None
Tormod Stene, leder i Nettariffutvalget.    
Nyheter

Strømkundene betaler for mye i avgifter til staten

av Redaksjonen
26. februar 2018
En effektiv utnyttelse av nettet, begrenset økninger i nettleie og en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom kunder i distrikt og by, som bidrar til lokal næringsutvikling og et levende lokalsamfunn er de viktigste sakene som Nettariffutvalget jobber med.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Nettariffutvalget

Leder:
Tormod Stene, Nordmøre Energiverk AS

Medlemmer:
Wiggo Knutsen, Ballangen Energi AS
Pål Rønning, Flesberg Elektrisitetsverk AS
Kjell Are Johansen, Andøy energi AS
Ingve Vold, Jæren
Tony Molund, Hålogaland kraft
Asle Strand, KS Bedrift Energi
Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift Energi
Knut Lockert, Distriktsenergi
Anna Ljunggren, KS Bedrift Energi 
Arvid Bekjorden, Distriktsenergi (sekretær)

Det sier Tormod Stene som er leder i Nettariffutvalget. Til daglig er han leder av nettvirksomheten i Nordmøre Energiverk AS. 

Det er i hovedsak tre parter som finansierer strømnettet i Norge. Forbrukerne er den klart største betaleren, mens produsenter og kraftkrevende industri betaler en mindre del av utgiftene til strømnettet. 

- Forbrukerne betaler stadig mer i nettleie. Et sted mellom og 50 og 60 prosent av det kundene betaler i nettleie er nå skatter og avgifter som går til staten. Det mener vi er for høyt. De siste årene har vært en for stor vekst i offentlig avgifter og disse øker mer enn de reelle kostnadene til å forbedre nettet, sier Stene. Han minner også om at vel 50 % av nettleien er offentlige avgifter og det er i hvert fall i høyeste laget.

Effekttariffer for alle

De neste 10 årene forventer vi at det skal investeres over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Distriktsenergi sin analyse viser at om lag en tredjedel av disse investeringene vil skje i distribusjonsnettet med 42 milliarder kroner. 

- Vi er bekymret for de store investeringsbehovene kommer til å øke nettleien ytterligere. Vi mener derfor at det er klokt som NVE nå foreslår at det innføres effekttariffer for alle. Det vil kunne øke kunders bevissthet og bremse noe av investeringsbehovene, mener Stene. 

Hvem vil bli taperne og vinnere når effekttariffer innføres?

- NVE foreslår at strømkundene skal ha nettleieabonnement som er tilpasset hvor mye strøm de vil bruke på én gang, såkalt abonnert effekt. Holder man seg innenfor avtalt effektbruk, er det penger å spare. I motsatt fall blir det dyrere. Kunder som ikke tilpasser seg for å begrense effekttoppene vil bli taperne, sier Stene som legger til:

- Dette vil gi kundene ett vennlig dytt i retning av å redusere effektuttaket i de timene som strømnettet er mest belastet. 

70-80 prosent av strømmen hos privatpersoner går til å varme opp huset. - Mange kunder kommer nok til å kjøpe inn styringssystemer for å kutte forbruket når det trengs til varmtvannsbereder, gulvvarme, lading av elbil og lignende. Etter hvert som batteriteknologien blir billigere og mer effektiv kommer også flere til å anskaffe seg batterier for å lagre strøm i perioder av døgnet når det er billig. Ikke minst for de som installerer solcellepanel på taket vil dette kunne bli en smart løsning. Gradvis kommer alle strømkunder til å bo i smarthus, mener Stene.

Billigere strøm i storbyene enn i distriktene

Nettleien for strøm er gjennomgående dyrere i distriktene enn i byene. Og mange steder er nettleien betydelig høyere enn byene. - Store forskjeller i nettleien mellom ulike nettselskap skyldes som regel ulike topografiske og klimatiske forhold. Som regel vil det koste mer å forsyne et område med spredt bebyggelse enn et tettbygd område, sier Stene. 

Stene peker på at Sogn og Fjordane som et fylke med høy nettleie. - Det er underlig og svært urimelig at når man for eksempel bor i Sogn- og Fjordane og ser at kraftproduksjonen går for fullt og fossene flommer over, samtidig vet man at landets dyreste nettleie finnes i nettopp dette området. De har jo mer enn kraft nok og det er kort vei å transportere denne til husveggen.  Likevel betaler de mest i transportkostnader. Samtidig sitter man i Oslo nesten uten å produsere kraft og med lange avstander til produksjonskilden, med den billigste tilgangen på strømmen, sier Stene. 

Han mener det er et paradoks at der strømmen produseres så er den dyrest å bruke. 

- Nettkostnadene er lave i sterkt befolkede områder hvor mange deler på kostnader til master og kraftledninger. Vi i Distriktsenergi jobber for at det skal bli likere nettleie i Norge – uansett hvor man bor og hvem som eier nettet. Fordi folk flest bor i Oslo og Akershus, betyr likere nettleie for alle at prisen går litt opp for kunden her, mens den i snitt går betydelig ned i Distrikts-Norge, sier Stene. 

Han legger til at det også er flertall på Stortinget for å gjennomføre en nettutjevning dersom partiene følger opp sine landsmøtevedtak.

Ferjerevolusjonen er i gang

Stene kommer fra ett ferjetett fylke. En oversikt fra Statens vegvesen viser at i overkant av 50 bilferjer med batteripakker vil være i drift i løpet av 2020. Blant annet er det slik at samtlige ferjer i de nye kontraktene til Hordaland fylkeskommune, vil ha batteripakker. Også i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland er det inngått lignende kontrakter, som involverer både fylker og Statens vegvesen.

- Innføring av batteriløsninger og lavutslippsteknologi for ferjesektoren, ser så langt ut til å kunne bli et lite eventyr for Norge og en stor seier for klima- og miljøarbeidet. Elektrifiseringen av transportsektoren stiller nye krav til oss i energibransjen, elektriske ferger og landstrøm til skip krever nye nettinvesteringer i tillegg til oppgraderingene som allerede er planlagt. Vi er godt rustet for å redusere klimagassutslippene fra transport, noe som er viktig for å nå Norges klimamål. Det vil likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger og landstrøm til skip, sier Stene. 

Faktaboks: Dette er nettleie

Nettleie betaler strømkundene for å være tilknyttet strømnettet og få levert strømmen fra produksjonsstedet og hjem til seg. Nettleien går til å dekke kostnadene ved en stabil og sikker strømforsyning. Disse kostnadene er hovedsakelig knyttet til investeringer, vedlikehold og vaktberedskap. I tillegg til nettleie kommer offentlige avgifter som merverdiavgift og forbruksavgift til staten.

Når et nettselskap skal knytte nye kunder til strømnettet, eller når kunder ønsker økt uttak, så er det ofte nødvendig å bygge ut eller forsterke strømnettet. Kostnadene for slike nødvendige tiltak må betales av den som utløser tiltaket, og dette kalles anleggsbidrag.

26. februar 2018