Distriktsenergi-TV
Årskonferanse

Sommerintervjuet med Per Sanderud, Vassdrags- og energidirektør

I dag er det mange som betaler for lite for strømmen siden de har et forbruk og et forbruksmønster som gjør at andre betaler for deres strømbruk. Det kommer vi til å endre med å innføre effektprising. Det forteller Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

Distriktsenergi.no fikk et sommerintervju med Per Sanderud på oppløpssiden av hans syv års lange karriere som Vassdrags- og energidirektør. Til høsten blir han Norges styremedlem i Den europeiske utviklingsbanken (EBRD).   

I dette intervjuet forteller han om hvordan Norge skal løse sine energiutfordringer og om veien mot et fosilfritt samfunn. 

-Nordmenn er allerede verdensmestere i å bruke strøm. Nå skal hele transportsektoren elektrifiseres. Har vi nok strøm?  

-Vi klarer å produsere nok strøm til forbruket som kommer. Utfordringen kommer til å bli at vi bruker mye strøm samtidig, og for å få strømmen levert, så vil det koste mye. Vi må lage smarte løsninger som gjør at strømmen kommer til alle som ønsker det på en billigst mulig måte, sier Sanderud. 

-Behovet for økt nettkapasitet møtes i dag hovedsakelig ved å bygge ut nettet, selv om kapasiteten kun er anstrengt i et fåtall timer i løpet av året eller noen timer i døgnet. Dette er dyrt. Alternativt kan dette håndteres via reduksjon av forbruk i disse timene, sier Sanderud. Han forteller at NVE mener at markedsmekanismen og effektprising skal kunne bidra til å håndtere kapasitetsbegrensningene i nettet.

Smart strøm – smartere forbrukere

Sanderud mener at ny teknologi og nye markedsløsninger kan gi grunnlag for en mer aktiv deltakelse og bedre innsikt i eget forbruk.  Han forteller at økende bruk av effektkrevende apparater som elbiler gjør at forbrukere krever mer effekt fra nettet enn før. Samtidig skjer en økende andel av kraftproduksjonen med fornybare teknologier som sol og vind men som ikke kan styres eller lagres etter behovet for kraft. Denne utviklingen øker behovet for fleksibilitet og kan gi knapphet på overføringskapasitet i distribusjonsnettet, sier han. 

-Hvordan skal vi unngå at alle skal lade bilen sin og sette på kokeplatene samtidig når de kommer hjem fra jobb?

-Vi tror at det vi har foreslått med effekttariffer er en av flere virkemidler som skal få dette til. Effektprising vil gjøre at gjennomsnittskostnadene for nordmenn vil være lavere enn den ellers ville vært og derfor bør vi gå inn for effektprising. 

-Så for noen blir det dyrere nettleie og for andre blir nettleien billigere siden de tilpasser strømforbruket på en smart måte?

 -Ja, det er noen som i dag betaler for lite, siden de har et forbruk og et forbruksmønster som gjør at andre betaler for deres strømbruk. Det kommer vi til å endre med å innføre effektprising. 

Tilpasse forbruket til produksjonen

-Før tilpasset vi produksjon til forbruket, nå må vi også tilpasse forbruk til produksjon, forteller Per Sanderud. Han sier at informasjon og tilbakemelding om faktisk elektrisitetsbruk og kostnader vil gjøre forbrukere mer bevisste på sitt eget forbruk og dermed motivere til å spare når strømmen er dyr og å bruke strøm når den er billig. Med AMS-målerne som nå blir installert i alle husstander innen utgangen av 2018 kan forbrukere ta i bruk ulike typer applikasjoner som som visualiserer og styrer elektrisitetsforbruket i sanntid. 

10 prosent fra vindkraft  

-Norge er heldig som har mye vannkraft. Nå kommer vindkraft, og ikke minst havvindkraft?

-Vi bygger veldig mye vindkraft for øyeblikket. Snart vil denne vindkraften utgjøre 10 prosent av kraftproduksjonen. Det er veldig bra at vi har vindressursene. Det blåser dobbelt så mye i Norge som i for eksempel Tyskland, som også satser på vindkraft. Om vi skal øke produksjonen av vindkraft ytterligere blir en avveining samfunnet må gjøre opp imot de store naturinngrepene som vindparker medfører. Men Norge får mye vindkraft i årene som kommer og Europa tørster etter mer fornybar energi slik at vi får redusert klimatrykket fra kullkraftverkene, sier Sanderud. 

Energi-Norge i 2028

-Nå gir du deg etter syv gode år som vassdrags- og energidirektør, og blir Norges styremedlem i Den europeiske utviklingsbanken (EBRD). Hvis du kunne sette deg i en tidsmaskin og landet i 2028, hvilke endringer er det du vil se da?

-Jeg tror man skal være litt forsiktig med å tegne bilder av hva som skjer i 2028. Verden en under endring. Men jeg tror vi har et mer fornybart samfunn og et lavutslippssamfunn. Vi har utrolig gode teknologer som klarer å håndtere de store utfordringene, så jeg tror vi lever i et godt fosilfritt samfunn i 2028. Jeg vil i hvert fall håpe det, sier Per Sanderud. 

Likere nettleie er uavklart 

-Et siste spørsmål. Stortingsflertallet har sagt ja til lik eller likere nettleie. Er du for eller imot likere nettleie?

-Stortinget har ikke sagt ja. Noen partier er for og noen er imot. Dette er så langt ikke satt på spissen og votert over. Jeg er for et system som gjør at vi kan ha stor tung lokal beslutningsmyndighet og som gjør at vi får et motiv til at vi ikke får et dyrere strømnett enn nødvendig, men et forsyningssikkert og miljøvennlig strømnett. Da må man være veldig bevisst på hvordan man utformer dette, og forslaget til Distriktsenergi er nok ikke det beste, sier Per Sanderud. 

20. juni 2018