None
Leder i Bredbåndsutvalget til Distriktsenerg og KS bedrift Morten Braarud.    
Politikk

Samferdselsministeren slakter kommunenes nett-utbygging: – De må skjerpe seg

av Redaksjonen
30. august 2018
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier at regjeringen vil vurdere «mer aggressive virkemidler» hvis kommunene ikke innfører reglene for billigere internett-utbygging. - Om det ikke raskt blir en tydelig forbedring må regjeringen komme med sterkere virkemidler, sier Morten Braarud. Han leder det felles Bredbåndsutvalget til Distriktsenergi og KS bedrift.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Ved nyttår ble det innført en ny forskrift for hvordan bredbånd skulle bygges ut – i hele landet. Målet var å gjøre det både enklere og billigere å få raskere fiber-bredbånd.

I en fersk undersøkelse fra IKT Norge, med hundre norske kommuner, svarte imidlertid hele 44 at de ikke har innført de nye reglene. 100 norske kommuner svarte anonymt på en undersøkelse fra IKT Norge. 44 svarte at de ikke har innført de nye reglene. 18 sier at de har startet.  Og kun 13 sier de faktisk har innført dem.

Regjeringen advarer om at de snart må bruke «mer aggressive virkemidler».

– Relativt få av kommunene har faktisk satt seg ned og gjort det vi har bedt dem om. De må skjerpe seg, for dette har vi snakket om i mange år, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til VG.

– Vi startet med den snille metoden, at hvis dere tilpasser dere og gjør dette på eget initiativ, så trenger ikke vi å komme med statlige virkemidler. Når de nå ikke leverte på det, kom vi med forskriften, sier samferdselsministeren. Og når det nå fortsatt er litt sirup, må vi begynne å diskutere om vi har mer aggressive virkemidler vi må ta i bruk, advarer samferdselsministeren ifølge VG.

Kritisk til kommunene

Fortsatt er det mange husstander som ikke har tilgang til fibernettverk fordi selskapene mener det blir for dyrt å bygge ut. De kundene kan få tilbud om vanlig bredbånd, som ikke er like raskt. Eller kan ende opp med 4G-nett.  I 2018 kuttet regjeringen i bevilgningene til utbygging på steder hvor det ikke er kommersiell lønnsomt med flere titalls millioner. Til stor kritikk fra opposisjonen.

– Alle snakker om at vi må få bedre fiberdekning i distriktene, men hovedkostnaden med fiberutbygging er gravekostnader. Selve gravingen kan gjerne ta 80 prosent av budsjettet, sier Morten Braarud som leder det felles Bredbåndsutvalget til Distriktsenergi og KS bedrift.

– Hensikten med å få den nye graveforskriften, på plass var og er behovet for forutsigbarhet for utbygger hva gjelder kostnader, standardiserte og forenklede prosedyrer og rutiner. Nå er forskriften for kort tid siden på plass. Da er det forstemmende å oppleve at majoriteten av kommunene ikke tar dette på alvor. Mange later tilsynelatende som om de knapt vet hva dette dreier seg om. Dette til tross for all informasjon som underveis har tilflytt kommunene gjennom høringer, informasjonsarbeid, samt det faktum at instruksen/loven er vedtatt på Stortinget og sendt samtlige av landets kommuner, sier Morten Braarud.

Slappe holdninger i kommunene

-At det tar tid fra en lov er vedtatt til den fungerer i praksis i det daglige arbeid, er normalt og forståelig. Men at det er så slappe holdninger, er ikke akseptabelt. Vi skal være forsiktig med å dra alle over en kam, men alt tyder på at de fleste kommuner ikke tar det på alvor. Når vi i tillegg vet at svært mange av kommunene i distriktene også er eiere av lokale bredbåndselskaper, så blir det jo for dumt at manglende forståelse for betydningen av å implementere loven lokalt blir hemsko for videre bredbåndsdekning, sier han.  

-Om det ikke raskt blir en tydelig forbedring er vi helt enige med Samferdselsministeren at det må skarpe skyts til fra våre myndigheter. Det må få konsekvenser. Nettutbyggere på sin side må også aktivt bidra til å orientere kommunene om at loven nå faktisk finnes og utfordre dem på hva de må forholde seg til. Det er jo også et verktøy for kommunen som gjør det enklere å drive saksbehandling, kjente og forutsigbare standarder og betingelser. Altså en vinn – vinn  situasjon for veieier, utbygger og til syvende og sist, kundene som fortsatt venter på høyhastighets bredbånd, sier Braarud

Har regler som gjør det dyrere

De nye reglene, «graveforskriften», setter noen faste regler for graving når fiber skal bygges ut. IKT Norge påpeker i følge VG at kommuner over hele landet har helt forskjellige regler – og at noen av dem gjør det dyrere å bygge ut fiber.

– For eksempel et krav om at hvis du skal grave langs veien, må du asfaltere en hel veibane. Noe som i realiteten gjør det så dyrt at du ikke får bygd ut fiber, sier Torgeir Waterhouse i IKT Norge. Eller at kommunen krever at du må grave så dypt at det blir dyrere. Eller at det er avgifter for å grave. Regjeringen har satt noen regler for hele landet – men har forskriften egentlig blitt innført?

– Det er både problematisk og bekymringsfullt at en så liten andel av norske kommuner følger opp vedtatte lover og forskrifter, sier Torgeir Waterhouse i IKT Norge.

Ville få ned gravekostnadene

Solvik-Olsen sier gravereglene ble innført for å få ned kostnadene for de kommersielle aktørene

– Og da kan det ikke være slik at alle sitter i hver sin kommune og tenker «dette regelverket passer oss veldig godt», når det gjør at Telenor, Telia og alle de andre sine kostnader blir skyhøye. Da hjelper det heller ikke at de hele tiden kommer og sier at staten må komme med mer penger. For det er stort sett det leserbrevene lokalt handler om, sier samferdselsministeren.

-Arbeidet med å få frem en omforent og balansert graveforskrift for telekabler har det pågått i mer enn 10 år. Bransjeorganisasjoner som eksempelvis IKT Norge, Norsk Fiberforening, Distriktsenergi og KS Bedrift for å nevne noen har gjennom årene nedlagt et betydelig arbeid med temaet. Temaet berører mange ulike aktører som eksempelvis kommuner og fylkeskommuner som innehar roller som grunn- og veieier. Kommunene har også ofte eierrolle i mange energiverk som igjen eier bredbåndselskaper, sier Braarud.

30. august 2018