når det for eksempel skal bygges et datasenter er det smart å etablere det der det er tilstrekkelig nettkapasitet. Den type signaler må vi kunne gi til eierne av datasenteret, og vi må gi det i form av prisen på nettleien. Hvis de bare kan plugge seg inn i en transformatorkiosk sånn uten videre, må nettselskapene investere unødig mye i nettet. Så det å kunne gi prissignaler til kundene er ekstremt viktig for å få til en effektiv omstilling, avslutter Auke Lont. 

25. juni 2019