Distriktsenergi-TV
Direktør for reguleringsmyndigheten for energi i NVE, Ove Flataker vil premiere nettselskapene som er effektive i enda større grad enn i dag, men sier at det er opp til nettselskapene selv å finne ut om de vil fusjonere.    

NVE-direktør Ove Flataker: -Det er opp til nettselskapene å beslutte fusjoner

Dagens Næringsliv hevdet at den NVE-bestilte Thema-rapporten konkluderte med at man kan spare 2,6 milliarder årlig ved å halvere antall nettselskaper fra 124 til 68. - Etter sterkt påtrykk fra Distriktsenergi har avisen innrømmet at den tok kraftig feil. 2,6 milliarder ble til 0.6 milliarder, sier daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert.

I en oppsiktsvekkende dementi skriver avisen: "DN skrev i en tidligere versjon av denne artikkelen at en NVE-rapport viser at «norske strømkunder kunne spare 2,6 milliarder kroner i året hvis antall nettselskaper ble bortimot halvert».  DN-Anslaget på 2,6 milliarder kroner inkluderer også gevinster fra digitalisering". 

Har glemt verdiskapningen i distriktene 

– På godt norsk betyr dette at 2,6 milliarder i innsparinger er blitt til 0,6 milliarder kroner, og da er ikke engang engangskostnader ved fusjonene tatt inn i regnestykket. Heller ikke gevinstene ved å ha et selskap lokalisert i lokalsamfunnet er tatt med i beregningene. Distriktsenergi har dokumentert at distriktsenergiverkene bidrar med 8 milliarder til lokalsamfunnet hvert år, sier Lockert.

Du kan lese hele Thema-rapporten her og vårt tilsvar til DN her.  

Når det gjelder selve rapporten er den grei nok, men vi kunne ha ønsket oss at fusjonskostnader og de positive ringvirkningene som lokale energiverk representerer også var en del av regnstykket forteller Lockert. 

Lite å hente på fusjoner

Han stiller seg også undrende til at rapporten heller ikke reflekterer over at effekten på 0,6 milliarder i besparelser har liten effekt på nettkundenes nettleie.  

– En isolert fusjonsbesparelse på 0,6 milliarder utgjør ca. 0,65 øre/kWh i reduksjon i kundens nettleie. For å sette dette i perspektiv utgjør Statnetts økning i tariffen i år samme beløp, og Elavgiften utgjør 15,83 øre/kWh i 2019, hvilket gir 14 milliarder i årlige inntekter til staten, sier Lockert.

Det er direktør for reguleringsmyndighet for energi i NVE Ove Flataker som bestilte Thema-rapporten. 

-Er det slik at NVE ønsker flere fusjoner blant nettselskapene?

-Vi i NVE mener at det er opp til eierne og selskapene å beslutte fusjon eller ikke. Det er de som sitter med beslutningsmakten. Men vi ser at det er skalafordeler og noe av det kan oppnås gjennom samarbeide, men ikke alt. Og da er det vår rolle som vi har gjort gjennom Thema- rapporten og peke på potensialet. Så vil vår regulering bygge opp under og premiere de som er effektive i enda større grad enn det som skjer i dag. 

Du kan se hele intervjuet med Flataker her

-Noen vil hevde at det du her forfekter er en endring i det politiske synet til NVE der man tidligere har vært mer nøytral til fusjoner men at dere nå har et langt mer positivt syn på fusjoner. Er det en riktig tolkning?

-Vårt utgangspunkt er energilovens formålsbestemmelse om at vi skal ha et samfunnsmessig rasjonelt kraftsystem. Vår regulering dekker mange ting alt fra hvordan markedet skal designes og hvordan nettet skal prises til hvilke incentiver vi skal gi til nettselskapene når det gjelder effektivitet. 

Lokal verdiskapning på 8 milliarder

-Distriktsenergi har beregnet at den lokale verdiskapningen til de lokale distriktsverkene er 8 milliarder kroner hvert år – i form av arbeidsplasser, overskudd til kommunene og kjøp av tjenester i lokaldistriktet. Vil ikke fusjoner kunne ødelegge denne lokale verdiskapningen?

-Jeg tror at man må se på litt lengre sikt. Her ligger det mange muligheter når man skal elektrifisere mer av det norske samfunnet, ikke minst transportsektoren. Det krever en ny form for kompetanse. Her kan aktørene finne frem til måter å gjøre dette på slik at det ikke bare blir en ansamling av arbeidsplasser på ett sted. 

-I Thema-rapporten står det også veldig tydelig at det er de små og mellomstore nettselskapene som er de billigste nettselskapene. 7 av de 10 billigste nettselskapene i Norge er små og mellomstore. De fire billigste nettselskapene er alle små og mellomstore nettselskaper. Hvordan harmonerer det med konklusjonen i rapporten? Hvorfor må små og billige nettselskaper bli slått sammen?

I de rapportene som vi lager selv hvert år med grunnlag i data som vi samler inn for å bestemme inntektsrammen, så ser vi to ting. Det ene er at blant de små selskapene er det både effektive selskaper og lite effektive selskaper. Det andre vi ser er at i snitt så er de store selskapene mer effektive enn de små selskapene. Den andre delen av svaret er at Thema-rapporten  legger grunn at det er de lite effektive selskapene som blir fusjonert med naboselskapet. Slik sett kan det godt hende at de effektive små selskapene ikke blir fusjonert. 

Spår færre nettselskaper

-Om vi ser 10-15 år frem i tid hvor mange nettselskaper tror du vi har da i Norge?

Det har jeg ikke noe syn på, men at det blir en del færre enn 120 det tror jeg det blir og det tror jeg det også bør bli.

-Hva er grunnen til at det etter din mening kommer til å bli færre nettselskaper?

-Dels er det stordriftsfordeler med nettdriften og hvis vi skal få til elektrifisering av transportsektoren og mer fornybar energi som er koplet lavt til nettet blir det mer krevende å drifte nettet. Da trengs det mer kompetanse. Det blir lettere å få til hvis selskapet er av en viss størrelse, sier Flataker. 

21. mars 2019